menu
Annonse

Slik finner du ut hvilke farger som er varme eller kalde

Et triks for å skape en levende og god fargepalett, er å spille på kontrasten mellom varme og kalde farger. Men hvilke farger er varme og hvilke er kalde? Vi har spurt Kine Angelo, interiørarkitekt og fargeforsker ved NTNU.

Bjørg Owren/ifi.no 3 uker siden cloud_download

fullscreen
  • Fargepalett med varme og kalde farger

    Foto: Nordsjö

  • Produkter malt med varmrøde farge

    Foto: Pure&Original

  • Fargeprøver

    Foto: Bjørg Owren ifi.no

  • Portrett Kine Angelo, Høyskolelektor NTNU og interiørarkitekt

    Foto: Alex Booker

  • Blåfarger fra NCS fargetriangel

    Foto: Bjørg Owren ifi.no

  • Illustrasjon fargehjul med varme og kalde farger

    Foto: Bjørg Owren ifi.no

  • Blåmalt dør Marocco

    Foto: Bjørg Owren ifi.no

  • NCS fargetriangel eksempel på varme farger

    Foto: Bjørg Owren ifi.no

  • Illustrasjon kalde farger

    Foto: Bjørg Owren ifi.no

  • Illustrasjon varme farger på fargehjulet

    Foto: Bjørg Owren ifi.no

Annonse

Kine Angelo tar fram fargehjulet, og trekker en tykk strek mellom varme og kalde farger. På den varme siden ligger de gule og røde fargene: gulgrønt, gult, guloransje, oransje, rødoransje og rødt. På den kalde siden har vi de blåaktige fargene og grønt som rødfiolett, fiolett, blåfiolett, blå, blågrønn og grønn. Så langt er det enkelt.

Illustrasjon av Ittens fargehjul

FARGEHJULET: De blåaktige fargene og grønt defineres som kalde farger, mens fargene fra gulgrønt til rødt er varme.         

camera_alt (Kine Angelo)

Varme og kalde rødfarger

Men vi snakker også om kalde og varme rødfarger. Hva er det?

– Varme og kalde rødtoner går på om det røde går mot gult eller blått. De varme ligger mot gult og de kjølige mot blått som vist i fargehjulet, forklarer Angelo.

Røde varme farger

KALD-VARM: Rødt er definert som varm, men vi har også kalde rødfarger. Jo nærmere blått, jo kaldere er rødfargen. Mot gult blir den varmere.         

camera_alt (Bjørg Owren ifi.no)

Varme og kalde blåtoner

Hva med blått? Vi har også om varme og kalde blåtoner?

– Prinsippet er det samme; blått som går mot rødt oppleves kaldere enn blått som går i retning gult; altså grønnlige blåfarger. Alle blåfarger er hovedsakelig kalde, men de grønnlige blåfargene oppleves varmere enn de rødlige, og derav dukker betegnelser som varme og kalde blåfarger opp, forklarer Kine Angelo.

Eksempler på kalde blå farger

VARM-KALD: Blått er en kald farge, men vi skiller også mellom varme og kalde blåfarger. Blågrønt er varmere enn blått og lilla. Jo nærmere gult fargen ligger på fargesirkelen, jo varmere er den.        

camera_alt (Bjørg Owren ifi.no)

En tommelfingerregel

Hun forklarer at dette egentlig gjelder alle farger. For vi finner også begreper som varme og kalde grønntoner og varme og kalde gultoner. Her kan det være lett å ramle av. Men heldigvis er det en tommelfingerregel:

– Alle farger oppleves kaldere når de drar seg i retning av blått og varmere når de drar seg i retning gult, sier hun.

«Skitne» og gråaktige farger oppleves rolige

Eksempler på gråaktige rolige farger

DUSE FARGER: Gråaktige og mørke nyanser av en kulørtone oppleves roligere enn de med mye kulørstyrke. Fordi de «bråker» mindre virker de lunere. Men varm må ikke forveksles med lun.         

camera_alt (Bjørg Owren/ifi.no)

Men hva skjer med varmt/kaldt når fargene blir gråaktige? Duse og slørete nyansene som brukes mye nå virker varmere enn mer kulørsterke nyanser av fargene. Stemmer det?

– Her blander man nok hva som er varmt og kaldt med hva som oppleves behagelig og ubehagelig. En kulørtones nyanse endres ikke om en farge oppleves varm eller kald i seg selv. Men jeg tror at mer dempede farger kan oppleves noe lunere og roligere enn de kulørsterke fargene.

Vi ser og tolker farger

Når man jobber med farger, er den store utfordringen at det er forskjell på den faktiske fargen, og hvordan vi synes de ser ut. 

– Ja, dette handler om persepsjon, sier hun og tar det pedagogisk:

  • Farger med mindre kulørstyrke stimulerer ikke synsapparatet vårt så mye som de med mer kulørstyrke.
  • Synssansen stimuleres aller mest av sterkt lys og sterke kulører. De krever vår oppmerksomhet, mens mer dempede eller mer nøytrale farger oppleves som «bakgrunn». Mye lys eller sterke farge kan føre til overstimulans.
  • Farger oppleves mer og mer dempet dess mindre lys de ses i = noe som kan gi inntrykk av lavere lysstyrke = kveld/mer rolig tid på døgnet (eller årstid).

Men det er også et OBS her: For mye nøytrale eller monotone farger gir understimulanse.

Geografi og kultur påvirker opplevelsen av farge

Blå dør i Marocco

BEHAGELIGE FARGER: Kommer vi til Marokko og andre land der sola står høyt på himmelen hele året, søker folk ly med kalde farger.         

camera_alt (Bjørg Owren ifi.no)

Angelo peker også på at hva vi opplever som koselig, behagelig eller positive farger er avhengig av kulturell og geografisk bakgrunn/oppvekst. Her i Norden opplever vi de varme fargene som de mest behagelige fordi vi forbinder dem med ly mot det kalde klima. Mens i varme strøk oppleves ofte de kalde fargene som mest behagelig, fordi de forbindes som svalende ly mot heten.


Produkter i varme farger fra Pure & Original

VARME FARGER: Geografi og kultur påvirker hva vi opplever som behagelige farger. Med vårt kjølige klima er det naturlig at vi trekkes mot farger som minner om et varmende bål. Fargene her er fra Pure&Original.        

camera_alt (Pure&Original)

Annonse

Mer Informasjon

Kine Angelo2018.jpg



camera_alt (Alex Booker)

UNDERVISER OG FORSKER

KINE AGELO har lang erfaring med farger. Hun har jobbet som interiørarkitekt i 15 år med fargesetting i arkitektonisk kontekst- både interiør og eksteriør. Siden 2010 har hun vært foreleser og forsker ved NTNU, Fakultet for arkitektur og design.

Annonse
Annonse
Annonse