Annonse
Gerflor annons
Gerflor annons

Velkommen i det grønne

Etter en lang sommer der mange har oppholdt seg ute i naturen, vil det ganske sikkert være positivt å komme tilbake til arbeidsplasser, skoler og institusjoner der man faktisk har tatt med seg naturen inn. Overgangen blir mykere på den måten. Hvis man i tillegg har utsikt til et parkområde, en elv, eller i alle fall et tre, blir man enda litt lykkeligere, ifølge forskningen.

Av Mette L'orange  |   Oppdatert   |   Publisert

Dele på Pinterest
Se flere bilder
Velkommen i det grønne

Foto: Mette L'orange

Dette med å integrere naturen og de naturlige elementene, materialer og former med arkitektur og interiør, kalles biofilisk design. Ideen er ikke ny, men begrepet er forholdsvis nytt. Det har fått vind i seilene på grunn av aktuelle forskningsresultater, som viser at «grønne interiører» kan redusere stress, øke mestring, fremme menneskelig velvære, og ikke minst ha helsebringende effekt på syke og traumatiserte.

Biofilisk design har vært omtalt i Fargemagasinet tidligere. Ordet biofili betyr direkte oversatt kjærlighet til livet og levende ting. Fili kommer fra gresk og er det motsatte av fobi (phobia). Begrepet innebærer at vi har en intuitiv og dypt nedarvet tiltrekning til naturen og en biologisk trang til kontakt med det naturlige. Skal vi da tro at grønne interiører også øker tilstedeværelsen i rommet?

Dele på Pinterest Grønt kontor. Trendutstilling Heimtextil 2018

Foto: Chera Westman/ifi.no

REDUSERER STRESS: Grønne planter og naturelementer kan skape et rolig interiør. 

Biofili er også farger

Filosofen og fenomenologen Martin Heideggers påstand er at vi i vår vestlige kultur ser på tingene rundt oss med for stor distanse. «Når man snakker om mennesket og rommet, høres det ut som om mennesket står på den ene siden og rommet på den andre.»

Hvis biofilisk design kan bidra til at vi lar oss integrere mer i omgivelsene, er det positivt.

Konseptets popularitet viser at vi er i ferd med å erkjenne et sansetap i våre bygde omgivelser, minimalismen er over, og akkurat nå er det svære plantevegger, røtter og busker som gjelder, ja til og med utstoppa dyr.

Vel og bra, men husk at farger eller kunstneriske intervensjoner også kan gi oss det sanselige rommet tilbake. Farger er helsebringende, men de er «farligere» å bruke, for i motsetningen til den grønne sfæren er fargesetting kontroversielt og vanskelig.

Skal farger fungere på samme måte som naturelementer, gi økt velvære, øke konsentrasjonen, lindre depresjon osv., må det kunnskap til, og vi må utdanne kvalifiserte fagfolk.

For at vi ikke skal drukne i palmer, lianer og buskvekster innendørs i fremtiden, som både er ressurs- og budsjettkrevende, må vi fortsette å stimulere undervisning, formidling og forskning på farge.

Dele på Pinterest Velkommen i det grønne-sykehjem-Foto-MetteLorange.jpg

Foto: Mette L'orange

SYKEHJEMSINTERIØR: Bildet er hentet fra palliativ avdeling, Røde Kors, Bergen. En variant på biofili som ikke innebærer levende planter. Tre av Iben Sandemose, veggfarge er valgt av Mette L'orange. 

Farger i kontekst

Ja, det er vanskelig med farger, men det finnes etter hvert en del seriøse studier om fargens påvirkning man kan støtte seg til. Men husk at alle studier må relateres til kontekst. Det er derfor enhver som fargesetter må forholde seg til stedets og rommets lysforhold og karakter.

En studie viser for eksempel at grønt er den letteste fargen for netthinnen å oppfatte, at det finnes flest nyanser av denne fargen. Om den roer sinnet, er avhengig av fargens styrke og valør.

I naturen er det annerledes, der velger vi den retning for blikket som passer oss.

En annen studie knytter blått til økt produktivitet og reduserer stress. Ja, vi har jo lest at blått lys kan stimulere hjernen på lik linje med amfetamin, og at skjermfarger holder oss våkne om natta, så det kan vel stemme. "Farger er rusmidler («pharmakon»)", sa Platon og Aristoteles.

Men hvilken blåfarge?

Dele på Pinterest Grønne vegger i korridor på sykehjem

Foto: Mette L'orange

GRØNNSFÆRE:: På sykehjem er det vanskelig med planter. Da blir fargen desto viktigere. På Gullstøltunet i Bergen er veggene malt grønne for å skape atmosfære. 

Fargelaboratorium for fremtiden

Det er vel og bra at vi ønsker oss gode, sanselige miljøer, der planter og fargen omslutter oss på en positiv måte. Jeg husker selv hvor nedstemte vi ble da vi flyttet inn i nybygget for Kunsthøgskolen i Bergen/UiB for noen år siden, der de eneste elementer som lyste opp i den grå arkitekturen var søppeldunkene. Miljøet har lidd under dette.

Men vi klarte paradoksalt nok å opprette et fargelaboratorium, et «headquarter» med pigmenter og bindemidler, der studentene kunne eksperimentere. Lære seg metoder. Nå smykker de ut skolen selv med farger og kunst, og har startet en biofilistisk bevegelse: «Department of Plants» som sprer glede rundt i bygget. Vi håper de klarer å opprettholde denne kraften.

På Kunsthøgskolen i Oslo har vi få planter, men vi kjemper for et tilsvarende fargelaboratorium. Det har oppstått en vilje på tvers av avdelinger innenfor Kunst, Design og Kunst og Håndverk til å forsterke det materialbaserte fargestudiet. Vi trenger bærekraftig fargesetting, og vi trenger prosjekter og forskning på nettopp naturlige resurser og pigmenter som kan gi oss gode farger og stimulere innemiljøet. Vi satser på at det nå bygges en robust, tverrfaglig plattform på KHiO som kan ta denne oppgaven.

På mange måter er det kanskje kunstnerne som kan skape rom og miljøer der farger og former kan representere naturens humaniserende påvirkning. De er mer fristilte fra trender og designguruer.

Dele på Pinterest Stuevegger malt av kunstner Andreas Siqueland, vist på ODF 2019

Foto: Chera Westman/ifi.no

KUNST: Farge og kunstnerisk intervensjon kan gi sanselige opplevelser i rom. Veggene her er malt av Andreas Siqueland.

FAST FARGEKOMENTATOR I FARGEMAGASINET

Mette L'orange registrerer farger på Kampen i Oslo

Foto: Bjørg Owren/ifi.no


METTE L'ORANGE: Billedkunstner og sivilarkitekt.  Professor i farge ved Kunsthøgskolen i Oslo og Kunst og designhøgskolen i Bergen. Arbeider også med maleri, utsmykking og romlige installasjoner, fokus på farger i to og tre dimensjoner       

Om biofilisk teori

Ordet biofili ble først brukt av psykologen Erich Fromm i 1964. Han beskrev det som en lidenskapelig kjærlighet til livet og alt som lever. Teorien ble folkeliggjort av den amerikanske biologen Edward O. Wilson i 1984 med boka “Biofili”. Han definerte det som trangen til å føle oss ett med andre former for liv.

LES OGSÅ
SISTE ARTIKLER
Flere artikler