Velkommen i det grønne

Dette med å integrere naturen og de naturlige elementene, materialer og former med arkitektur og interiør, kalles biofilisk design. Ideen er ikke ny, men begrepet er forholdsvis nytt. Det har fått vind i seilene på grunn av aktuelle forskningsresultater, som viser at «grønne interiører» kan redusere stress, øke mestring, fremme menneskelig velvære, og ikke minst ha helsebringende effekt på syke og traumatiserte.

Biofilisk design har vært omtalt i Fargemagasinet tidligere. Ordet biofili betyr direkte oversatt kjærlighet til livet og levende ting. Fili kommer fra gresk og er det motsatte av fobi (phobia). Begrepet innebærer at vi har en intuitiv og dypt nedarvet tiltrekning til naturen og en biologisk trang til kontakt med det naturlige. Skal vi da tro at grønne interiører også øker tilstedeværelsen i rommet?

Filosofen og fenomenologen Martin Heideggers påstand er at vi i vår vestlige kultur ser på tingene rundt oss med for stor distanse. «Når man snakker om mennesket og rommet, høres det ut som om mennesket står på den ene siden og rommet på den andre.»

Hvis biofilisk design kan bidra til at vi lar oss integrere mer i omgivelsene, er det positivt.

Konseptets popularitet viser at vi er i ferd med å erkjenne et sansetap i våre bygde omgivelser, minimalismen er over, og akkurat nå er det svære plantevegger, røtter og busker som gjelder, ja til og med utstoppa dyr.

Vel og bra, men husk at farger eller kunstneriske intervensjoner også kan gi oss det sanselige rommet tilbake. Farger er helsebringende, men de er «farligere» å bruke, for i motsetningen til den grønne sfæren er fargesetting kontroversielt og vanskelig.

Skal farger fungere på samme måte som naturelementer, gi økt velvære, øke konsentrasjonen, lindre depresjon osv., må det kunnskap til, og vi må utdanne kvalifiserte fagfolk.

For at vi ikke skal drukne i palmer, lianer og buskvekster innendørs i fremtiden, som både er ressurs- og budsjettkrevende, må vi fortsette å stimulere undervisning, formidling og forskning på farge.

Ja, det er vanskelig med farger, men det finnes etter hvert en del seriøse studier om fargens påvirkning man kan støtte seg til. Men husk at alle studier må relateres til kontekst. Det er derfor enhver som fargesetter må forholde seg til stedets og rommets lysforhold og karakter.

En studie viser for eksempel at grønt er den letteste fargen for netthinnen å oppfatte, at det finnes flest nyanser av denne fargen. Om den roer sinnet, er avhengig av fargens styrke og valør.

I naturen er det annerledes, der velger vi den retning for blikket som passer oss.

En annen studie knytter blått til økt produktivitet og reduserer stress. Ja, vi har jo lest at blått lys kan stimulere hjernen på lik linje med amfetamin, og at skjermfarger holder oss våkne om natta, så det kan vel stemme. "Farger er rusmidler («pharmakon»)", sa Platon og Aristoteles.

Men hvilken blåfarge?

Det er vel og bra at vi ønsker oss gode, sanselige miljøer, der planter og fargen omslutter oss på en positiv måte. Jeg husker selv hvor nedstemte vi ble da vi flyttet inn i nybygget for Kunsthøgskolen i Bergen/UiB for noen år siden, der de eneste elementer som lyste opp i den grå arkitekturen var søppeldunkene. Miljøet har lidd under dette.

Men vi klarte paradoksalt nok å opprette et fargelaboratorium, et «headquarter» med pigmenter og bindemidler, der studentene kunne eksperimentere. Lære seg metoder. Nå smykker de ut skolen selv med farger og kunst, og har startet en biofilistisk bevegelse: «Department of Plants» som sprer glede rundt i bygget. Vi håper de klarer å opprettholde denne kraften.

På Kunsthøgskolen i Oslo har vi få planter, men vi kjemper for et tilsvarende fargelaboratorium. Det har oppstått en vilje på tvers av avdelinger innenfor Kunst, Design og Kunst og Håndverk til å forsterke det materialbaserte fargestudiet. Vi trenger bærekraftig fargesetting, og vi trenger prosjekter og forskning på nettopp naturlige resurser og pigmenter som kan gi oss gode farger og stimulere innemiljøet. Vi satser på at det nå bygges en robust, tverrfaglig plattform på KHiO som kan ta denne oppgaven.

På mange måter er det kanskje kunstnerne som kan skape rom og miljøer der farger og former kan representere naturens humaniserende påvirkning. De er mer fristilte fra trender og designguruer.