For å forstå ROT-boligmarkedet (renovering, ombygging eller tilbygg på eksisterende boliger), er det noen grunnleggende tallstørrelser det er lurt å ha et forhold til. Det ene er befolkningen i Norge, målt i antall personer eller husstander, det andre er hvor stor andel av disse som foretar eller planlegger oppussingsarbeider i den boligen de bor.
Det bor i alt 5 357 000 personer i Norge, fordelt på 2 440 000 husstander. Med den nye fylkesinndelingen er Viken det desidert største fylket med mer enn 1,2 millioner innbyggere, etterfulgt av Oslo med 690 000 og Vestland med 635 000 innbyggere. I Nord Norge (Nordland, Troms & Finnmark) bor det i alt 484 000 personer, dvs. kun 9 % av Norges befolkning.
Når det gjelder andelen som pusser opp viser Prognosesenterets måling at 36 % av husstandene har gjennomført innvendige eller utvendige oppussingsarbeider, mens 42 % har konkrete planer om oppussing. Det betyr at i overkant av 878 000 husstander gjennomførte en eller annen form for oppussing (innvendig eller utvendig) i løpet av fjoråret.
Innvendig oppussing dominerer
Mer enn en fjerdedel (26 %) har enten gjennomført, eller planlegger, å pusse opp boligen innvendig. Det betyr 634 400 husstander som til enhver tid er i «innvendig-oppussingsmodus.»
Illustrasjonen til høyre viser hvor stor del av de som har eller planlegger å pusse opp innvendig, som har eller planlegger å pusse opp de forskjellige rommene i boligen. Entré/gang og stue er de rommene i boligen som flest pusser opp, og der den faktiske oppussingsfrekvensen er høyere enn andelen som planlegger å pusse opp.
For de mer tekniske rommene som ofte medfører større oppussingskostnader (kjøkken, bad og vaskerom), er andelen som planlegger å pusse opp høyere enn andelen som faktisk gjennomfører oppussing.
Nivåene i tabellen tilsier eksempelvis at norske husstander pusser opp kjøkkenet hvert 12. år og badet hvert 16. år, og stuen hvert 10. år.
Hvem gjør mest inne?
Om vi dykker inn i detaljene fra våre undersøkelser ser vi at det er noen interessante forskjeller når det gjelder andelen som foretar innvendig oppussing av boligen.
Aldersmessig er det dem mellom 30-39 år som i størst grad pusser opp innvendig, mer enn en tredjedel (36 %) av disse pusser opp innvendig hvert år. Andelen synker deretter med stigende alder, til kun 13 % blant dem som er 75 år eller eldre.
Ut over alder, ser vi at også andre forhold, som inntekt, eierform, boligtype og hvor lenge man har bodd i boligen, forteller noe om hvor ofte man pusser opp boligen innvendig. Oppsummert kan vi si at de som bor i eneboliger bygget før 1990, som eier egen bolig og har høy inntekt, representerer toppnivået for innvendige oppussingsarbeider – målt i frekvens og klingende mynt.
