Prognosesenteret: I hvilken retning går handelen?

Tradisjonelt har det vært en klar og tydelig sammenheng mellom befolkning, økonomi og handel. Mye mennesker betyr mye handel, og vice versa. Denne sammenhengen gjelder naturligvis fortsatt, men det er flere forhold som gjør at denne sammenhengen ikke er like åpenbar som tidligere.

For å kunne si noe om hvordan etterspørselen etter varer og tjenester vil utvikle seg i fremtiden er det naturligvis av interesse å se på hvilke områder som opplever befolkningsvekst, og hvilke områder som erfarer det motsatte. Flyttingen forteller oss en del om dette, og er i seg selv viktig for etterspørselen av mange typer produkter og tjenester, spesielt innen oppussing av boliger.

I 2018 var det 99 000 flyttinger mellom landsdeler, 145 000 mellom fylker, 244 000 mellom kommunene og 446 000 innenfor kommunegrensene. Mønsteret er tydelig, og for hvert år som går bor en stadig større andel av befolkningen i de mer sentrale delene av landet. Det er de unge som i størst grad flytter til de mest sentrale områdene av landet, og det er de unge som i størst grad føder barn. I sum bidrar dette til at sentraliseringen fortsetter i varierende og uforminsket styrke. De mest sentraliserte kommunene har hatt en tydelig netto innflytting, mens de minst sentraliserte kommunene har hatt en netto utflytting.

 Kartillustrasjonen viser at mer enn halvparten av alle norske kommuner hadde en netto fraflytting i 2018 (markert med gult i kartet), mens bare en fjerdedel opplevde en positiv nettoinnflytting (markert med grønt) uten «hjelp» fra innvandringen.

Effekten av det flyttemønsteret vi nå ser konturene av, er at en økende andel av oppussingsmarkedet vil være konsentrert i og rundt byområdene og de mest sentraliserte kommunene. Tilflyttingen til de mest sentraliserte kommunene i seg selv, samt en høyere flyttefrekvens i de mest sentraliserte delene av landet, vil være viktige drivkrefter for at en større del av oppussingskronene havner i de mest sentraliserte kommunene, reelt og relativt.

Om det går som vi forventer, det vil si at sentraliseringen fortsetter, betyr det at handelen vil oppleve store endringer i årene som kommer. Befolkningsveksten i de mest sentraliserte kommunene vil drives av yngre mennesker. Disse handler i stor grad på nett, hvilket betyr at den fysiske handelen i butikker ikke vil øke i samme grad som befolkningsveksten skulle tilsi. I de mindre sentraliserte kommunene der de godt voksne og eldre fortsetter å bo, vil kundegrunnlaget for de fysiske butikkene gradvis svekkes. Det kan bety at det kun er de fysiske butikkene med best beliggenhet som vil overleve de neste 10-15 årene.

«Best beliggenhet» er ikke nødvendigvis et veldig presist begrep, men en handelsstruktur der den store og økende andelen eldre kan finne de butikkene og tilbudene de trenger på et (tilgjengelig) sted, kan være veien til suksess for fremtidens handel.

På enda lenger sikt er det vanskelig å konkludere med om handelen går rett øst eller vest. Det som imidlertid er sikkert, er at en økende andel av handelen vil gå rett til «himmels». Våre beregninger av handelsutviklingen mot 2050 tyder på at «skybasert» og fysisk handel være omtrent like store i løpet av noen tiår.