Annonse
Gerflor annons
Gerflor annons

Håndverk og farger

Norsk Håndverksinstitutt på Maihaugen har utviklet en treårig stipendiatordning for å videreføre og utvikle håndverksfagene. I stipendiatperioden kan dedikerte håndverkere fordype seg i relevante problemstillinger og interesseområder, først og fremst gjennom en praktisk tilnærming. Samtidig krever et stipendiatprosjekt god organisering, klare problemstillinger og formidlingsevne.

Av Mette L'orange  |   Oppdatert   |   Publisert

Dele på Pinterest
Se flere bilder
Håndverk og farger

Foto: Mette L'orange

Stipendiatordningen har vide rammer for tematikk og tilnærming, men prosjektene bør ha en vinkling som er relevant for norske håndverkstradisjoner. Nettverksbygging fremmes som en viktig del av stipendiatperioden, derfor har de alle utviklet egne blogger på nettsiden til instituttet. Det er ikke så mange som vet om alt dette interessante stoffet, og dessuten, farge viser seg i ulike håndverksmessig kontekster å være en viktig del av programmet.

        

Kalkbaserte teknikker og brenning av egne pigmenter

Jeg har vært så heldig å veilede en av stipendiatene som fokuserer på kalkbaserte teknikker og brenning av egne pigmenter, Bent Erik Myrvoll. Han er tidligere omtalt i mine kommentarer som en av våre fremste mestere på muralmaleri (Fresco, Stucco Lustro mm). Hans eksamensarbeid var en kalking av «Smedstua» på Maihaugen friluftsmuseum, et lite mur/trehus med bindingsverk, samt en utstilling med kalkbaserte teknikker og pigmentstudier i museets vestibyle   

Smedstuas murfasader ble kalket med pigmenter hentet ut på Rindebakken i Telemark. Der finnes det jordpigmenter som ble dannet under forrige istid. Kalken Myrvoll har brukt er Verdalskalk, som han har brent og lesket i stipendiatperioden og lagret i 1 1/2 år for bruk i denne oppgaven.

Han har lagt på maling i en avansert freskoteknikk for å presse fargepigmentene maksimalt. Det er blitt en symbiose av håndverk og kunst som imponerer. Utstillingen utdypet teknikkene og viste blant annet hvordan pigmentene fra Telemark kan brennes ved ulike temperaturer og oppnå nyanser fra gult gjennom varm toner til nærmest fiolett.  Ingen grunn til å gråte over at okerbruddene rundt Siena er uttømte! Vi har våre egne ressurser. 

Dele på Pinterest Eksempler på brent oker fra Rindbakken i Telemark

Foto: Mette L'orange

NORSK OKER: Til den okergule fasaden på Smedstua på Maihaugen Museum på Lillehammer har Bent Erik Myrvoll brukt  jordpigmenter  fra Rindebakken i Telemark. Her er eksempler på Rindbakken oker i ulike brenninger.         

Farger og overflater på instrumenter og bruksgjenstander

Ved besøk på Maihaugen til Myrvolls utstilling ble jeg også presentert for flere av stipendiatene. Jeg festet meg blant annet ved en gitarmaker og en keramiker som jobber spennende med farge og materialitet. Leonardo Michelin-Salomon studerer og reproduserer gitarer fra slutten av 1700- tallet og begynnelsen av 1800-tallet (romantiske gitarer). Han ønsker å fordype seg i måten de ble bygget på samt å dra nytte av de akustiske og estetiske idealene fra den tida. Han fokuserer selvsagt på materialiteten (mye gran) og formen i forhold musikken og klangen. Jeg fikk en prat med ham om fargesetting som var inspirerende og som jeg mener har overføringsverdi til andre objekter, møbler etc.

Han inviterte meg inn i verkstedet der han fortalte om testing av mulige metoder for den svarte lakken på gitarhalsene samt fargesetting av sarg (sider) og bunn. På halsene blander han den tradisjonelle svartfargen med grønn-eller blåtoner for å gi flere nyanser og dybde. Han utforsker ulike måter å behandle treverket på, med skjellakk, harpiks og pigmenter, samt ulike påføringsmetoder. Gjennom et samarbeid med Myrvoll har han fått øynene opp for det håndpåførte og spor av penselens strøk. Han vil tilbake til den levende overflaten kontra det maskinelle og glatte uttrykket, som man ellers etterstreber i de fleste instrumenter i dag. Med utgangspunkt i samarbeidet med Myrvoll ble det inspirerende å jobbe videre med selve fargesettingen av gitarkassene og testing av utradisjonelle instrumentfarger i den forbindelse.

Dele på Pinterest Gitarhals og prøve på farge

Foto: Mette L'orange

SVART GITARHALS: Leonardo Michelin-Salomon eksperimenterer blant annet med svartfargen på gitarhalsen som kan få en større dybde ved tilsetting av grønt eller blått pigment.        

Fargetre

Hvor langt kan man for eksempel presse fargeuttrykket på en klassisk gitar kontra en elektrisk? Form, innhold og konvensjoner kan så absolutt utfordres.

Pigmenter som ble brukt var bl.a kjønnrøk, jordpigmenter og blåtre. Blåtre er et tre som stammer fra Mexico, og har tidligere vært en viktig kilde for rødt fargestoff. På norsk omtales treet ofte som fargetre, eller man bruker det engelske logwood. For gitarlokket på en spesiell gitar, en«Fabricatore-kopi», valgte han å fremstille rødfargen ved å koke opp flis fra Brasiltre.

De forskjellige pigmenter ble også forsøkt tilsatt ulike mengder alkaliske eller syreholdige stoffer for å oppnå nyanser som gikk fra rosa, rød og vinrød til mørkelilla.

Skjellakksblandingen ble tilsatt ulike harpikser (sandarak og mastiks) og forsøkt påført med tykkere konsistens enn vanlig. Gitarene blir med dette vakre og levende, her er det mye å hente av inspirasjon til hele kunst-og designfeltet. 

Dele på Pinterest Prøver på farger til klassisk gitar

Foto: Mette L'orange

LEVENDE STRØK: Gitarmakeren er inspirert av Myrvoll og vil bort fra maskinelle glatte uttrykket. Han tester ut det håndpåførte uttrykket , og gjør farge-eksperimenter for klassiske gitarer med pigmenter og skjellakk.

Utforsking av keramiske glasurer

Med utgangspunkt i gamle keramiske bruksting, har stipendiaten Sissel Wathne også nylig avsluttet sin periode.  Hun har arbeidet spesielt med glasurer, begitninger og keramiske brenninger, samt med undersøkelser og utvikling av tradisjonelle håndverksteknikker, spesialbygget verktøy og bruk av nordiske råmaterialer. Hun har vært stasjonert på Røros (Potteriet Røros) og fokusert på trønderkeramikk, og har blant annet utnyttet råvarer/pigmentresurser fra det gamle industriområdet.

Som Myrvoll og Michelin-Salomon er hun opptatt av sanseligheten i overflater og i det levende håndverket framfor det industrielle som preger mer og mer av våre bruksting. Hun har spurt seg hvilken kunnskap og hvilke verdier vi mister ved overgivelsen til maskinell masseproduksjon, og hvorfor må det skje i utlandet? Hva kan norske håndverkerne tilføre av tradisjoner som moderne teknologi ikke gjenskaper? Forskning i kjemi og pigmenter har ført til spesielt flotte farger og glasur i hennes produkter som gir en ekstra dimensjon til hverdagens kaffekopp.

Felles for disse tre stipendiatene er fokuset på den levende overflaten, på hånden framfor det maskinelle, og på det å presse farger og materialer, gjerne kortreiste, på ulike måter i forhold til funksjon og uttrykk. Det har vært inspirerende å møte dem og lese deres blogger, jeg oppfordrer til videre lesning:

https://handverksinstituttet.no/stipendiater

Dele på Pinterest Keramikk laget av Sissel Wathne, råvarer fra Røros

Foto: Sissel Wathne

LEVENDE OVERFLATE: Felles for disse tre stipendiatene er fokusering på den levende overflaten. Her fra Sissel Wathnes arbeid; flerlags glasering med jernglasur og råvarer fra gruveområdet på Røros gir fargene dybde. Bildet er fra hennes avslutningsrapport, Norsk Håndverksinstitutt.

Dette ble brukt

FARGEKOMMENTAR

Mette L'orange er billedkunstner og sivilarkitekt. Professor i farge ved Kunsthøgskolen i Oslo og Kunst og designhøgskolen i Bergen. Mette arbeider også med maleri, utsmykking og romlige installasjoner, fokus på farger i to og tre dimensjoner. Gjennom sin fast kommentarspalte i Fargemagasinet deler hun kunnskap, synspunkter og refleksjoner fra det store fagfeltet farger.  

Mette L'orange tester farge

Foto: Bjørg Owren ifi.no


LES OGSÅ
SISTE ARTIKLER
Flere artikler