Annonse

Finnmark bevart på Bygdøy

Et gjenreisningshus og et fjøs fra Porsanger er flyttet til Norsk Folkemuseum. Både fasade og innvendig kledning er malt med linolje, linoljemaling og tranmaling.

Av Chera Westman/ifi.no  |   Oppdatert   |   Publisert

Dele på Pinterest
Se flere bilder
Finnmark bevart på Bygdøy

Foto: Elna Høyer Dahl/ifi.no

Da tyskerne forlot Finnmark den siste krigsvinteren, sto kun kirken i Kistrand igjen i Porsanger. De av innbyggerne som ikke gjemte seg i skog og huler, var blitt tvangsevakuert. Fra Olderfjord flyktet sjøsamen Rávnná-Per-Ovllá (Ole Andreas Persen) med kona Elvira Persen Antona Kristine Aslaksdatter og den 15 år gamle datteren Else Osvalda til Nordkjosbotn, der de ble innkvartert i ett år.

Ved tilbakekomsten fantes hverken båt, bygninger eller husdyr igjen. Fra en provisorisk brakke søkte de om krigsskadeerstatning og husbanklån, og fikk omsider bygget ny bolig på den samme tomten.

Dele på Pinterest OPPRINNELIGE FARGER:

Foto: Chera Westman/ifi.no

Norsk Folkemuseums malerikonservator har undersøkt fargebruken, og alle flater er malt i opprinnelige farger og med linoljemaling. Et ventilert matskap fra gulv til tak står langs ytterveggen. All kroppsvask foregikk på kjøkkenet, og vannet ble pumpet inn fra egen brønn.

Tilbakeblikk

Gjenreisningshuset deres er nå flyttet til Norsk Folkemuseum på Bygdøy, sammen med utedoen og et fjøs fra Indre Billefjord. For første gang er Nord-Norge representert på museet, og her fortelles historien om livet til familien slik det så ut i 1956.

– I 1956 kom elektrisiteten til Olderfjord, og huset fikk strøm. Da bodde tre generasjoner der – Ole Andreas og Elvira, samt datteren Else med mann Herman og deres sønn Arnfinn, sier Espen Revold, snekker og prosjektleder ved Norsk Folkemuseum.

 

 

 

Dele på Pinterest GENERASJONSHUS:

Foto: Chera Westman/ifi.no

I 1956 bodde tre generasjoner i huset. I første etasje er det vindfang, kjøkken, kammers og stue. Andre etasje rommer tre soverom.

Annonse

Fargeundersøkelser

Dele på Pinterest GULVMALING:

Foto: Chera Westman/ifi.no

Plankegulvet er malt med TreStjerner gulvmaling i grått. Noe veggpanel er umalt, og i trappeløpet er panelet behandlet med rå linolje og det er malt en brystning. På dører, vinduer, møbler og innredninger er det for hustypen brukt uvanlig mange farger.

Da huset ble flyttet til Oslo, hadde det stått forlatt i mange år. I noen rom er innvendig panel skiftet og et nytt elektrisk anlegg er installert skjult, mens de gamle ledningene er montert som de var, uten å være koblet til strøm.

– Den ene stuen og trapperommet er kledd med originalt panel. Det ble brukt såkalt geyfuspanel, som er et faspanel med v-profil og relativt smale bord. Museets malerikonservator har gjort fargeundersøkelser av alle flater, og vi mener å ha malt huset i opprinnelige farger både ut- og innvendig, sier Revold.

 

Uvanlig fargerikt

Dele på Pinterest TRANMALING:

Foto: Chera Westman/ifi.no

Fjøset er Nasjonalhjelpens uthustype U1. Alle bygningsmaterialer kom fraktet med båt, og man måtte bruke det man fikk tak i. Kledningen er malt med tranmaling.

– Innvendig er det brukt overraskende mange forskjellige farger på blant annet vindusomramminger og dører. I trapperommet er det en malt brystning, og panelet er behandlet med kokt linolje. Det eneste som ikke er malt med linolje er gulvene, som har fått en moderne akrylmaling, og fjøset, som er malt med tranmaling, forteller han.

Malearbeidene er utført av Malermester Jens Petter Lunde, som har brukt linoljemaling fra Wibo.

– Dette er det mest spennende prosjektet jeg har vært med på, sier Rune Bjørklund, som er maler hos Jens Petter Lunde, og som var med på prosjektet gjennom nesten et helt år.

Dele på Pinterest ET STORT HUS:

Foto: Elna Høyer Dahl/ifi.no

Gjenreisningshuset sto klart i 1951, og har 58 kvadratmeter stor grunnflate. Huset er nok av de større, takket være at Ole Persens jobb som sprengningsbas i Vegvesenet ga økte lånemuligheter.

FINNMARKSPLASSEN

Under slutten av 2. verdenskrig ble store deler av Finnmark og Nord-Troms ødelagt av de tyske styrkenes «Brente jords taktikk». Hensikten var å forhindre at russerne fikk nytte av ressursene dit de kom. Etter krigen ble Finnmark bygget opp igjen, men byggingen var preget av mangel på penger, materialer og arbeidskraft. Til Norsk Folkemuseum er det flyttet et bolighus med utedo fra Olderfjord og et fjøs fra Indre Billefjord. Bygningene ble demontert, pakket i containere og sendt til Norsk Folkemuseum høsten 2016.

Ferdigstilt: 2019

Demontering: Norsk Folkemuseum i samarbeid med Byggmester M. Paulen AS, Karasjok

Rensing, sortering og desinfisering av bygningsdeler: Norsk Folkemuseum med god hjelp av Pensjonistgruppa i Norsk Folkemuseums venneforening

Gjenoppsetting: Norsk Folkemuseum i samarbeid med Sør Restaurering AS

Malearbeider: Malermester Jens Petter Lunde AS

Prosjektet er støttet av: Fritt Ord, Husbanken, Kulturrådet og UNI

Linoljemaling: Wibo linoljegrunn, mellomstrøk og toppstrøk fra Miljømal AS

Gulvmaling: TreStjerner

Dette ble brukt:

Maling

Wibo linoljegrunn - MILJØMAL

Wibo mellomstrøk - MILJØMAL

Wibo toppstrøk - MILJØMAL

TreStjerner Gulvmaling - TRESTJERNER

Annonse
LES OGSÅ
Annonse
SISTE ARTIKLER
Flere artikler
 
Annonse
Annonse