Da tyskerne forlot Finnmark den siste krigsvinteren, sto kun kirken i Kistrand igjen i Porsanger. De av innbyggerne som ikke gjemte seg i skog og huler, var blitt tvangsevakuert. Fra Olderfjord flyktet sjøsamen Rávnná-Per-Ovllá (Ole Andreas Persen) med kona Elvira Persen Antona Kristine Aslaksdatter og den 15 år gamle datteren Else Osvalda til Nordkjosbotn, der de ble innkvartert i ett år.
Ved tilbakekomsten fantes hverken båt, bygninger eller husdyr igjen. Fra en provisorisk brakke søkte de om krigsskadeerstatning og husbanklån, og fikk omsider bygget ny bolig på den samme tomten.
Norsk Folkemuseums malerikonservator har undersøkt fargebruken, og alle flater er malt i opprinnelige farger og med linoljemaling. Et ventilert matskap fra gulv til tak står langs ytterveggen. All kroppsvask foregikk på kjøkkenet, og vannet ble pumpet inn fra egen brønn.
Tilbakeblikk
Gjenreisningshuset deres er nå flyttet til Norsk Folkemuseum på Bygdøy, sammen med utedoen og et fjøs fra Indre Billefjord. For første gang er Nord-Norge representert på museet, og her fortelles historien om livet til familien slik det så ut i 1956.
– I 1956 kom elektrisiteten til Olderfjord, og huset fikk strøm. Da bodde tre generasjoner der – Ole Andreas og Elvira, samt datteren Else med mann Herman og deres sønn Arnfinn, sier Espen Revold, snekker og prosjektleder ved Norsk Folkemuseum.
I 1956 bodde tre generasjoner i huset. I første etasje er det vindfang, kjøkken, kammers og stue. Andre etasje rommer tre soverom.
Fargeundersøkelser
Plankegulvet er malt med TreStjerner gulvmaling i grått. Noe veggpanel er umalt, og i trappeløpet er panelet behandlet med rå linolje og det er malt en brystning. På dører, vinduer, møbler og innredninger er det for hustypen brukt uvanlig mange farger.
Da huset ble flyttet til Oslo, hadde det stått forlatt i mange år. I noen rom er innvendig panel skiftet og et nytt elektrisk anlegg er installert skjult, mens de gamle ledningene er montert som de var, uten å være koblet til strøm.
– Den ene stuen og trapperommet er kledd med originalt panel. Det ble brukt såkalt geyfuspanel, som er et faspanel med v-profil og relativt smale bord. Museets malerikonservator har gjort fargeundersøkelser av alle flater, og vi mener å ha malt huset i opprinnelige farger både ut- og innvendig, sier Revold.
Uvanlig fargerikt
Fjøset er Nasjonalhjelpens uthustype U1. Alle bygningsmaterialer kom fraktet med båt, og man måtte bruke det man fikk tak i. Kledningen er malt med tranmaling.
– Innvendig er det brukt overraskende mange forskjellige farger på blant annet vindusomramminger og dører. I trapperommet er det en malt brystning, og panelet er behandlet med kokt linolje. Det eneste som ikke er malt med linolje er gulvene, som har fått en moderne akrylmaling, og fjøset, som er malt med tranmaling, forteller han.
Malearbeidene er utført av Malermester Jens Petter Lunde, som har brukt linoljemaling fra Wibo.
– Dette er det mest spennende prosjektet jeg har vært med på, sier Rune Bjørklund, som er maler hos Jens Petter Lunde, og som var med på prosjektet gjennom nesten et helt år.
Gjenreisningshuset sto klart i 1951, og har 58 kvadratmeter stor grunnflate. Huset er nok av de større, takket være at Ole Persens jobb som sprengningsbas i Vegvesenet ga økte lånemuligheter.
