Vi bruker stadig mer penger på oppussing

I fjor brukte norske husstander mer enn 81,3 mrd. kroner på slike arbeider, og vi venter at dette vil øke til nærmere 83 mrd. kroner inneværende år. Det betyr at vi i år bruker mer penger på vedlikehold og renovering av eksisterende boliger enn på bygging av nye boliger her i landet.

Med ca. en tredjedel som pusser opp boligen årlig, betyr det at i overkant av 825 000 husstander gjennomfører innvendige eller utvendige oppussingsarbeider i egne boliger hvert år.

Det er betydelige forskjeller når det gjelder hvor ofte man pusser opp boligen man bor i. De yngste aldersgruppene <30 år og 30 – 39 år, ligger på topp når det gjelder opppussingsarbeider med en frekvens på hhv. 2,6 og 2,3 år. Oppussingsfrekvensen avtar med økende alder og i de eldste aldersgruppene ligger oppussingsfrekvensen på 4 år.

Ved siden av aldersdimensjonen har inntekt naturligvis også betydning for hvor ofte og hvor mye man pusser opp boligene man bor i, der vi ser en klar tendens til at de med høy inntekt bruker mer og pusser opp oftere enn de med lavere inntekt.

I gjennomsnitt bruker de som pusser opp ca. 100 000 kroner på oppussing av boligen når man først gjør noe. Om vi ser verdien av alle oppussingstiltak i norske boliger opp mot antall husstander i landet, betyr det at en norsk husstand bruker 33 600 kroner i gjennomsnitt på oppussing av egen bolig.

Det er naturligvis store forskjeller mellom boligtypene når det gjelder andelen som pusser opp, og hvor mye penger som brukes på denne typen tiltak. De som bor i eneboliger pusser opp i gjennomsnitt hvert 2,5 år og bruker litt over 127 000 kroner når de foretar oppussing. Tilsvarende tall for de andre boligtypene er henholdsvis 3 år/47 000 kroner for dem som bor i småhus, og 4 år/54 000 kroner for dem som bor i leiligheter.

Det er store forskjeller mellom aldersgruppene når det gjelder hvor aktivt man tar del i oppussingsarbeidene selv, og i hvilken grad man setter bort arbeidene til håndverkere. I den yngste aldersgruppen (<30 år) foretas 75 % av de innvendige oppussingsarbeidene av boligeier selv eller ved hjelp av venner og bekjente, mens håndverker utfører en fjerdedel av arbeidene. Gjør-det-selv andelen synker, og håndverkerandelen øker med stigende alder.

Det er også betydelige forskjeller når det gjelder hvor mye penger vi bruker på oppussing av de forskjellige rommene i boligen, samt hvor ofte vi pusser opp disse. Entré/gang og stuen er de rommene med høyest oppussingsfrekvens, begge pusses opp omtrent hvert 10. år. På den andre siden av skalaen kommer vaskerom, kjeller- eller loftstue, med en oppussingsfrekvens på ca. 20 år.

Forbrukermarkedet er stort og variert. Med rett innsikt representerer dette markedet et hav – av muligheter!