Vi besøker dronning Sonjas barndomshjem

Det var gult kjøkken i Tuengen allè 1B.

Vi er der rett etter åpningen høsten 2018, og står i entreen og kikker inn på et gult kjøkken og undres. Kanskje har kongen vår sittet «kjærest» i det gule kjøkkenet, og pratet om løst og fast med sin utkåredes mor? Kanskje impulser derfra har vært med å gjøre ham til den kongen vi er så glad i?

Sonja vokste opp i funkisvillaen i Tuengen Allé 1B i Oslo, og dette var hennes base til hun flyttet inn på Skaugum som kronprinsesse i 1968. I ni år var kronprins Harald, vår kommende konge, en kjær gjest i dette huset – fra han og Sonja ble kjærester, til kong Olav og Stortinget endelig ga sitt ja.

Vi kikker inn på kjøkkenet; ser for oss hvordan de kunne ha sittet ved det lille bordet. Gult er en optimistisk farge, som visstnok stimulerer kommunikasjon. Utsikten mot gaten sees gjennom tynne gardiner, i typisk 1960-tallsstil. Du kan se ut, men de skjermer for innsyn.

– Han satt kanskje der inne. Der ble i hvert fall laget mye god mat, kommenterer konservator Else Braut og peker bort på komfyren.

Braut er en av dem som har hatt ansvaret for å få interiøret på plass så autentisk som mulig. Nå har hun nettopp låst oss inn i den lille entreen, og vi rekker å filosofere litt mens vi tar på oss blå plastsokker. Før besøket har vi sett utallige bilder av huset, men det er noe helt eget å være her; både historien og atmosfæren blir levende.

Tenk, hele i ni år var dette det eneste stedet Kronprinsen kunne treffe sin Sonja. Her hjemme hos mamma Dagny Haraldsen kunne de være seg selv – unge og forelsket – men i hemmelighet. Ni år er lenge.

Selv om det var på beste vestkant og vi befinner oss blant byens borgerskap, var det likevel et hus av folket. Kanskje impulser herfra, gjennom alle disse årene har vært med å gjøre Kong Harald til den rause og inkluderende kongen vi er så glad i? Vi vet jo at miljø og omgivelser påvirker oss. 

Vi slipper kongen der, og fortsetter inn i dronningens barndomshjem. Konservator Else Braut guider oss. Det er hun som har hatt hovedansvaret for å gjenskape huset og miljøet.

Konservatoren forteller at de har jobbet på samme måte med dette som med de øvrige husene i boligfeltet, der de har samlet hus fra de ulike tiårene etter 1900.

– Vi ønsker ikke bare å gjenskape hus fra en gitt tidsepoke, men hjemmet til en spesiell familie, forteller Else Braut.

For Maihaugen var det et lykketreff da de fikk tilbud om Dronningens barndomshjem. Huset skulle rives på grunn av utbygging, og Maihaugen ønsket et funkishus fra denne epoken.

Huset er tegnet av arkitekt Ernst Motzfeldt, og er typisk for funkisstilen som ble populær over hele landet utover på 1930-tallet. Utvendig er huset tilbakeført til slik det var som nytt i 1935. Interiøret er gjenskapt slik det var i 1968, da kronprins Harald og frøken Sonja endelig kunne gå ut på trappen som et offentlig par til ventende fotografer og journalister.

Huset var pusset opp og er bygget om siden den gang, så teamet fra Maihaugen hadde en stor jobb både håndverksmessig og med interiøret. Det er summen av mange detaljer som skaper den rette atmosfæren.

Vi er inne i hallen. Den er mørk. Tak og vegger er kledd med gabonfiner, som er farget mørk brun og rammet inn av sorte lister. En rød sofa, og litt dagslys som siver inn gjennom blyglassvinduer lyser opp.

Stuen innenfor er lys. Solen flommer inn gjennom typiske funkisvinduer, men ellers merkes den stramme funkisstilen lite her inne. Interiøret viser at det var voksne folk som flyttet inn og tok med seg en eldre stil. Her er vi hjemme hos familien Haraldsen.

Det meste av interiøret i huset er originalt.

Dronningen og hennes familie har vært rause med å donere ting og møbler til museet. Og dronningen selv har vært med som konsulent slik at farger og detaljer stemmer.

Else Braut forteller at i tillegg til dette, har også gamle bilder vært en god kilde for å få på plass flere viktige detaljer. 

– Her kunne vi zoome inn på for eksempel gardiner og gardinoppheng, og forskjellige småting, slik at det vi måtte gjenskaffe ble så likt det originale som overhode mulig. Dette er slike ting folk gjerne har kvittet seg med, sier hun og viser fram en blå bordbrikke som er i samme farge som sofaen.

For håndverkerne var det en utfordring at alt av originale veggflater fra 1960-tallet var borte og måtte rekonstrueres.

– Heldigvis fant vi rester av tapet under listverk. Spor etter gabonplatene i hallen fant vi i skapet på den røde sofaen, sier Frank Atle Sæhl Larsen, arbeidsformann for håndverkerne. Han er innom huset som snarest, for jobben er ikke ferdig enda. Rommene i andre etasje skal restaureres til vinteren, og nå skal han ta mål for å bestille gulvbelegg og tapet. Han forteller at det kan det være litt av et detektivarbeid å finne ut av materialer og hvordan ting er gjort i slike restaureringer. Selv om de har gamle tegninger er det ikke sikkert at beskrivelsene er fulgt, det beste er å lete seg fram til gamle spor.

Den største utfordringen var veggplatene i hallen. Løsningen fant de etter hvert hos en båtbygger. Tekstiltapetet i stuen og halmtapetet i spisestuen er rekonstruert av Biritapet. Tak, listverk og vegger på kjøkkenet er malt i originale farger, blandet etter fargeprøver som er skrapt fram bak flere nyere malingslag.

Det var en rørt Dronning Sonja som sto for den høytidelige åpningen i august i forbindelse med feiringen av 50 års bryllupsdag. Da tårene trillet, visste de som hadde stått for gjenoppbyggingen at de hadde lykkes med å gjenskape atmosfæren.

Som besøkende opplever vi å komme tett på dronningen og familien. Med jazzmusikk som strømmer ut av radiokabinettet i stuen, lun atmosfære og personlig stil så virker det som om noen bare er ute en tur. Og vi skjønner hvor Dronningens interesse for kunst og interiør stammer fra. Det kjennes fint at dette er en del av historien til kongeparet vårt.