Veien til malerfaget kan skiltes bedre

Tall fra SSB (Statistisk sentralbyrå) viser at bare 61,6 prosent av elevene som startet på bygg og anleggsteknikk i 2013 har fullført.

Det er selvfølgelig mange grunner til at elever dropper ut av videregående, men Aftenposten hadde en interessant kronikk 14. november med tittelen «Yrkesfag er ingen lekeplass for skolelei ungdom» som peker på noe.

Her stikker jurist og journalist Maryam Iqbal Tahir fingeren rett i øyet på et av trollene som skyver fire av ti elever ut av skolesystemet. Problemet er ikke «skoletrøtt ungdom», men at linjene med yrkesfag selges inn til ungdom og foreldre på feil premisser. Skolen frister rett og slett med noe den ikke kan holde. «Vi må slutte å male et overdrevent bilde av hvor annerledes yrkesfag er fra studieforberedende. Isteden må vi si det som det er… Yrkesfag er ikke for skolelei ungdom. De bør ha andre alternativer», sier hun.

Med tall fra Senter for økonomisk forskning viser hun at samfunnet vil kunne spare, mellom 5,4 og 8,8 milliarder kroner årlig, hvis andelen som fullfører økes til 80 prosent. Dette i seg burde være insitament nok til å hindre det store frafallet. Når vi også vet at de unge bringer med seg kreative hender og hoder – arbeidskraft som næringslivet trenger – burde det letes med lys og lykter etter tiltak som virker.

Iqbal Tahir avslutter med at det finnes tiltak, de er ikke nye og forskning har vist at de fungerer. 

Det er ikke bare de teoretiske fagene på yrkesfag som underkommuniseres, det samme gjelder de alternative mulighetene som faktisk finnes. Når leste du for eksempel noe om ordningen med praksisbrev?

Da vi finleste statistikken over hvem som fullførte og besto fag- og svennebrev i 2018-2019, fant vi helt nederst at elleve har fått godkjent praksisbrev. Et annet sted leser vi at ordningen med praksisbrev «er for elever fra grunnskolen, som har lite motivasjon for ordinær skole, men ikke har særskilte opplæringsbehov». Det betyr altså at «lite motivert og skoletrøtt ungdom» har et alternativ. De må ikke slite seg gjennom to år med teori før de kommer ut i arbeid, slik de har lyst til. De kan gå rett ut i lære!

Norge har et stort behov for folk med yrkesfaglig kompetanse. Det ble nylig grundig dokumentert i en rapport fra SSB som viser at i 2035 vil vi mangle rundt 90 000 fagarbeidere. Vi har sett tendensen gjennom flere tiår, og den bare fortsetter. Dette er mer enn tall og statistikk; for daglig hører vi at malerbedrifter og butikker som satser på håndverkstjenester gjerne skulle hatt flere folk. Det er et faktum at vi her til lands produserer for få håndverkere til å dekke behovet, samtidig som tusenvis av ungdommer glipper ut av systemet. Og som sagt galeien har pågått lenge. 

Læreplanen for VG1 byggfag er nettopp revidert. I løpet av året er elevene innom over 30 ulike fag, med intensjon om at dette skal gi dem godt grunnlag for å velge retning på VG2. Intensjonen er vel og bra, men for mange oppleves dette meningsløst og demotiverende. Vi er sikre på at mange ungdommer ville foretrekke å komme i gang rett etter ungdomsskolen, og få bruke hendene og lære gjennom å gjøre. 

Et lyspunkt i tunellen, er at søkertallene til VG1 og yrkesfag har økt de siste årene. Samtidig som politikere og medier strør om seg med blomstrende ord og vendinger for å gi utviklingen fart, og kanskje fagene noe mer status. Vi kan godt være med å juble, men kjenner på en liten bismak; For en ting er flere søkere, noe helt annet er antallet som fullfører.

Det er mange dyktige fagfolk i maler- og gulvbransjen. Og når forholdene legges til rette, vil de garantert være gode læremestere. Nå må både bransjen og skolepolitikere komme på banen, og gjøre dette tilbudet synlig. Ikke la det være «siste utvei», men et reelt tilbud. Vi trenger hver eneste mann og kvinne med yrkesfaglig kompetanse.

De alternative veiene til hvordan man kan bli maler og gulvlegger må rett og slett skiltes bedre.