Våtromsbransjen: Dokumentasjon er ikke valgfri

Manglende dokumentasjon kan gi tilstandsgrad 2, selv når takstmannen ikke finner feil. Utydelig prosjektering kan føre til konflikt om fall mot sluk. Og det er særlig i de små prosjektene at ansvaret ofte glipper. Dette var noen av budskapene da Fagrådet for våtrom samlet håndverkere, rådgivere, takstmenn, advokater, forskere og forsikringsfolk til Våtromsdagene på Scandic Helsfyr i slutten av august.

Fra scenen og salen kom det samme budskapet: God dokumentasjon og prosjektering er avgjørende.

Advokat Geir Hansen gjennomgikk analysekravet i TEK 17, § 2‑2. Velger man preaksepterte ytelser, kreves det ingen analyse, men arbeidet må likevel dokumenteres. Fraviker man de preaksepterte ytelsene, må valgene begrunnes med kilder som standarder, Byggforsk-anvisninger og leverandørens systemdokumentasjon.

Hansen delte analysene inn i tre nivåer:

• Preaksepterte ytelser: Ingen analyse, men dokumentasjon av arbeidet.
• Små avvik: Enkle, skriftlige faglige vurderinger, for eksempel når en rørgjennomføring flyttes.
• Sammensatte avvik: Full analyserapport, for eksempel ved store fliser eller dør eller vindu i våtsonen.

Et fravik kan sikres med ekstra fall, høyere terskel, større membranomlegg, nedsenket dusjsone og kontrollpunkter underveis. Opplysningene skal inn i et produksjonsunderlag som håndverkeren får tilgang til.

– Har man dokumentert det man gjør, så står man på mye, mye tryggere grunn enn om man ikke har noen ting, sa Hansen.

Den reviderte standarden for tilstandsanalyse, NS 3600:2025, viser til Byggebransjens våtromsnorm og Byggforsk-serien som normative referanser. For våtrom betyr det at manglende dokumentasjon av tettesjiktet kan gi tilstandsgrad 2, selv om takstmannen ikke har funnet feil, fortalte fagsjef Bjørnar Hansen i Fagrådet for våtrom.

Standarden godtar fire former for dokumentasjon:

1. Ferdigattest med uavhengig kontroll, for arbeider etter 2013
2. Bransjedokumentasjon
3. Tetthetsprøving med foto
4. Informasjon om membranen, skriftlig bekreftelse fra utførende og teknisk godkjenning

I tillegg kreves bilder av tre kritiske punkter: gjennomføringer, inkludert sluk, overgangen mellom gulv og vegg og dørterskelen.

– Det er veldig viktig for dere som utfører og lager våtrom i dag at dere begynner å legge ved denne dokumentasjonen, oppfordret Bjørnar Hansen. 

Thale Sofie Plesser fra SINTEF gjennomgikk endringene i Byggebransjens våtromsnorm (BVN). Den oppdaterte anvisningen skiller tydeligere mellom produkter som skal ligge under fliser og produkter som selv utgjør overflaten.

Under fliser brukes blant annet påstrykningsmembran, foliemembran og XPS-våtromsplate. Banemembran i vinyl kan brukes under fliser eller påstøp, mens vinylbelegg, baderomspanel og malingssystemer fungerer som både overflate og vanntett sjikt. Et dekorativt vinylbelegg er som regel ikke egnet under fliser eller gulvstøp. Alle de vanntette sjiktene kan fungere som dampsperre dersom vanndampmotstanden er tilstrekkelig.

Takstmann Arne Hansen har gjennomført mer enn 2000 våtromskontroller. Ifølge Hansen er den vanligste feilen ved uavhengig kontroll ikke selve utførelsen, men at ingen har hatt ansvar for prosjekteringen.

– Jeg finner rett og slett ingen prosjekterende, sa Hansen.

Han mener kunder og regelverk ofte legger ulikt innhold i «tilstrekkelig prosjektering»:

– Med tilstrekkelig prosjektering menes det som skal til for å unngå fuktskader. Og det er en vesentlig forskjell fra hva kanskje kunden tenker på.

I store prosjekter er ansvaret som regel tydelig. Det er i de små prosjektene det svikter.

– Det er de små enkeltmannsboligene som lider mest. I store prosjekter finnes det ofte en prosjekteringsleder og rådgivere for de ulike fagene. Det mangler vi på de små, sa Hansen.

Takstingeniør Baard Bakken delte erfaringer fra skadesaker og ga råd om overtakelsen av bad. Han mener at mye går galt når badet overleveres.

– Gå en ordentlig overtakelsesbefaring med protokoll. Ta med alle avvik, så har man noe å forholde seg til. Sørg også for tilstrekkelig dokumentasjon, sa han.