Varmt og avkjølende med samme materiale

Gravfunn viser at jernaldermenneskene brukte dun i fjær og puter allerede for 1500 år siden. Også vikingene visste å fôre klær med et av naturens beste isolasjonsmaterialer – ederdun.

I dag er ærfulgen fredet, men fra forlatte reir sankes fortsatt dun i liten skala, uten at fuglene skades eller forstyrres. Mens ederdun er dyneverdens Rolls Royce, er dun og fjær fra moskusand og gjess mer som en fin Volkswagen å regne. Og hvis vi fortsetter sammenligningen med biler, vil noen syntetfibre i dyner og puter bli en Lada.

– Vi bruker dun fra and, gås og ærfugl i våre puter og dyner, forteller Trygve Ullersmo hos Norsk Dun. Han har jobbet med dun siden 1991, og utdanner forhandlerne om egenskapene til, og fordelene med dun og fjær.

Den store forskjellen mellom dun og fjær er at dunet er tredimensjonalt og formet som en ball, mens fjær er flate. Dun er fluffy og lett, og fjær gir stabilitet. Dun har heller ingen stilk som kan stikke seg ut av trekket.

– I våre puter bruker vi oftere en blanding av dun og fjær, eller en kjerne av fjær med dun rundt om, dynene har oftest høyere prosentuell andel dun enn fjær, sier han.

Fjær i puter vil i økende grad gi støtte til hodet, men blir det for mange av dem blir puten for hard. Jo mer fjær og jo større fjær, jo tyngre blir produktet. Bestselgerne blant dynene hos Norsk Dun har en 90/10-kvalitet. Det betyr at 90 prosent av fyllstoffet består av dun, mens kun 10 prosent er fjær. Tommelfingerregelen er at jo mer dun det er i forhold til andelen fjær, dess bedre er kvaliteten og isolasjonsevnen til dynen.

Akkurat som ved lag-på-lagbekledning på vinterstid, der det er luften mellom kleslagene som sørger for at du holder deg varm, er det luften som får plass mellom dunfibrene som står for isolasjonen som varmer opp og kjøler ned. En dundyne vil derfor holde oss varme om vinteren, og virke avkjølende om sommeren. Luften gjør også at dynen eller puten kan gjenta sin opprinnelige fluffighet etter hver gang den blir belastet og presset sammen.

– Forskjellen mellom dun og syntetiske materialer er at dunet også «puster». Det trekker til seg fukt og transporterer den ut slik at det ikke blir klamt. Hvis du rister dundynen hver dag, gir du den litt ekstra hjelp til å bli kvitt fuktigheten etter natten, sier han.

Kvaliteten på dunet måles i dets bæreevne: hvilken evne det har til å holde på luft som isolerer. Bæreevnen måles i den standardiserte enheten CUIN, som er et akronym for Cubic inch. Skalaen går fra 100 til 1100, og jo høyere tall, dess bedre kvalitet.

Alle mennesker har forskjellig trivselstemperatur. Noen vil ha det varmt, andre koker over dersom dyna er for varm. Kombinasjonen av et høyt CUIN-tall og en høy eller lavere fyllvekt i produktet forteller om dynen er av god kvalitet og om den er varm eller sval.

– Norsk Dun bruker dunkvaliteten 725 CUIN eller mer i både varme og svale dyner. En sval dyne fyller vi med cirka 280 gram, medium-dyner har 500 gram fyllvekt, og en varm dyne inneholder minst 750 gram fyll av dun og fjær.

– Det er altså fyllvekten som gjør dynen varm eller sval. Vi er alle forskjellig, og trenger ulike varme dyner til ulik tid på året. Alle bør ha tre dyner: en sval, en medium og en vinterdyne. Absolutt ikke helårsdyne, sier Trygve Ullersmo.