For gulv-, vegg- og malingsprodukter handles mellom 80 % og 90 % i fysiske butikker, mens bare en marginal andel kjøpes i nettbutikker.
camera_alt (Pexels)
Få vil innrømme at man lar seg påvirke eller inspirere av det som eksponeres på Facebook, Instagram eller andre sosiale medier når de skal pusse opp boligen innvendig. Det er de rasjonelle egeninitierte forklaringene som trekkes frem når husholdningene skal forklare sine valg. Det er behovet for oppussing, det er egen smak og egne ideer som inspirerer oss til å pusse opp – ikke teppebombingen vi eksponeres for gjennom oppussingsprogrammer og sosiale medier.
Ser vi på hvilke ressurser som legges i eksponering i de samme mediene, samt annen innholdsmarkedsføring, er det et stort gap mellom det bedriftene bruker av ressurser på markedsføring, og hva forbrukerne selv opplever at de påvirkes av.
Hvor handler vi?
Når det kommer til valg av kjøpskanal, blir bildet av forbrukeradferden tydeligere. Nesten 7 av 10 husstander handler produkter til innvendig oppussing i fysiske butikker, mens i overkant av 2 av 10 kjøper produktene via håndverker. Andelen som handler i nettbutikk ligger på 4 %, mens 2 % svarer at de handler brukt.
For gulv-, vegg- og malingsprodukter handles mellom 80 % og 90 % i fysiske butikker, mens bare en marginal andel kjøpes i nettbutikker.
Ser vi på alder og kjønn, ser vi at andelen som handler via håndverker er noe høyere blant kvinner enn menn, og at andelen som kjøper via håndverkere øker med stigende alder.
Det er også forskjell mellom by og land. Den fysiske butikkhandelen står sterkest på landsbygda, mens andelen kjøpt via håndverker er høyest blant husstander bosatt i byene.
For dem som måtte frykte netthandelen på lik linje med det altfor aktuelle koronaviruset, kan vi foreløpig berolige med at handelen av produkter til innvendig oppussing i mindre enn 5 % av tilfellene skjer i nettbutikker.
camera_alt (Pexels)
Hvilke typer butikker handler vi i?
Partner og markedsdirektør i Prognosesenteret AS. Han har jobbet i selskapet siden 1990 og har meget bred erfaring med alle typer analyser rettet mot bolig- og forbrukermarkedet i Norden.
camera_alt (Robert Walmann/ifi.no)
Nesten halvparten (44 %) av husholdningene svarer at de handler de innvendige byggevarene i byggevarehus, mens i underkant av en fjerdedel (24 %) handler i en spesialforretning.
For de innvendige kledningsproduktene, er andelen som handler i byggevarebutikker eller spesialforretning høyere enn for alle innvendige produkter sett under ett.
For innvendige veggbekledningsprodukter handler 75 % disse produktene i byggevarehus, for gulv og malingsprodukter handler henholdsvis 26 % og 28 % av husholdninger disse produktene i spesialforretninger, mens majoriteten handler i byggevarehus.
Andelen som handler i byggevarehus er høyest i aldersgruppene 30–39 år og 40–54 år, mens aldersgruppene 55–64 år og 65–74 år i størst omfang handler i spesialforretningene.
Hvordan vi bor påvirker også hvilke typer butikker vi handler i. Andelen som handler i byggevarehus er lavest i byene (32 %) og høyest på landsbygda (49 %). Andelen som handler i spesialforretningene viser motsatt forhold, med 28 % i byene og 21 % på landsbygda.
Inntektsnivået er også styrende for hvor vi handler. Jo høyere inntekt vi har, jo større andel av innkjøpene til innvendig oppussing går via håndverker. Andelen som handler i spesialforretning, er høyest blant de med høy inntekt.
Hva med netthandelen?
For de som måtte frykte netthandelen på lik linje med det altfor aktuelle koronaviruset, kan vi foreløpig berolige med at handelen av produkter til innvendig oppussing, i mindre enn 5 % av tilfellene, skjer i nettbutikker.
For enkelte produkter øker netthandelen noe, men ting tar tid – spesielt i byggevarehandelen!
