Tekstilbransjens stoffskifte

Budskapet var klokkeklart: de som ikke følger med i timen nå, vil være borte om få år. Forbrukeren kommer til å bli mer og mer bevisst, tydelig og kravstor. Vi kommer til å forvente transparente produksjoner, sirkulasjon, bærekraft i alle ledd og aller helst «zero waste». Og det vil bli stilt krav til produsenter og tilbydere om at de leverer på dette. Grønnvasking vil bli gjennomskuet, så det holder ikke lenger å si at man har fokus på bærekraft. Man må mene det og vise det.

Åpenhet og samarbeid, gjerne på tvers av bransjer, vil bli et konkurransefortrinn og hele bransjen fra A-Å må endre ikke bare historier, produksjonsmetoder og råvarefokus, men også på seg selv og hele måten å tenke på. Det er et kollektivt ansvar, i følge tyske professoren Anabel Ternès von Hattburg, fremtidsforsker for International Institute for Sustainability Management. Og til syvende og sist er det forbrukerne som bestemmer.

Trender preges alltid av hendelser i samfunnet og er en utviklingstendens vi går mot, enten vi vil eller ei. Som et resultat av det vi har opplevd, ikke fordi noen bare har sett i krystallkula og bestemt det. Etter kriser har vi, historisk sett, for eksempel behov for farger, mer ro, forutsigbarhet og tid med de vi er glade i.

Tekstiltrendene nå, i likhet med trender innenfor de fleste andre områder, er sterkt preget av de siste årene med overforbruk, høyt tempo og ekstrem vekst, som brått ble erstattet av pandemi, uro, høye priser og nedgang. Dette har gitt oss innsikt. Verden lider og nå må noe gjøres.

Med dette i fokus, ble trendpresentasjonen og -utstillingen på Heimtextil i år ledet av Kate Franklin og Caroline Till fra det Londonbaserte Franklin Till Studio.

I følge Caroline Till må bransjen forstå hele tekstil-livssyklusen, hvor det blir nødvendig å tenke på det «neste livet» allerede i designprosessen. Bærekraft og sirkulasjon kan kun oppnås gjennom tett samarbeid og i form av nytenkende bærekraftige løsninger. Å forstå hvor materialene kommer fra, hvordan de er produsert og hvor de ender opp til slutt har en enorm innvirkning på miljøet.

Noe av det viktigste tekstilindustrien kan gjøre for å oppnå en betydelig og meningsfull endring, i følge Till, er å bli sirkulær. I et sirkulært system, blir materialer reprodusert igjen og igjen, og vil dramatisk kutte utnyttelsen av jordas ressurser. 

Trendutstillingen, som het Textiles matter, var delt inn i to grupper:

Den tekniske, som tok for seg uorganiske materialer som nylon, polyester, plast og metaller. Disse er allerede produsert, men kan brukes og gjenbrukes mange ganger -uten kvalitetstap.

Innunder denne gruppen var det videre to temaer:

• Make and remake: her fant vi second-hand og reproduksjon. Gi det gamle og brukte nytt liv. Omsying, brodering, gamle håndarbeidsteknikker.
•  Continous: her var det zero-waste som gjaldt. Materialer som blir brukt om og om igjen. Sirkulasjon til evig tid uten at noe går til spille.

Og den biologiske, som inneholdt organiske materialer fra naturen og som kan returnere til naturen på slutten av sitt meningsfulle liv.

Innunder denne gruppen var det også to temaer:

• From Earth: med dyp respekt for jorda og alt den har av naturlig liv. Designere fokuserte her på den fysiske og psykiske effekten det gir å omgi seg med organiske materialer og naturlig innfarging fra planter. Samarbeid med naturen istedenfor å kontrollere den.

• Nature Engineered: økologiske materialer der designere omdefinerer «naturlig». Kaffebønner eller halm kan for eksempel brukes til å lage lamper, sko eller tapeter.

Heimtextil Trend Space 23/24 viste veien til fremtidens sirkulære tekstilindustri. Textile Matters retter seg mot industrien, men også den forbrukerrettede anvendelse av tekstiler.

Anja Bisgaard Gaede, daglig leder i danske Spott trends, sier at den sirkulære omstillingen krever at det jobbes med både det biologiske og tekniske. Dette har det vært viktig å tydeliggøre på Heimtextil denne gang. Sirkulasjon er ikke kun basert på det økologiske, men det kan også brukes på allerede menneskeskapte ressurser. Det er nesten vel så viktig. Hva skal vi gjøre med alt vi allerede har produsert? Utstillingen viste vei for den totale sirkulære omstillingen og kan være til stor inspirasjon.

Så får det være opp til forbrukeren, da, å faktisk stille krav og være bevisst, og videre til industrien å ta ansvar. Og mens vi venter kan vi jo alle begynne å brodere eller lage en vase av kaffegrut. Ikke la noe gå til spille!