Slik blir 2023 i tall og trender

Da vi for omtrent et år siden kikket i glasskulen, så vi for oss et relativt stabilt marked for renovering, ombygging og tilbygg på eksisterende boliger, sammenlignet med de to foregående årene, det vil si ca. 94 milliarder kroner i 2022.

Mye har skjedd siden den gang.

Krigen i Ukraina, til dels galopperende strømpriser, betydelig prisvekst i samfunnet i kombinasjon med et rentenivå som kryper oppover, gjør at norske husholdninger får mindre penger å bruke på andre varer og tjenester. Summen av disse forholdene vil med stor sannsynlighet dempe aktiviteten i ROT-boligmarkedet også.

Den endelige fasiten for 2022 vil vi først få på nyåret, men når vi ser på salgsutviklingen for noen av de produktene som i stor grad retter seg mot oppussing av boliger, er det mye som tyder på at 2022 kan ende opp med en nedgang sammenlignet med 2020 og 2021.

Det er få ting som tyder på at hverdagen vår vil snu markant neste år, og vi bør være forberedt på fortsatt høyere renter, kostnadsvekst og generelt lavere kjøpekraft. Det er derfor liten grunn til å forvente feststemning i byggevarehandelen i året som kommer. Når det er sagt, skal vi heller ikke male fanden på veggen, men maling av vegger kommer vi helt sikkert til å fortsette med også i fremtiden.

De løpende vedlikeholdsarbeidene vil vi antageligvis fortsette med, og de tiltakene som ikke nødvendigvis koster altfor mye å gjennomføre, vil gå sin gang. Når det gjelder de store renoveringsarbeidene, er det mer sannsynlig med en betydelig nedgang i tiden som kommer. Unntaket i denne sammenhengen er tiltak som bidrar til å redusere klimaavtrykket, energiforbruket og oppvarmingskostnadene i boligene. Her forventer vi fortsatt vekst, godt støttet av Enova, som applauderer og støtter slike tiltak i boligene.

Utviklingen i rentenivået er viktig for oppussingsmarkedet på flere måter. For det første vil de med gjeld få mindre å rutte med, hvilket i størst grad rammer unge mennesker med gjeld, som er de samme som ligger på topp når det gjelder oppussingsarbeider. Renteutviklingen har også en indirekte effekt ved at økende rentenivå virker bremsende på boligomsetningene og flytteaktiviteten. Om folk ikke bytter bolig, vil oppussingsaktiviteten i boligmarkedet gå ytterligere ned.

I takt med at prispresset i norsk økonomi avtar i kjølvannet av gjentatte renteøkninger, vil behovet for ytterligere renteøkninger avta. Og, om den økonomiske aktiviteten avtar for mye, vil sentralbanken med stor sannsynlighet senke renten for å stimulere den økonomiske aktiviteten på nytt.

Alt er med andre ord ikke svart, og etter et nøkternt 2023 forventer vi igjen et godt marked i 2024!