Seks sikre metoder for valg av farger

I fargelæren finner vi systemer og metoder for fargesetting, som fungerer uavhengig av skiftende trender og kundens fargepreferanser. I denne artikkelen gir Kine Angelo, ved NTNU i Trondheim, en innføring i Ittens ordensprinsipper for harmonisk fargekomposisjon. Disse kan også brukes på NCS systemet.  

– Dersom du lærer deg prinsippene med monokrome farger, analoge farger, komplementære farger, splittkomplementær, treklang og fireklang, og forstår disse. Ja, da har du en veldig god verktøykasse for å arbeide med farger, sier Angelo.

Itten utviklet et system for hvordan farger kan settes sammen for å oppnå balanse mellom harmoni og kontrast. Hensikten er å sette sammen farger som sammen danner harmoniske fargeklanger og som fremhever hverandres kvaliteter på en god måte med passe stimuli og uten å være for kontrasterende.

–  Itten forsket på å finne estetiske ordensregler. Hvordan vi responderer på ting og estetikk, er noe grunnleggende i oss. Han satte det i system, og nå kan vi sette det i produksjon, sier Angelo.

Angelo beroliger de som går surr i ulike fargesirkler med at prinsippene også kan brukes på NCS-farger.

–  Her handler det ikke om fargeblanding, men hva vi ser. Nyansetriangelet i NCS-systemet er fin støtte når vi skal avstemme nyansene, sier hun.

Vi kan godt sammenligne fargesetting med matlaging. Akkurat som i matlaging, er det grunnoppskrifter som er kjekke å kunne. Når du vet hvordan du lager brun saus, hvit saus, koker grønnsaker, steker fisk eller kjøtt osv. har du et godt utgangspunkt for å lage mat.

Med kunnskap om prinsippene for å skape gode fargeharmonier har du det som skal til for å komponere egne «retter», å «smake» deg videre, og justere etter egen smak. Hovedverktøyet som brukes er fargesirkelen, du kan bruke fargesirkelen som bygger på primærfargene gul-rød-blå, eller fargesirkelen i NCS-systemet.

Monokrom fargesetting, omtales også som ton-i ton fargesetting, Her tar du utgangspunkt i en farge på fargesirkelen og kombinerer mange nyanser av den. Hvis det er for lite sprang i lyshet/mørkhet eller kulørthet mellom nyansene, kan helheten bli flat og kjedelig. 

• Her kan du for eksempel velge en lys nyanse som veggfarge, en litt mørkere på møbler og mer kulørsterke på detaljer.

Ved analog fargesetting tar vi utgangspunkt i farger som ligger nær hverandre på fargesirkelen. Disse kalles også nabofarger, Her kombinerers flere nyanser av disse. For eksempel: grønn og blå, gulgrønn og gul, oransje og rød. Gul og rød. (lysegul og rosa). 

• Et interiør som fargesettes med analoge farger, vil oppleves noe mer livlig og få mer dybde dybde enn ved monokrom fargesetting.
  

Dette er farger som ligger på motsatt side av hverandre på fargesirkelen. De ligger lengst fra hverandre av alle fargene, og er de som skaper størst kontrast. I fargelæren omtales de også som kontrastfarger.

Dette gir svært livfulle og dynamiske paletter med store kontraster.

• For at helheten skal oppleves harmonisk og ok må en av fargene ha rollen som hovedfarge. Jo mer kulørsterke fargene er, jo viktigere er det. Et rom med like mye av fargene, vil oppleves kaotisk og bråkete. 
  

En splittkomplementær palett ligner på modellen over. Du velger en farge på fargesirkelen, men i stedet for å kombinere med komplementærfargen, så går du et skritt til siden. Hvis du starter med blått, kan du velge gul-oransje eller rød-oransje. Fra gulgrønn kan du gå mot rødt eler fiolett.

• En slik kombinasjon oppfattes mykere, litt mer leken, spennende og elegant enn komplementærfarger. Dette er favoritten til mange profesjonelle fargesettere.
  

I treklang kombineres nyanser av tre farger fra fargesirkelen.  For å finne farger som gir god harmoni kan vi tenke oss en likebeint eller likesidet trekant.

Vi kan også lage en trekant og plassere den i midten av fargehjulet med en spiss på fargen du ønsker som hovedfarge. De to andre spissene peker mot farger som gir en harmonisk treklang. For eksempel: blått, sammen med rød og gul. Eller blå sammen med guloransje og rødoransje.

Her kombineres nyanser av fire farger på fargesirkelen. Vi bruker tilsvarende metode som for treklang, men bytter ut trekanten med firkanter i form av kvadrat eller rektangel.

Eksempel med rektangel: Blå, grønn, oransje og rød.

Eksempel med kvadrat: Blå, gulgrønn, oransje og rødlilla.

• For å få en helhet som klinger godt sammen, må nyansene avstemmes slik at de er tilnærmet like i hvithet, sorthet eller kulørthet.

I alle prinsippene, bortsett fra den monokrome, må vi bruke nyanser som er tilnærmet lik hverandre i hvithet, sorthet eller kulørthet for å få en harmonisk helhet. Bestem på forhånd om hovedinntrykket skal være pastell, jordfarger, klare farger eller mellomfarger.

Når basisen er på plass, kan man skeie ut og «rote til litt» for å sette prikken over i-en med noen frekkaser som ikke passer i skjema. Det må litt sukker i den brune sausen for å få fram de andre smakene helt til slutt. 

Kine Angelo er en erfaren fargesetter, og bruker selv fargesirkelen og prinsippene mye, Hun bruker dem både når hun skal skape en ny palett, eller supplere eksisterende palett med flere farger for å skape helhet, eller skape harmoni der fargene spriker.

– Det er for øvrig sjelden du starter helt på scratch. En feil vi ofte gjør, er å definere tregulv som nøytralt. Tregulv har overraskende mye farge,    

 – Start med å samle det du har, og la det være et utgangspunkt. Så går du til fargehjulet og ser. Når jeg har dette, hva gjør jeg da? Uansett hvilken modell du velger, så vil det bli en fin helhet. Dette er metoder som er basert på forskning, sier hun.

Hvor mange farger du vil ha i paletten kommer an på utgangspunktet og hvilket uttrykk man ønsker. Men Angelo har en tommelfingerregel som kan være grei å ta med: 

– Jo flere farger, jo mindre variasjon i nyanser. I den monokrome modellen kan vi boltre oss med nyanser. Poenget er at summen skal bli harmonisk og balansert, ikke for mye og ikke for lite.

Angelo peker på at dette er et veldig effektivt verktøy, spesielt når det skal å fort. 

– Det gir veldig trygghet, og i stedet for å vente på inspirasjon kan vi gå til prinsippene og fargesirkelen, jobbe systematisk. Og når basisen er på plass, kan den finjusteres senere, sier hun