Rekordaktivitet for oppussing av boliger i 2020
Markedet for ROT boliger (renovering, ombygging og tilbygg i eksisterende boliger) har økt i verdi hvert år siden 2010. 2020 ble i så måte intet unntak, der veksten først og fremst ble drevet av en betydelig økning i antall husstander som gjennomførte oppussingsarbeider på eller i egen bolig.
Kåre Elnan/Prognosesenteret
Publisert (oppdatert )
Registrer deg her og motta vårt nyhetsbrev, med nye artikler og nyttige tips 2-3 ganger i måneden.
Følg Fargemagasinet på Facebook, Linkedin og Instagram.
Hei, denne artikkelen er over 2 år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Hvor ofte pusser vi opp?
De siste tre årene har andelen husstander som gjennomfører oppussingsarbeider i eller på egen bolig ligget på omtrent en tredjedel, hvilket betyr en oppussingsfrekvens på 3 år. I fjor, med koronapandemiens påtvungne mertid i hjemmet, økte andelen som pusset opp til 41 prosent, hvilket betyr en oppussingsfrekvens på 2,5 år.
Nesten en tredjedel (32 prosent) gjennomførte innvendige oppussingsarbeider, mens 18 prosent gjennomførte utvendige oppussingsarbeider i fjor. Det var i alt 1 million husholdninger som pusset opp boligen sin i 2020.
Hvor mye bruker vi på oppussing?
I 2020 brukte nordmenn mer enn 88 milliarder kroner på oppussing av egne boliger. Det betyr et gjennomsnitt på mer enn 87 900 kroner blant dem som gjennomført oppussingsarbeider, eller mer enn 35 700 kroner per husholdning fordelt på alle husholdninger i Norge.
Beløp brukt på oppussing varierer naturligvis med hvilke typer arbeider som utføres. Blant dem som kun pusset opp utvendig, brukte man i gjennomsnitt i overkant av 48 000, de som kun pusset opp innvendig brukte 72 700 kroner i gjennomsnitt, mens de som pusset opp både innvendig og utvendig brukte mer enn 150 000 kroner på oppussingsarbeidene.
Hvem er mest aktive?
Det er naturligvis mange forhold som påvirker om, og i hvilken grad man pusser opp den boligen man bor i. På den ene siden kan alder på boligen spille inn, ved at eldre boliger ofte har et høyere vedlikeholdsbehov enn «nye». På den andre siden kan husstandens økonomiske evne og adferd også spille inn, ved at de med høy inntekt i større grad har råd til å pusse opp, og ved at visse grupper flytter oftere enn andre, og i den anledning pusser opp boligen de flytter fra, og til.
Prognosesenterets ByggMonitor viser at andelen som pusser opp sine boliger er høyest blant følgende grupperinger i befolkningen:
- Er i aldersgruppen 30–39 år
- Har høy inntekt
- Eier egen (ene-)bolig
- Bor i bolig bygget før 1990
Hva slags rom pusser vi opp oftest?
Det er store forskjeller når det gjelder hvilke rom husholdningene prioriterer å pusse opp eller ikke, der de rommene som brukes mest, og som brukes av så vel beboere som gjester, ligger på topp, målt i oppussingsfrekvens.
Stuen er det rommet flest av oss pusset opp i 2020, tett fulgt av entre/gang og kjøkken. Alt-i-alt var det 374 000 husholdninger som pusset opp stuen, mens cirka 240 000 husholdninger pusset opp gang/entré, og eller kjøkkenet i fjor.
I den motsatte enden av skalaen, finner vi vaskerom, kontor og loft-/kjellerstue, som bare 2-3 prosent av husholdningene pusset opp.
Er det stor sprik mellom planen og det vi gjør?
Sett over tid, viser det seg at det er et relativt godt samsvar mellom andelen som sier at de planlegger å pusse opp, og andelen som faktisk gjør det.
Andelen som i første kvartal 2021 svarte at de planla innvendige eller utvendige oppussingsarbeider på boligen, økte sammenlignet med foregående kvartal, og tilsvarende kvartal i fjor. Dette kan indikere en fortsatt vekst i markedet for ROT boliger i inneværende år.
Om den kraftige prisøkningen på trelast endrer på folks oppussingsplaner, vil vår neste måling av dette markedet antageligvis kunne gi svar på.
Snart er tiden ute!
Hva kan vi forvente i oppussingsåret som kommer?
Ørneperspektivet – det hamres, snekres og males!
Fargemagasinets Bransjestatistikk 2020: Malingbonanza
Det er nå det skjer!
Hvem pusser opp hva, hvor ofte og mye?
Prognosesenteret er et frittstående markedsanalyseforetak som har spesialisert sine tjenester til å omhandle markedsproblematikk knyttet til de europeiske bygge-, anleggs- og eiendomsmarkedene.
De gir aktører på det nordiske byggemarkedet innsikt og forståelse som skal hjelpe til med å optimere lønnsomhet og ta kloke beslutninger. KÅRE ELNAN: Elnan er partner og leder for konsulentvirksomheten i Prognosesenteret AS. Han har jobbet i selskapet siden 1990 og har meget bred erfaring med alle typer analyser rettet mot bolig- og forbrukermarkedet i Norden.
Gulvdoktorn som redder gamle sykehusgulv
Mens andre ville revet ut gamle linoleumsgulv, går Antonio Palma Flaten løs på dem med polishfjerner, skuremaskin og lakk. I fire år har «gulvdoktorn» i Helse Førde gitt slitte gulv...
Slik kan slitte gulvbelegg fornyes med UV-lakk
Slitte gulv i linoleum, vinyl og gummi må nødvendigvis ikke byttes ut. De kan i mange tilfeller renoveres med UV-herdet polyuretanlakk som gir et nytt overflatesjikt med bedre slitestyrke...
I over 30 år har de vedlikeholdt Norges største borettslag
På Risvollan i Trondheim har vedlikeholdet gått sin faste gang i flere tiår. Siden 1990-tallet har Malermester Kjeldsberg vært involvert i malerarbeid i Norges største borettslag, de...
Bjelin tar steget fra gulv til bord
Bjelin er gulvprodusenten for alvor tok i bruk teknologien med herdede tregulv. Nå vil de også møblere våre hjem.
Tapetsalget i kraftig vekst
Tapet er tilbake – og salgstallene lyver ikke. Etter år med minkende etterspørsel, krympende hylleplass og færre leverandører opplever norske faghandlere nå kraftig vekst i tapetsalget....
Ansvarlige gulv med FSC-merket tre
Alle Bjelins egne Woodura-gulvprodukter er FSC-sertifisert. Selskapet henter råvarer utelukkende fra europeiske leverandører, som vurderes grundig ved oppstart av samarbeid og re-evalueres...
