Prognosesenteret: I hvilken retning går handelen?
Hvordan gikk året? Noe som ble helt annerledes enn forventet? Hvordan ser det ut for neste år? Handelsmønster og flytting, hvilken retning går utviklingen?
Kåre Elnan/Prognosesenteret
Publisert (oppdatert )
Registrer deg her og motta vårt nyhetsbrev, med nye artikler og nyttige tips 2-3 ganger i måneden.
Følg Fargemagasinet på Facebook, Linkedin og Instagram.
Kategorier
Tall og prognoserHei, denne artikkelen er over 2 år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Tradisjonelt har det vært en klar og tydelig sammenheng mellom befolkning, økonomi og handel. Mye mennesker betyr mye handel, og vice versa. Denne sammenhengen gjelder naturligvis fortsatt, men det er flere forhold som gjør at denne sammenhengen ikke er like åpenbar som tidligere.
Partner og markedsdirektør i Prognosesenteret AS. Han har jobbet i selskapet siden 1990 og har meget bred erfaring med alle typer analyser rettet mot bolig- og forbruker- markedet i Norden.
Flyttemønsteret forteller
For å kunne si noe om hvordan etterspørselen etter varer og tjenester vil utvikle seg i fremtiden er det naturligvis av interesse å se på hvilke områder som opplever befolkningsvekst, og hvilke områder som erfarer det motsatte. Flyttingen forteller oss en del om dette, og er i seg selv viktig for etterspørselen av mange typer produkter og tjenester, spesielt innen oppussing av boliger.
I 2018 var det 99 000 flyttinger mellom landsdeler, 145 000 mellom fylker, 244 000 mellom kommunene og 446 000 innenfor kommunegrensene. Mønsteret er tydelig, og for hvert år som går bor en stadig større andel av befolkningen i de mer sentrale delene av landet. Det er de unge som i størst grad flytter til de mest sentrale områdene av landet, og det er de unge som i størst grad føder barn. I sum bidrar dette til at sentraliseringen fortsetter i varierende og uforminsket styrke. De mest sentraliserte kommunene har hatt en tydelig netto innflytting, mens de minst sentraliserte kommunene har hatt en netto utflytting.
Kartillustrasjonen viser at mer enn halvparten av alle norske kommuner hadde en netto fraflytting i 2018 (markert med gult i kartet), mens bare en fjerdedel opplevde en positiv nettoinnflytting (markert med grønt) uten «hjelp» fra innvandringen.
Effekten av det flyttemønsteret vi nå ser konturene av, er at en økende andel av oppussingsmarkedet vil være konsentrert i og rundt byområdene og de mest sentraliserte kommunene. Tilflyttingen til de mest sentraliserte kommunene i seg selv, samt en høyere flyttefrekvens i de mest sentraliserte delene av landet, vil være viktige drivkrefter for at en større del av oppussingskronene havner i de mest sentraliserte kommunene, reelt og relativt.
Handelen i endring
Om det går som vi forventer, det vil si at sentraliseringen fortsetter, betyr det at handelen vil oppleve store endringer i årene som kommer. Befolkningsveksten i de mest sentraliserte kommunene vil drives av yngre mennesker. Disse handler i stor grad på nett, hvilket betyr at den fysiske handelen i butikker ikke vil øke i samme grad som befolkningsveksten skulle tilsi. I de mindre sentraliserte kommunene der de godt voksne og eldre fortsetter å bo, vil kundegrunnlaget for de fysiske butikkene gradvis svekkes. Det kan bety at det kun er de fysiske butikkene med best beliggenhet som vil overleve de neste 10-15 årene.
«Best beliggenhet» er ikke nødvendigvis et veldig presist begrep, men en handelsstruktur der den store og økende andelen eldre kan finne de butikkene og tilbudene de trenger på et (tilgjengelig) sted, kan være veien til suksess for fremtidens handel.
På enda lenger sikt er det vanskelig å konkludere med om handelen går rett øst eller vest. Det som imidlertid er sikkert, er at en økende andel av handelen vil gå rett til «himmels». Våre beregninger av handelsutviklingen mot 2050 tyder på at «skybasert» og fysisk handel være omtrent like store i løpet av noen tiår.
Mer enn halvparten av alle norske kommuner hadde en netto fraflytting i 2018. De grønne områdene utgjør en fjerdedel av kommunene og de opplevde en positiv nettoinnflytting, uten hjelp fra innvandringen.
Pusset vi opp ferdig under koronaen eller fortsetter festen?
Koronapandemiens bittersøte bakside
Utvendig oppussing – mot lysere tider
Vi bruker stadig mer penger på oppussing
Interiørtendenser: Vi går mindre i flokk
Farveringen ruster for framtiden
Kreativ pøbel med «rocka stil»
Interiørdesigner og fargerådgiver Martine Winge mener at alle hjem fortjener å være et sted man gleder seg til å komme hjem til. Vi fikk muligheten til å besøke hennes hjem midt i Oslo,...
Fra India til Norge med Rubelli
Den ikoniske tekstil- og tapetprodusenten Rubelli har blant annet hentet inspirasjon fra egne historiske arkiv, og India, når de designet årets kolleksjon. Elvira Voroniuc fra Italia...
Bostik med biobaserte lim
Biobaserte materialer stammer helt eller delvis fra levende materiale (biomasse), som planter og dyr, og tilbyr både bærekraft og kvalitet uten kompromisser. Bruken av biobaserte...
Filmbiennale på en grønn, rød løper
Under filmfestivalen i Berlin i februar lanserte teppeprodusenten Object Carpet teppet Duo. Dette er et teppe laget av kun to materialer: polyester og polyamid, der Econyl-garnet...
Glitter og glimmer med mica og perlemor
I den nye tapetkolleksjonen Archipelago har belgiske Omexco brukt nøye utvalgte Capiz-skjell og mineralet glimmer som dekor. Hvert design er resultatet av omhyggelig håndverk og respekt...
Gode søkertall – flere velger yrkesfag
Det er flere og flere unge som velger yrkesfaglige utdanninger på videregående skole. I år er søkertallene rekordhøye flere steder i landet. Søkertallene til Overflateteknikk i VG2...