Pisk og gulrot trengs i sirkulærøkonomien

Tarkett samlet nylig interiørarkitekter og andre aktører i eiendoms- og byggebransjen på Design og Arkitektur Norge - DogA til fremvisning av den nye, sirkulære vinylkolleksjonen iQ Loop. Kvelden ble avsluttet med en paneldebatt om hva som trengs for å gjøre byggenæringen mer sirkulær – et tema som skapte engasjement også hos publikum.

Debatten ble ledet av Petter Gulli, og deltakerne Thomas Schwenke, Håndverksgruppen; Kristine Aassved Storeide, Metropolis arkitektur & design AS; Thea Sundell Robberstad, Rambøll; Cathrine Barth, Nordic Circular Hotspot/Natural State og Ann-Kristin Ytreberg (Miljøfyrtårn), var enig i at det trengs en kombinasjon av pisk og gulrot for å få fremdrift.

At det er dyrere å ombruke enn å kjøpe nytt, tar lengre tid og er vanskelig fordi det mangler både handelsledd og systemer for garantier og godkjenning av produkter fra ombruksprosjekter, er viktige faktorer til at omstillingen går treigt, påpekte panelet. Og for at bedrifter skal tørre å satse på utvikling av produkter og tjenester før regler og systemer er på plass, kreves at regjeringen setter av penger til omstilling.

– Jeg er eng i at vi alle må ta ansvar, men det er kun én institusjon som kan gjøre noe med situasjonen på kort tid, og det er myndighetene. Vi kan ikke forvente at byggebransjen plutselig skal løse verdensproblemene. Det kommer ikke til å skje, sa Thomas Schwenke. 

Han trakk også paralleller til eldre hovedlyspærer i biler, som inneholdt kvikksølv. Dette mente leverandørene av pærene i mange år var helt umulig å fjerne, men etter at EU forbød kvikksølv i lyspærer, gikk det kun måneder før stoffet var borte.

– Det samme vil skje med sirkulære materialer, sa han. Kommer det krav om at byggevarene ikke bare skal kunne gjenbrukes, men skal være i et system for gjenbruk, som for eksempel Tarkett viser med sine gulvbelegg, kommer det gå kort tid før det er svært mange som har slike systemer.

Kristine Aassved Storeide påpekte også at interiøret sjelden eller aldri teller med i klimaberegninger, eller i Breeam-klassifisering, og at det kan være svekke motivasjonen for å omstille seg:

– Miljømålene er allerede nådd, og hvorfor skal vi gidde da? Det monner så lite og kommer så lite ut i den andre enden. Vi ønsker oss også forskrifter og bransjestandarder, vi trenger det for å vite hva vi driver med og få en standardisert måte å regne på. Dette vet jeg at det jobbes med på flere hold, sa hun og peker på at interiørarkitektene likevel kan gjøre en stor forskjell hvis de skjønner hvilken påvirkningskraft de har i store prosjekter.