Oppussing og vedlikehold eller bare ROT?

Markedet for oppussingsarbeider inneholder vedlikeholdsarbeider og andre bygningsmessige arbeider, som bidrar til å bevare eller øke standarden i boligen. ROT-begrepet inneholder renovering, ombygging og tilbygg, som er vår benevning av denne delen av byggemarkedet.

Våre siste anslag for ROT-boligmarkedet, viser at «Ola og Kari» kommer til å bruke 94,5 milliarder kroner på slike arbeider i inneværende år, hvorav nesten 59 prosent løpende vedlikehold og 39 prosent er renovering (standardheving i boligen). Prognosene for ROT-boligmarkedet viser en vekst på henholdsvis 1,7 prosent i 2023 og 3,1 prosent i 2024.

Ser vi totalmarkedet målt i verdi opp mot alle husholdninger, og mot de som pusser opp, betyr dette at en norsk husholdning i gjennomsnitt bruker cirka 37 000 kroner årlig på oppussing, mens de som faktisk pusser opp bruker cirka 100 000 kroner på oppussingsarbeidene.

Nesten en tredjedel av husholdningene gjennomfører et eller flere innvendige oppussingsarbeider i egen bolig årlig, mens tilsvarende andel for utvendige ROT-arbeider ligger på en femtedel. For både innvendige- og utvendige arbeider, er det de som bor i eneboliger som i størst grad pusser opp, mens de som bor i leiligheter ligger i den andre enden av skalaen.

Stue, entre/gang og kjøkken er de rommene husholdningene i størst grad pusser opp. Dette kan dels forklares med at disse rommene brukes mye, og følgelig er utsatt for mer slitasje, dels at rommene er områder der gjestene også oppholder seg, hvilket kan bety at behovet for fornyelse og modernisering oppleves som større.

Oppussingsfrekvensen på disse rommene ligger i gjennomsnitt på henholdsvis 9, 10 og 12 år.

Baderomsoppussing medfører ofte betydelig høyere kostnader enn for de fleste andre rom i boligen, hvilket kan være en av forklaringene til at vi ikke pusser opp badet like ofte som for eksempel stue eller kjøkken.

Andelen som pusser opp badet er relativt stabilt, og hvert år er det omtrent 6 prosent av husholdningene som pusser opp badet. I norske boliger er det cirka 150 000 bad som pusses opp årlig, hvilket betyr en gjennomsnittlig oppussingsfrekvens på 16-17 år.

Nesten 6 av 10 som pusser opp badet, gjør det fordi det er nødvendig, mens cirka en fjerdedel gjør det for å få det finere. Til sammenligning svarer mer enn halvparten av de som har pusset opp stuen i år, at de har gjort det for å få det finere, mens bare 2 av 10 svarer at det var nødvendig å pusse opp i stuen.

Det er naturligvis flere forhold som påvirker om en husstand pusser opp eller ikke. En av de viktigste faktorene er at en bolig bytter eier. De som skal selge bolig pynter gjerne på overflater før boligen legges ut for salg, og de som kjøper gjennomfører vanligvis en del ROT-arbeider etter de har overtatt boligen. Først innvendige arbeider, deretter utvendige.

Flyttefrekvensen er høyest blant de yngre aldersgruppene, de som er i etableringsfasen. Det betyr at disse flytter mye oftere enn andre, som igjen kan forklare hvorfor aldersgruppen 30-39 år ligger på topp når det gjelder andelen som gjennomfører ROT-arbeider i boligen.

Disse (barnefamiliene) flytter i stor grad til eneboliger, og det faktum at nesten halvparten av boligmassen i Norge er eneboliger og at eneboligene i areal er større enn småhus og leiligheter, forklarer hvorfor 2 av 3 oppussingskroner havner i en eneboliger.

Håper dette var oppklarende, ikke bare ROT.