Norsk mester med sans for risotto og Cola Zero

− Hva skjer i Norsk Byggkeramikkforening for tiden?

– Akkurat nå har det skjedd et stort skifte her. Jeg har tatt over etter en som har hatt ansvaret i 38 år, og ønsker å forvalte godt det som er bygd opp. Men markedet er i stor endring, for å stå bedre rustet har det krevd etablering av nytt team og nye systemer. Så her har det skjedd mye med profileringen og aktiviteter. Jeg brenner for en grønnere byggenæring og jobber for at det skal bli lettere å være en leverandør og produsent som kan gjennomføre gode tiltak. Det skjer alltid endringer, og det kommer ofte nye regelverk, og det skjer fort. Det er spennende å være med å fortelle hva som er mulig å få til.

– Hva er det mest spennende prosjektet du har vært med på i Byggkeramikkforeningen?

– Noe som er på agendaen nå, er jeg har oppfordret alle medlemmer til å komme i gang med bærekraftsrapportering å få lagt det inn i deres egne strategier, slik vi sammen kan gjøre et løft for bransjen. Vi ser også nå på hvordan keramikk kan brukes i en mer sirkulær tankegang. Der har vi knyttet oss til en spennenende mulighetsstudie. Det kommer nye sertifiseringer, og nye løsninger må til. Det er spennende å kunne snu litt på profilen foreningen har hatt og omtalen av flis.

– Hvis du kunne dekorere kontoret med hvilket som helst tema, hva ville det vært?

– Jeg måtte ha sørget for å få inn fliser eller naturstein. Jeg liker at kontoret skal være en forlengelse av deg selv. Jeg ville gått for tak til gulv gardiner, og fått inn litt taktilitet. Jeg mener at om man trives på kontoret, blir man også mer kreativ. Kontoret bør være litt som ditt andre hjem; det skal være koselig, men også gi arbeidslyst. Jeg syns at altfor mange kontorer ser ut som institusjoner med grell takbelysning.

– Hva er din største oppussingstabbe?

– Jeg syntes tidligere at det er ekstremt vanskelig å finne farger, inntil jeg lagde en bok om hvordan finne frem til dine farger. Jeg har gjort som mange andre, gått for en trendy farge da datteren min ønsket å kvitte seg med barnerommet. Vi dro de første strøkene, og angret med en gang. Hun lurte på hva som hadde skjedd her. Jeg tenkte lunt og varmt, men vi innså ganske raskt at det ikke ble helt som vi hadde sett for oss. Lunt ja, men også bekmørkt. En annen opplevelse jeg husker var da vi skulle kjøpe ny sofa til stuen. Jeg brukte lang tid på research, men burde selvsagt også sjekket litt nærmere på dimensjonene. For da den kom, så var den alt for stor, alt ble feil, og rommet så ut som en arabisk oase. Jeg endte opp med å måtte tilpasse resten av interiøret slik det passet sammen med den nye sofaen. Det ble en del tusenlapper ekstra, men enda verre – estetikken trumfet komforten, brukeropplevelsen over tid var ikke god.

– Hvis du måtte bytte yrke, hva vil du jobbet med?

– Jeg skulle gjerne oppfylt min største drøm som er å leve av kunst. Både foto og akrylmaling.

– Hva ville du bli da du var liten?

– Jeg ville bli arkitekt. Det å kunne skape rom som er behagelige og gir gode opplevelser for mennesker er noe jeg alltid har funnet spennende. Du er med på å sette rammer for livskvalitet.

– Hva er det beste rådet du vil gi til noen som skal pusse opp?

– Senk skuldrene, ta et pust med magen og prøv å se helheten. Ikke heng deg opp i de små detaljene. Lytt til deg selv og stol litt på hva du trives med og ikke gå for det mest trendy akkurat nå. Invester i god kvalitet, ikke gå for masseinnkjøp. Det lønner seg over tid.  Og selvsagt bør du bruke fliser!

− Hva er det pinligste du har gjort på et Teams-møte?

– Det var en gang vi skulle holde et webinar for arkitekter og pressen. Det var mange påmeldte, og vi var tre stykker. En av oss fikk en skikkelig latterkrampe, og jeg ble revet med. Vi klarte ikke å slutte å le, og det endte opp med at vi ikke klarte å fullføre webinaret ordentlig. Jeg sendte en mail for å beklage til deltagerne, men fikk god respons på at det var en herlig avslutning.

– Hva er dine foretrukne snacks?

– Hvis du kommer med en iskald Cola Zero ut på dagen så er du helten min. Så er jeg også veldig glad i gode salte cashewnøtter.

– Hvilket måltid kunne du ha spis hver dag?

– Livretten min er risotto, lager du en grisegod risotto så kunne jeg spist det hver dag. Konsistensen, smaken, alt med risotto er bare perfekt, og jeg får alltid skikkelig feriefølelse når jeg spiser risotto. Den beste jeg har spist var i Italia. Jeg satt på en fortausrestaurant med en god hvitvin. Da hadde jeg det himmelsk.

– Hvilken superkraft ville du helst hatt?

– Oi, det er et vanskelig spørsmål. Jeg tror jeg ville gått for overnaturlig flaks og fotografisk hukommelse!

− Hvilken musikk hører du på når du vil slappe av?

– Jeg har egentlig veldig variert musikksmak. Jeg liker godt klassisk musikk, men det hender også at jeg hører på musikk når jeg kjører bil med barna som spilles så høyt at det høres ut som en russebuss. Teksten for meg er viktig for om jeg liker musikken. Jeg synes kanskje at mye av musikken i dag er litt døv. I tillegg er det er altfor mange kjærlighetssanger. Det er lov å skape noe annet!

– Har du et motto du lever etter?

– Jeg har ikke noe spesielt jeg kommer på. Jeg ble en gang introdusert som: «Nå skal du møte en av de modigste damene jeg kjenner». Jeg er ikke modig, eller fryktløs, men jeg lar ikke frykten styre meg. Skal du få til noe i livet så må du tørre å gjøre ting du ikke er helt komfortabel med. Vær oppriktig og ærlig, da kommer du langt.

– Har du et skjult talent?

– Jeg elsker å ta bilder og har gjort det i mange år. Jeg er glad i kunstfotografi og AI kunst. Jeg spilte også fiolin da jeg var yngre, og var med i Hydroorkesteret. Jeg var vel rundt 16-17 år på den tiden, og gjennomsnittsalderen i orkesteret var 50 år. Vi vikarierte en gang for Kringkastingsorkestret, så vi var ganske flinke. Det stoppet opp da jeg flyttet til Oslo og startet å studere. Jeg vant også NM i notelesning da jeg var 13 år, og det er jo kanskje litt spesielt.

– Når du ikke er på jobb, hva liker du å gjøre?

– Jeg liker å male, og da går jeg inn i en annen verden. Jeg har malt med akryl i mange år, men har nødvendigvis ikke blitt så mye flinkere enn da jeg startet, fordi jeg fortsatt føler jeg eksperimenterer. Det som er gøy når du maler, er at du går inn i en kamp, og du vet ikke hvem som vinner. Det er du eller lerretet. Det er gøy å utfordre seg selv, eksperimentere, sette sammen farger, og prøve å oppnå en harmoni med fargekombinasjoner og komposisjon.

− Hvor skal du nå?

– Denne uken er veldig spennende, for på fredag 23. februar så er det flisens dag. Dagen har nå blitt en offentlig merkedag, og det skal feires med kake. Vi skal ut til medlemmer og se hvordan de markerer dagen. Så det blir veldig gøy!