Nordmenn pusser opp for å få hjemmet til å fungere bedre

Nordmenn pusser ikke opp først og fremst for å få et vakrere hjem. Det viktigste er at boligen fungerer bedre i hverdagen, at løsningene varer og at hjemmet kan tilpasses nye behov.

Det er et av hovedfunnene i Obs BYGGs nye oppussingsbarometer.

Undersøkelsen er gjennomført av Ipsos blant 2 122 norske boligeiere over 18 år som har vært involvert i oppussing eller vedlikehold de siste to årene. Rapporten kombinerer svarene fra undersøkelsen med kvalitative innsiktsstudier, offentlige data og er supplert med enkelte salgsdata fra Obs BYGG.

– Vi møter oppussere hver eneste dag i våre varehus og sitter samtidig på omfattende innsikt i hva kundene kjøper. Det gir oss god forståelse av selve kjøpene, men ikke nødvendigvis av menneskene, prosjektene og behovene som ligger bak, sier Espen Braaten, kjededirektør i Obs BYGG, til Fargemagasinet som svar på hvorfor de har laget rapporten. 

I undersøkelsen svarer bare 15 prosent at det siste oppussingsprosjektet først og fremst handlet om å gjøre boligen finere. Til sammenligning oppgir 50 prosent at hovedhensikten var å få hjemmet til å fungere best mulig i hverdagen. 31 prosent trekker frem løsninger som varer lenge som det viktigste.

– Resultatet stemmer godt overens med det bildet vi ser i rapporten som helhet. Mange av prosjektene handler om vedlikehold, oppgraderinger og tilpasninger til nye behov og livsfaser heller enn rent estetiske forbedringer, sier Braaten.

Samtidig understreker han at ønsket om et finere hjem ikke er borte.

– Kundene vil gjerne ha det fint, men hovedårsaken til at prosjektet settes i gang er ofte at noe skal fungere bedre, vare lenger eller løse et konkret behov.

Obs BYGG mener funnet var noe overraskende, nettopp fordi estetikk ofte forbindes sterkt med oppussing.

– Bare 15 prosent oppgir at siste prosjekt først og fremst handlet om å gjøre boligen finere, mens langt flere var opptatt av å få et hjem som fungerer bedre i hverdagen. Det bør ikke tolkes som at vi ikke bryr oss om å ha det fint hjemme, men for mange er det ikke den viktigste grunnen til å pusse opp.

Det er verdt å merke seg at undersøkelsen omfatter både oppussing og vedlikehold. Det kan bidra til å trekke resultatene i retning av funksjon, reparasjon og nødvendige tiltak.

Selv om respondentene først og fremst fremhever funksjon, er maling og tapetsering fortsatt det vanligste elementet i oppussingsprosjektene. 46 prosent oppgir at siste prosjekt inkluderte innvendig maling eller tapetsering, mens 29 prosent gjennomførte utvendig maling eller beising.

Tallene viser dermed at estetiske tiltak fortsatt står sentralt i norske hjem, selv om de ikke nødvendigvis oppgis som den viktigste grunnen til å starte prosjektet.

Det kan være forskjell på hva som utløser oppussingen og hva prosjektet faktisk ender med å inneholde. 

Rapporten viser at livsfase har stor betydning for oppussingsaktiviteten. Familier med hjemmeboende barn i alderen 0–12 år er den mest aktive gruppen: over halvparten har gjennomført tre eller flere prosjekter de siste to årene – mer enn i noen annen livsfase.

Kjønnsrollene i oppussingen er tydelig fordelt. Kvinner tar oftest initiativet (51 prosent mot 41 prosent blant menn), mens menn i større grad gjennomfører innkjøpene (58 prosent) og det fysiske arbeidet (46 prosent mot 18 prosent blant kvinner).

For faghandelen er ett funn fra salgsdataene særlig relevant: blant kunder under 30 år bruker kvinner mer penger på innendørsmaling enn menn. Mønsteret endrer seg med alderen – etter fylte 50 år tar utvendig maling og beising over som den dominerende malehandelen. 

Et annet tydelig utviklingstrekk er bruken av digitale verktøy. 28 prosent av oppusserne sier at de har brukt KI i forbindelse med oppussing. Blant 18–29-åringene er andelen 45 prosent. KI brukes særlig til å lære hvordan oppgaver skal utføres, finne inspirasjon, visualisere romløsninger og velge produkter, materialer og farger.

– Hvordan påvirker dette rollen til ansatte i byggevarehusene?

– Flere kommer sannsynligvis forberedt på en annen måte enn før. De har sett videoer, snakket med KI eller lest seg opp på nettet før de går i gang med et prosjekt, sier Espen Braaten.

Selskapet mener likevel ikke at digitale verktøy erstatter butikkrådgivningen.

– Det vi ser i rapporten er derfor ikke at digitale verktøy erstatter rådgivning, men at de blir en del av kunnskapsgrunnlaget mange tar med seg inn i oppussingsprosessen.

44 prosent oppgir at de bruker butikkrådgivere til informasjon og råd. Samtidig mener 85 prosent av dem under 40 år at digitale kunnskapskilder gjør dem i stand til å gjøre mer selv. Også blant de eldste er digitale kilder på fremmarsj: 54 prosent av dem over 70 år sier at digitale verktøy gjør dem i stand til å gjøre mer selv.

Obs BYGG tror utviklingen vil føre til en endring i butikkrådgiverens rolle.

– De kvalitative studiene viser samtidig at frykten for å gjøre feil fortsatt er til stede, særlig ved mer kompliserte prosjekter. Derfor tror vi rollen til rådgivere i butikk fortsatt vil være viktig, men kanskje enda mer knyttet til trygghet, kvalitetssikring og tilpasning til den konkrete situasjonen kunden står i.

Det betyr at kundene i større grad kan komme til butikken med egne ideer, bilder og forslag – kanskje også visualiseringer laget med KI – og be om hjelp til å vurdere om løsningene lar seg gjennomføre.

Samtidig setter Obs BYGG en tydelig grense for hva KI bør brukes til.

– KI og digitale verktøy kan være svært nyttige til inspirasjon, planlegging og læring. Samtidig er det viktig å være klar over begrensningene. Ved prosjekter som berører sikkerhet, konstruksjon, våtrom eller elektriske installasjoner er det viktig å basere seg på fagkompetanse og gjeldende regelverk.

– Vi ser på digitale verktøy som et supplement, ikke en erstatning for faglig rådgivning. Jo større konsekvensene av en feil er, desto viktigere blir det å få råd fra kvalifiserte fagpersoner. 

Oppussing utvikler seg sjelden helt slik den var planlagt. 72 prosent svarer at de ofte eller noen ganger ender med å gjøre mer enn de hadde tenkt da prosjektet startet.

Hvilken den utløsende faktor er for disse tilleggstiltakene, har Obs BYGG ikke målt kvantitativt, men sier at fenomenet kom tydelig frem i de kvalitative studiene.

– Mange beskriver en dominoeffekt hvor ett prosjekt avdekker nye behov eller muligheter. Det kan starte med en lekkasje, slitasje eller et konkret vedlikeholdsbehov før man oppdager andre ting som også kunne vært forbedret når man først er i gang.

Selskapet peker også på at oppussing kan skape nye visuelle behov.

– Når deler av hjemmet blir oppgradert, kan andre områder oppleves som mer modne for forbedring. Det understøtter funnet vårt om at norske hjem er i kontinuerlig utvikling. 

Halvparten av respondentene oppgir at de gjorde hele det siste oppussingsprosjektet selv. Ytterligere 22 prosent gjorde mye selv, men brukte fagfolk i tillegg. Den vanligste grunnen til egeninnsats er å spare penger, noe 62 prosent svarer.

– Fører høye renter og presset privatøkonomi til mer egeninnsats eller utsatte håndverkertjenester?

Her er Obs BYGG tydelige på at undersøkelsen ikke gir et sikkert svar.

– Vi har ikke undersøkt sammenhengen med renter og privatøkonomi direkte, men rapporten viser at økonomi er en viktig del av bildet. Mange ønsker å gjøre mye selv for å få mest mulig ut av budsjettet, og vedlikehold og holdbare løsninger står sterkt. 

Når respondentene blir spurt om bærekraft i hjemmet, er det å vedlikeholde det man allerede har som kommer øverst. 42 prosent peker på dette som det viktigste bærekraftstiltaket, mens 27 prosent trekker frem å kjøpe løsninger med lang levetid. Bare to prosent mener valg av miljøvennlige materialer er det viktigste tiltaket.

– Betyr dette at bærekraft først og fremst drives av økonomi, komfort og levetid – og ikke av miljøhensyn?

– Rapporten tyder på at bærekraftige valg i stor grad drives av forhold som folk opplever tett på egen hverdag. Komfort, økonomi, energikostnader og ønsket om at løsningene skal vare lenge veier tyngre enn et eksplisitt miljømotiv, sier Braaten.

Det betyr likevel ikke nødvendigvis at miljøhensyn er fraværende.

– Mange av tiltakene folk forbinder med bærekraft, som vedlikehold, reparasjon og lang levetid, har også positive miljøeffekter. Det interessante er kanskje at folk oftere snakker om nytteverdien enn om miljøgevinsten. 

Selv om oppussing kan være både krevende, dyrt og mer omfattende enn planlagt, mener ni av ti respondenter at prosjektet var verdt innsatsen. 77 prosent sitter igjen med følelsen av å være fornøyde etterpå, mens 42 prosent føler seg stolte.

Obs BYGG trekker frem denne siden ved oppussingen som et viktig funn:

– Oppussing ble beskrevet som noe som gir inspirasjon, mestring og tro på at man får det til. Kanskje er det nettopp dette som gjør oppussing så meningsfullt for mange. Det handler ikke bare om å forbedre hjemmet, men også om gleden ved å skape noe selv og se resultatene vokse frem underveis.