NIL feirer 75 år med jubileumsårbok

Årets praktutgave inneholder fjorårets viktigste prosjekter, og i tillegg presenteres historisk stoff fremstilt på ulikt vis: En artikkel om fremveksten av profesjonen frem til etableringen av NIL, en tidslinje med milepæler frem til i dag, en artikkel om hvordan fagutøverne har profesjonalisert og posisjonert seg – og ikke minst en personlig og historisk innledning til hver kategori av prosjekter, skrevet av fagutøvere. 

Interiørarkitektenes forening ble etablert 29. mai 1945, og skiftet senere navn til Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening. Men tanker om innredning oppstod lenge før dette. I fagartikler i årboken får vi lese historien om de første kvinnelige arkitektene som befant seg blant overklassens husfruer og ble kalt for «byggfruearkitekter». 1700-tallet kunne by på flere betydelige eksemplarer, blant annet Karen Toller som oppførte Ladegården i Oslo i 1725, og Cecilie Christine von Schøller som bygget Stiftsgården i Trondhjem.
Årboken gir videre en nyttig oversikt over viktige milepæler og personer med betydning for interiørarkitekturen med en inndeling i epokene 1945-1950, og deretter påfølgende tiår frem til i dag. 

Prosjektene som vises i årboken har vært gjennom en tøff evaluering av en faglig sterk jury over en periode på to uker, ifølge prosjektleder og daglig leder i NIL, Mona Lise Lien. Utvelgelsesmetoden gjør sitt til at NILs årbøker er det eneste mediet som dokumenterer utviklingen innen interiørarkitektur og møbeldesign over tid, ved å vise det ypperste som leveres – og utgjør en viktig dokumentasjon på en del av vår kulturarv. Tekstene som presenterer prosjektene gir innsikt i prosessene som ligger bak det endelige resultatet, både når det gjelder interiørarkitektens/møbeldesignerens bidrag og samhandling med andre faggrupper. Det er ofte i det tverrfaglige samspillet at de beste resultatene oppstår. 

Av de fem signalprosjektene som er plukket ut av juryen finner vi Britannia Hotel i Trondheim, Jordal fritidsklubb i Oslo, Bodø rådhus, «Paralleller: Vigeland og hans samtidige»/Vigelandsmuseet i Oslo og «Nye behov i historisk leilighet» i Oslo.

Mange hoteller, kontorplasser, serveringssteder, skoler, helsebygg og andre offentlige bygg presenteres blant de 53 prosjektene som er med i årets jubileumsårbok.

Et viktig og kjent prosjekt vi får gå i dybden på er Deichmann Bjørvika som er Oslos hovedbibliotek, fordelt på seks etasjer med mangfold, kunnskap og inspirasjon. Fire av etasjene har mesaniner, og takhøydene varierer fra 2,7 til hele 20 meter. Bygget inkluderer blant annet en stor flerbrukssal/scene, kino, verksteder, lydrom, lesesal, utstillinger, scenografiske rom, kursrom, møterom, stillerom og ulike sitteplasser, utleiearealer med restaurant, samt aktivitetsbaserte arbeidsplasser for 100 ansatte.