FM logoTil fargemagasinet.no AnnonseAnnonse
Fargemagasinet logo
E-magasin
Se flere bilder
Moholt fasader - foto MDH.jpg

Foto: MDH

Naturlig at utendørsfargene svinger med moten

Det er ikke lett å spå, men ett er sikkert og det er at grått vil bli avløst som den store husfargen. Kanskje veldig snart, og kanskje blir brunt den nye motefargen.

Bjørg Owren/ifi.no

Bjørg Owren/ifi.no
Publisert (oppdatert )

Registrer deg her og motta vårt nyhetsbrev, med nye artikler og nyttige tips 2-3 ganger i måneden.

Følg Fargemagasinet på Facebook, Linkedin og Instagram.

Annonse
Fargemagasinet.no annons

Hei, denne artikkelen er over 2 år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det store spørsmålet nå er om trenden sprer seg, slik at vi også går mot mer variert bruk av farger ute? I et historisk perspektiv er det klar sammenheng mellom interiør- og eksteriør. Nærmer vi oss nå slutten på en epoke der hvitt og grått har vært dominerende farger?

– Ja, ganske sikkert, sier Ivar Ole Iversen sivilarkitekt og leder ved Byggeskikksenteret i Flekkefjord. 

Historien gjentar seg

Iversen er verken spåmann eller trendguru. Men han er en fagmann som kan sin stilhistorie. Han har både innsikt og oversikt over hvordan stilepoker har kommet og gått. Hvilke farger som til enhver tid har vært mest populære har skiftet. Og det er ikke første gangen ensfarget hvitt eller grått er på topp. Når han betrakter de hundreårene som har gått siden vi her hjemme begynte å sette farge på husene våre, ser han et tydelig mønster:

  • Fargesettingen preges av tidens mote
  • Etter en periode med mye farge kommer en tid med mindre farge
  • Det svinger mellom ensfarget og flerfarget

– Ja, etter reaksjon kommer motreaksjon. Det skifter fra det enkle til det kompliserte, sier han.

Han peker på sveitserstilen som et eksempel. Opprinnelig kunne et hus ha opp til seks farger, så endret moten seg; Dekor var ikke lenger moderne og husene ble malt hvite og mistet sitt særpreg. Så fulgte nye epoker med farge.

Sørlandshusene er et annet eksempel. De har slett ikke alltid vært hvite. De hvite sørlandsbyene har en fortid med en mer variert fargepalett. 

Se flere bilder
Sveitserstil , detalj av vindu.

Foto: Ivar Ole Iversen

JORDFARGER: Med Sveitserstilen 1840 - 1870 kommer de varme jordfargene på moten, og det blir vanlig med flere farger på huset.

Fortroppen bestemmer

Men hva er dynamikken?

Iversen tegner et bilde vi kjenner fra moter forøvrig. Når en stil har blitt allemannseie, kommer endringer. Da beveger fortroppen seg over på noe nytt.

Når det gjelder vår tid og moten med hvite og grå hus, tenker han at når «alle» har kastet seg på trenden vil den snart avta.

– Jeg tror vi nærmer oss tiden da det grå/hvite blir avløst av en rikere palett, sier han og reflekterer over hvordan den nyfunksjonalistiske stilen har bredt seg over hele landet.

– Kasselignende arkitektur, med rene flater uten dekor og nærmest klinisk interiør, og fargeløsheten har smittet over på eldre bebyggelse – ute som inne.

Se flere bilder
Nytt boligfelt alle hus malt hvite eller lyse grå

Foto: Mette L'orange

FARGELØST: Når vi runder 2000-tallet, henter vi inspirasjon fra funkis- og sveitserstilen, men dropper fargene.

Det opprinnelige best

Sivilarkitekten har opplevd det i eget nabolag. Husene i enkel etterkrigsfunkis er «pusset opp» i hvitt og grått.

– I min barndom var det en livlig palett her med tofargede hus, såkalt «skjørt og bluse» fargesetting. Husene var røde, gule, grønne og blå og et og annet hvitt, minnes han.

Nå er den livlige paletten borte.

Selv har han beholdt den opprinnelige fargesettingen med hvit 1.etasje og en dyp rødfarge på 2. etasje. 

– Området har mistet noe av særpreget. Hadde de spurt meg ville jeg vel bevart mer av det opprinnelige, sier han.

Se flere bilder
Husrekke fra Torhov i Oslo, Korsmos farger

Foto: Mette L'orange

TIDSTYPISK: Det er en misforståelse av funkisstilen var hvit. Her fra området rundt Tåsen i Oslo, bygget opp etter første verdenskrig.  Aasland og Korsmo skapte dog endring i forhold til Le Corbusiers hvite fasader, ved å introdusere en ny og spennende palett med kraftig røde og gylne farger, samt grønne og blå nyanser.

Ikke bekymret

Men han er egentlig ikke så bekymret. At motefarger smitter er helt vanlig.  

– Dette handler om mote. Og folk vil være moderne, sier han.

Denne perioden har det vært hvitt og grått. Neste gang blir det noe annet.

– Det er lett å endre fargen på huset, beroliger han og synes det det ville vært verre med andre moderniseringer for eksempel endring av vinduer og panel.

Hus med en tydelig stilkarakter kan føres tilbake til en mer opprinnelig palett ved neste ommaling. Dagens nybygg bør etter hans mening få beholde sitt fargeløse preg i framtiden. Her henger stil og farge sammen.  De nye og eldste byggene er ikke så vanskelig, men det er verre med typehusene som kom utover på 70-tallet de er litt vanskeligere å plassere blant annet på grunn av mye ombygginger.  

Folk vil være moderne

– Jeg vet egentlig ikke hvor mye det er nødvendig å problematisere. Farger er reversibelt. Huset er der og fargene kan rettes opp igjen, sier han.

Han tror ikke skifte av farge på huset handler om hvilke farger folk liker eller ikke. Det er bare vår natur at vi ønsker forandring innimellom. Så når huset trenger et nytt strøk maling etter mange år, og vi hører i malingsbutikken at grått in tenker vi; «Ja, ja hvorfor ikke…».  Så maler vi grått og liker det, fordi det er moderne.

Sivilarkitekten tror heller ikke at folk flest er særlig opptatt av stil eller forholdet til omgivelsene.  

Risikabelt å spå

Akkurat hva som kommer er ikke lett å si, men at det blir en reaksjon på den fargeløse stilen er han sikker på.

– Når du står midt oppi det er det ikke så lett å se, for i samtiden virker flere ting sammen. Stilretningene framstår tydeligere etter hvert, og det blir lettere å se hvordan ting henger sammen, sier han. Han peker igjen på historiens gang med reaksjon og motreaksjon.

Etter 70-tallet med brune hus kom også fargene tilbake, blant annet en del rare rosa farger og gult. Men nå?

– Det blir nok en rikere palett… Men fargetoner, metning og valør? Mer pastell? Ikke lett å si. 

Brunt er sannsynlig

Iversen tenker høyt. Er innom sort og umalt kledning, men slår det bort fordi det er en del av dagens fargeløse trend.

Han diskuterer mote på klær og biler, alt henger i hop.  Han gjør et stopp ved biler; der er det i ferd med å skje noe:

– Det er litt mer farge på vei, sier han tenksomt. Han har observert at mange bronse- og sjokoladeaktig brune biler har begynt å stikke seg fram mellom alle sorte og grå.

– Kanskje det blir mer brunt, og naturfarger på husene i neste periode… Det er slett ikke usannsynlig, avslutter stilhistoriker og sivilarkitekt Ivar Ole Iversen.

Se flere bilder
Moderne hus beiset mørk brunt. Vinduer fra NorDan.

Foto: NorDan

NESTE TREND: Det er to retninger som peker seg ut som neste stilbølge. Den ene er en retning med godt vedlikehold med maling eller beis i brune toner, og den andre er en «vedlikeholdsfri» med kledning som blir grå av vær og vind.


Se flere bilder
Moderne hytte, med grånet kledning og tak fra Rindalshytter.

Foto: Rindalshytter

NATURLIG GRÅ: Naturlig, furet og værbitt er inspirert av husene fra tiden før vi begynte å male dem, for flere hundre år siden.

Les mer
Favoritter fra arkivet:

Denne artikkelen ble publisert i fagbladet Fargemagasinet nr 2/2017, men er ikke tidligere publisert på nett. 

Se flere bilder
Fargemagasinet 2/17

Foto: IFI

Fargemagasinet 2/17. 

HUSFARGER SKIFTER MED MOTEN

Sivilarkitekt og leder for Byggeskikksenteret i Flekkefjord kjenner stilhistorien godt, og vet hvordan fargene har skiftet gjennom tiden. Han er ikke så bekymret over at folk maler om huset i en trendfarge. Hvilke farger som til enhver tid er moderne, styres av moten, og det er et mønster i skiftene.

- Etter reaksjon kommer motreaksjon. Det skifter fra det enkle til det kompliserte,  Etter en periode med mye farge kommer en tid med mindre farge. Og det svinger mellom ensfarget og flerfarget.  

Se flere bilder
Ivar Ole Iversen, sivilarkitekt og leder av Byggeskikksenteret i Flekkefjord. 2017

Foto: Privat

IVAR OLE IVERSEN er sivilarkitekt, stilhistoriker og leder av Byggeskikksenteret i Flekkefjord. Han har blant annet laget en bevaringsplan for den gamle trehusbebyggelsen i Flekkefjord der de ulike stilene og fargesetting er godt beskrevet.

ÅRETS FARGE 2017

Dagny Fargestudio, som har kåret brunt som årets farge 2017, bekrefter at brunfargen er på vei.

– Jeg jobber med flere prosjekter nå, alle med brunt som fellesnevner - både mindre og større bygg. Vi trenger fargene for å veie opp det triste uttrykket det grå/hvit/sorte skaper. Brunt kommer til å bli etterfulgt av flere farger, men det er her det starter, sier Dagny Thurmann-MoeHun ser at både beis og maling er i fokus, også farget puss.

– Veldig spennende synes jeg, og tenker at det hadde vært sunt om det vedlikeholdsfrie idealet får vike for det som er estetisk vakkert. De gråslitte materialene egner seg ikke i stor skala, men på et bygg her og der, sier hun.

Dagny tror folk flest snart vil gå for farge.

– Bevegelsene har allerede startet, og spesielt er interessen for beis tilstede. Spesielt nyfunkishusene hadde hatt godt av litt varme bruntoner på seg. Farge på karmer ser jeg også kommer, dette er enkelt å få til mot et lite tillegg fra produsenten, sier hun.    

Se flere bilder
dagnyforsidebilde2.jpg

Foto:

TROR PÅ BRUNT: Dagny Thurmann-Moe og hennes Fargestudio har kåret brunt til Arets farge for 2017. 

Råsterk avløpsåpner
Produktaktuelt

Råsterk avløpsåpner

Med en proppløser som er tyngre enn vann løser kan du løse opp rester av fett, mat, slam, såpe og hår langt ned i rørene. Plumbo Flytende Avløpsåpner fra Krefting er 50 prosent tyngre...

Bransjen øyner håp i horisonten
Økonomi

Bransjen øyner håp i horisonten

Blant leverandørene til bygg- og interiørbransjen har utfordringene stått i kø de siste par årene, men flere begynner flere å skimte lyset der fremme. Allerede i 2023 fantes ordet «dyrtid»...

Nyhetsbrev
Motta vårt nyhetsbrev!

Registrer deg her og motta vårt nyhetsbrev, med nye artikler og nyttige tips 2-3 ganger i måneden.