Naturlig at utendørsfargene svinger med moten

Det store spørsmålet nå er om trenden sprer seg, slik at vi også går mot mer variert bruk av farger ute? I et historisk perspektiv er det klar sammenheng mellom interiør- og eksteriør. Nærmer vi oss nå slutten på en epoke der hvitt og grått har vært dominerende farger?

– Ja, ganske sikkert, sier Ivar Ole Iversen sivilarkitekt og leder ved Byggeskikksenteret i Flekkefjord. 

Iversen er verken spåmann eller trendguru. Men han er en fagmann som kan sin stilhistorie. Han har både innsikt og oversikt over hvordan stilepoker har kommet og gått. Hvilke farger som til enhver tid har vært mest populære har skiftet. Og det er ikke første gangen ensfarget hvitt eller grått er på topp. Når han betrakter de hundreårene som har gått siden vi her hjemme begynte å sette farge på husene våre, ser han et tydelig mønster:

• Fargesettingen preges av tidens mote
• Etter en periode med mye farge kommer en tid med mindre farge
• Det svinger mellom ensfarget og flerfarget

– Ja, etter reaksjon kommer motreaksjon. Det skifter fra det enkle til det kompliserte, sier han.

Han peker på sveitserstilen som et eksempel. Opprinnelig kunne et hus ha opp til seks farger, så endret moten seg; Dekor var ikke lenger moderne og husene ble malt hvite og mistet sitt særpreg. Så fulgte nye epoker med farge.

Sørlandshusene er et annet eksempel. De har slett ikke alltid vært hvite. De hvite sørlandsbyene har en fortid med en mer variert fargepalett. 

Men hva er dynamikken?

Iversen tegner et bilde vi kjenner fra moter forøvrig. Når en stil har blitt allemannseie, kommer endringer. Da beveger fortroppen seg over på noe nytt.

Når det gjelder vår tid og moten med hvite og grå hus, tenker han at når «alle» har kastet seg på trenden vil den snart avta.

– Jeg tror vi nærmer oss tiden da det grå/hvite blir avløst av en rikere palett, sier han og reflekterer over hvordan den nyfunksjonalistiske stilen har bredt seg over hele landet.

– Kasselignende arkitektur, med rene flater uten dekor og nærmest klinisk interiør, og fargeløsheten har smittet over på eldre bebyggelse – ute som inne.

Sivilarkitekten har opplevd det i eget nabolag. Husene i enkel etterkrigsfunkis er «pusset opp» i hvitt og grått.

– I min barndom var det en livlig palett her med tofargede hus, såkalt «skjørt og bluse» fargesetting. Husene var røde, gule, grønne og blå og et og annet hvitt, minnes han.

Nå er den livlige paletten borte.

Selv har han beholdt den opprinnelige fargesettingen med hvit 1.etasje og en dyp rødfarge på 2. etasje. 

– Området har mistet noe av særpreget. Hadde de spurt meg ville jeg vel bevart mer av det opprinnelige, sier han.

Men han er egentlig ikke så bekymret. At motefarger smitter er helt vanlig.  

– Dette handler om mote. Og folk vil være moderne, sier han.

Denne perioden har det vært hvitt og grått. Neste gang blir det noe annet.

– Det er lett å endre fargen på huset, beroliger han og synes det det ville vært verre med andre moderniseringer for eksempel endring av vinduer og panel.

Hus med en tydelig stilkarakter kan føres tilbake til en mer opprinnelig palett ved neste ommaling. Dagens nybygg bør etter hans mening få beholde sitt fargeløse preg i framtiden. Her henger stil og farge sammen.  De nye og eldste byggene er ikke så vanskelig, men det er verre med typehusene som kom utover på 70-tallet de er litt vanskeligere å plassere blant annet på grunn av mye ombygginger.  

– Jeg vet egentlig ikke hvor mye det er nødvendig å problematisere. Farger er reversibelt. Huset er der og fargene kan rettes opp igjen, sier han.

Han tror ikke skifte av farge på huset handler om hvilke farger folk liker eller ikke. Det er bare vår natur at vi ønsker forandring innimellom. Så når huset trenger et nytt strøk maling etter mange år, og vi hører i malingsbutikken at grått in tenker vi; «Ja, ja hvorfor ikke…».  Så maler vi grått og liker det, fordi det er moderne.

Sivilarkitekten tror heller ikke at folk flest er særlig opptatt av stil eller forholdet til omgivelsene.  

Akkurat hva som kommer er ikke lett å si, men at det blir en reaksjon på den fargeløse stilen er han sikker på.

– Når du står midt oppi det er det ikke så lett å se, for i samtiden virker flere ting sammen. Stilretningene framstår tydeligere etter hvert, og det blir lettere å se hvordan ting henger sammen, sier han. Han peker igjen på historiens gang med reaksjon og motreaksjon.

Etter 70-tallet med brune hus kom også fargene tilbake, blant annet en del rare rosa farger og gult. Men nå?

– Det blir nok en rikere palett… Men fargetoner, metning og valør? Mer pastell? Ikke lett å si. 

Iversen tenker høyt. Er innom sort og umalt kledning, men slår det bort fordi det er en del av dagens fargeløse trend.

Han diskuterer mote på klær og biler, alt henger i hop.  Han gjør et stopp ved biler; der er det i ferd med å skje noe:

– Det er litt mer farge på vei, sier han tenksomt. Han har observert at mange bronse- og sjokoladeaktig brune biler har begynt å stikke seg fram mellom alle sorte og grå.

– Kanskje det blir mer brunt, og naturfarger på husene i neste periode… Det er slett ikke usannsynlig, avslutter stilhistoriker og sivilarkitekt Ivar Ole Iversen.