Når historien ligger under overflaten

I et fredet bygg som Kongegården er det sjelden mulig å ta raske beslutninger. Overflatene innendørs bærer spor etter flere epoker, tidligere inngrep og valg gjort gjennom mer enn 200 år. Før det kan avgjøres hva som skal bevares, renses eller gjøres opp på nytt, må bygget forstås i detalj.

Malermester og dekorasjonsmaler Roger Studsrud hos Historisk Maling har hatt ansvar for kartlegging, rensing og rekonstruksjon av dekor og malte flater i store deler av bygget. Restaureringsarbeidet har derfor startet med å lese bygget rom for rom, der funn i underlaget har vært styrende for videre valg.

– Vi hadde flere aha-opplevelser i bygget. I ett av rommene var vi sikre på at det skulle dukke opp et blått førstelag, men så viste det seg å være rødt, sier Studsrud.

Et historisk bygg må ikke bare se riktig ut, det må også fungere i bruk. Dette var en gjennomgående problemstilling i arbeidet på Kongegården, der hensynet til historisk korrekthet ofte måtte veies opp mot praktiske krav i et bygg som skal brukes til daglig.

– Byggherre ønsket vaskbare flater. Skulle det vært helt korrekt, måtte vi brukt limfarge i trappen. I stedet har vi, i dialog med fylkesantikvaren, valgt linoljemaling fra Historisk Maling. Det holder bedre til hverdagsbruk. Det viktigste for et gammelt bygg er at det brukes. Står det tomt, forfaller det. Da står jeg som historisk maler litt i midten og finner et faglig riktig kompromiss, sier Studsrud.

Løsningen gir et uttrykk som ligger tett opp mot det opprinnelige, samtidig som flater og materialer tåler daglig bruk og nødvendig vedlikehold over tid.

En stor del av arbeidet ligger i fargene, ikke i valg fra vifte, men i håndverksmessig rekonstruksjon basert på det som faktisk er funnet i underlaget.

– Det mest omfattende er å sitte og blande farger ut fra det vi finner. Jeg bruker pigmentene de hadde på den tiden som utgangspunkt, blander etter øyet og finjusterer. Vi ender ofte med utgangspunkt i NCS-kode, men fargen må alltid justeres på flaten, sier Studsrud.

Totalt ble det rundt 80 ulike farger i Kongegården. Mange vegger med dekor har opptil 13 farger som må spesialjusteres. En mindre skade i en dekor kan derfor innebære omfattende fargearbeid. Arbeidet er utført med tradisjonell linoljemaling, hovedsakelig halvblank kvalitet fra Engwall o. Claesson, tilpasset de historiske uttrykkene i bygget.

– En skade som går tvers gjennom en dekor betyr at alle fargene må matches. Og av og til oppfører ikke fargen seg likt på prøve som på flate. Grønne toner kan være krevende, men før i tiden tilsatte de ofte litt rødt i grønnfargen. Med den kunnskapen treffer uttrykket bedre, forklarer Studsrud.

Arbeidet på Kongegården har ikke bare handlet om farge, men også om dekorteknikker som var i bruk da bygget ble reist og senere videreutviklet. Flere ulike uttrykk har blitt avdekket og bevart og i enkelte tilfeller rekonstruert der dokumentasjonen har vært tydelig nok.

Gjennom arbeidet har Studsrud brukt teknikker som marmorering, sjablongdekor, strekdekor og frihandsdekor, samt partier med stenkdekor. Valg av teknikk har vært direkte knyttet til det som faktisk er funnet i underlaget, enten i samme rom eller i tilstøtende flater.

Der dekoren har vært fragmentert eller mangelfull, har arbeidet handlet om å finne referanser fremfor å dikte nytt.

– Jeg prøver å finne på minst mulig selv. Hvis dekoren ikke er komplett, leter jeg etter referanser i rommet. Finnes de ikke der, bruker jeg bøker fra riktig tidsepoke, sier Studsrud.

Målet har vært å gripe minst mulig inn, og heller la funnene styre valgene.

– Bygget er fasiten. Svaret ligger her, godt gjemt under mange lag med maling, sier Studsrud.

I prosjekter som dette kan forutsetningene endre seg underveis. Nye funn i underlaget kan gjøre det nødvendig å stoppe opp, revurdere tidligere planer og ta nye valg i dialog med vernemyndigheter og byggherre.

– Det er veldig typisk at vi finner noe ved en tilfeldighet. I et av rommene i den øverste etasjen fant vi et veldig gammelt tapet vi først hadde tenkt å rense og sette i stand. Da vi startet arbeidet, viste det seg at det lå en unik dekor under. Da valgte vi å ta vare på dekoren og la tapetet i sikker lagring. Selve dekoren under ble bevart så original som mulig og kun frisket opp med kokt linolje for å gi tilbake farge og glans, sier Studsrud.

Valget ble tatt i samarbeid med fylkesantikvaren og illustrerer hvordan funnene i underlaget kan bli styrende for videre arbeid.

– Vi tok et valg sammen med fylkesantikvaren: å bevare det som var der, ikke kopiere det, sier Studsrud.

Dokumentasjon skjer fortløpende gjennom hele prosessen, både med bilder og gjennom tett dialog med byggherre og vernemyndigheter. Før oppstart beskrives metode og fremgangsmåte i tilbudet, deretter gjennomføres befaring og endelig valg av nivå og lag.

– Vi er heldige. De stoler på oss, og vi har hatt en god dialog gjennom hele prosessen. Men det betyr også at vi må være skjerpet og gjøre ting skikkelig, sier Studsrud.

Arbeidet i Kongegården står ikke alene. I et eldre hus i Sponvika i Halden har Roger Studsrud arbeidet med dekorerte tak og vegger i en privat bolig. Utgangspunktet var et annet enn i et fredet bygg, men metoden og håndverket det samme.

– Kunden hadde tidligere brukt en vanlig akrylmaling på brannmuren, men det går helt fint å male linoljemaling oppå. Det fungerer bra, sier Studsrud.

Eksempelet viser hvordan samme tilnærming kan brukes både i fredede bygg og i private hjem der historiske flater skal bevares og brukes videre.

– Taket i Sponvika snakker for seg selv. Det er smykket i rommet, sier Studsrud.

For Studsrud handler arbeidet også om å føre kunnskap videre.

– Jeg liker å dele det jeg kan. Jo mer vi snakker om dette og skaper forståelse, jo mer arbeid blir det. Det er fint å se at også yngre folk er bevisste på historien i byggene sine, avslutter Studsrud.