Når fargeplaner skal realiseres i våre bygde omgivelser

Det er ikke bare i Oslo kommune man nå forbereder en fargeveileder for byens bebyggelse. «Oppvåkningen» er tydelig, og interesse for fargeplanlegging er vel og bra, men hvordan blir det et godt resultat på veggen?

Av Mette L'orange  |   Oppdatert   |   Publisert

Dele på Pinterest
Se flere bilder
Når fargeplaner skal realiseres i våre bygde omgivelser

Foto: Mette L'orange

Mange kommuner, byer og småsteder rundt i landet vil ha fargeveiledning eller opplæring i fargebruk. Kompetanseheving for ansatte i bygningsetater er strålende. En positiv utvikling er det også når arkitektkontorer ønsker seg det samme; nemlig foredrag, kurs eller konsulenthjelp i forhold til nye utbyggingsområder.

Det jeg anser som viktig her er å ikke bare formidle instrumentell og praktisk opplæring i metoder som er tilpasset spesifikke prosjekter, men også formidling av kunnskapen om farge som fenomen og virkemiddel generelt, samt stoff om fargens kulturhistorie.

Det skaper større forståelse for fagområdet og gjør det mer interessant å skape et innovativt fargeprosjekt.

Kanskje vil innsikt i fargeteori også kunne lette den vanskelige overgangen fra fargekart til virkelighet. I større byggeprosjekter vil man avklare malingtyper, puss og annen materialitet som del av entreprisen. Valg av farger kommer senere, et stressmoment ja, men ofte i dialog mellom fagpersoner. En vanlig forbruker/huseier kan føle seg alene om både valg av materialitet og farger, og lar fort entreprenøren eller håndverkeren bestemme det første, mens fargevalget blir en lang og ensom prosess med litt for mange prøvebokser.

Dele på Pinterest Fargepigmenter

Foto: Mette L'orange

SAMLET HISTORIKK: Bjørn Andersen fra Sarpsborg er primus motor for Malerfagets historielag. Her fra hans samling av tradisjonelle pigmenter som er brukt i Norge,

Mange har ansvar

«I gamle dager» sto man ved husveggen sammen med malermesteren, som blandet pigmenter og bindemidler eller testet ut pusskvaliteter helt til det stemte. Man fikk en god dialog på stedet.

For å korte ned dagens prosess kan man få hjelp av en fargekonsulent, men det hadde vært flott om håndverksstanden og industrien kunne komme forbrukerne mer i møte. Utprøvingen er et kritisk vendepunkt for enten et spennende farge- og materialvalg eller kollaps og resignasjon. Det er lett å forstå hvorfor vi i tiår har havnet på gråskalaen.

Mange er heller ikke klar over hvor radikalt en fasadefarge kan endres i ulike typer materialitet. Når man oppfordres til å skaffe prøvespann i rett maling, stopper det ofte opp. En treliter per fargealternativ tærer for mye på lommeboka.

Et rausere og mer presist testopplegg hadde vært et godt skritt framover. Kunnskapen må også ut, men en oppgradering av fargene i våre bygde omgivelser er et delt ansvar, også for dem som tjener penger i denne prosessen. 

Dele på Pinterest Maleren til Bjercke

Foto: Mette L'orange

KJENT SYMBOL: Maleren til Bjercke er et velkjent symbol fra "gamle dager".

Håndverksfaglige spørsmål

I byggebransjen representer materialiteten fort en teknisk, funksjonell beskrivelse av hva som er ønskelig i form av underlag, maling og annen materialitet. Som sagt er det lett å la et malerfirma råde her, men man skal være klar over at entreprenører har sine preferanser for de aktuelle veggflatene ut fra ulike grunner som er vanskelig å overprøve. Det kan være faste avtaler med leverandører, foretrukne påføringsmetoder, tidsbesparende metoder og så videre. Saker som sier mer om profitt enn kvalitet. For nybygg er det lurt å spørre flere fagfolk til råds på et tidlig stadium, for eksisterende bør man i tillegg be om en teknisk analyse av påføringsflatene.

Ønskelig er det jo at farger og materialer velges samtidig, fordi fargekoder kan være bundet opp til et spesielt produkt med tilhørende standardfarger.

De fleste håndverkere har heldigvis yrkesstolthet nok til å fremme den beste og mest bærekraftige materialiteten i enhver situasjon, selv om det koster litt arbeid og tid. Eldre malermestere med mye erfaring og kunnskap er verdifulle, de har sett mye farge- og materialbruk og vet hva som funker. Det er å håpe at de lærer opp yngre kollegaer i å være på forbrukernes side. Det er mulig jeg romantiserer, men jeg ønsker meg flere unge malere som kan møtes ved husveggen til en fagprat og jobbe utradisjonelt og spontant. Det er også viktig å finne tilbake til bærekraftige metoder og produkter som er blitt avvist på grunn av industriens masseproduksjon. 

Dele på Pinterest Malermester Norbert Seidel

Foto: Mette L'orange

ET FORBILDE: Malermester Norbert Seidel fra Köln er utdannet kirkekunstner og har lang erfaring med restaurering, blant annet fra Firenze. Her foran et nyrestaurert Stucco lustro-interiør i Bergen.

Malerfagets forbilder

Jeg har spurt min favorittmaler Norbert Seidel om han kan lære opp nye krefter når han blir pensjonist. Han har en gammel, klassisk malerutdannelse og mange års erfaring, fra kalking av Aulaen i Bergen til de mest kompliserte restaureringer av dekor, freskomalerier og stucco lustro-arbeider, blant annet for Den Nasjonale Scene. Han tar med bøtta og pigmentene til samtalen, og han legger like mye av sjela si i å male veggene på institusjoner som i private hjem. «Pensjonist jeg?» ler Norbert. «Det blir jeg først når jeg detter ned fra stillaset med pensel i hånden.»

Vi får satse på at de som vil lære av veteranen ser sin besøkelsestid, i alle fall for en prat.

En veteranprat kan man kanskje også få med den pensjonerte malermesteren Bjørn Andersen fra Sarpsborg, primus motor for Malerfagets historielag og museumstanken. Et besøk hos ham for noen år tilbake var råspennende for en fargenerd som meg. Snakk om samling av malekunnskap i form av håndbøker, bilder, veiledere, gamle fargekart, verktøy og pigmenter han har samlet siden han var læregutt i 1955! Alt materialet gir et unikt innblikk i et fagområde som har utviklet seg fra man rev fargepigment for hånd på slutten av 1800-tallet, til den første blandemaskinen for farger kom på siste halvdel av 1900-tallet. Denne samlingen er en påminnelse om hvor viktig det er for både håndverkere og forbrukere å kjenne til malerfagets sammensatte fagkunnskap.

Var det lettere før, å få et bra resultat på veggen?

Dele på Pinterest Historisk fargekart

Foto: Mette L'orange

HISTORISK KUNNSKAP: I samlingen til pensjonert malermester Bjørn Andersen finnes utallige håndbøker, veiledere og gamle fargekart som gir innsikt i hvordan faget har endret seg. 

METTE L'ORANGE

Mette L'orange

Foto: Bjørg Owren/ifi.no

Mette L'orange: Billedkunstner og sivilarkitekt. 

Mette L'orange er tidligere professor i farge ved Kunsthøgskolen i Oslo og Universitetet i Bergen. Arbeider også med maleri, fargeplaner og er fagforfatter. Sitter i en ekspertgruppe som utarbeider fargeveilder for Oslo kommune. Forfatter av boken: Farger i arkitekturen - byen, stedet, gata. Styreleder i Forum Farge.

Hun er fast kommentator i Fargemagasinet. 

Et ønske:

"Det er mulig jeg romantiserer, men jeg ønsker meg flere unge malere som kan møtes ved husveggen til en fagprat og jobbe utradisjonelt og spontant. Det er også viktig å finne tilbake til bærekraftige metoder og produkter som er blitt avvist på grunn av industriens masseproduksjon."  Mette L'orange

LES OGSÅ
SISTE ARTIKLER
Flere artikler
 
Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert!

Fargemagasinet har jevnlig nye artikler og en gang i uken sender vi ut nyhetsbrev med våre siste artikler. Registrer deg her for å abonnere på vårt nyhetsbrev.

Obligatorisk felt