Med tepperetur ble rehabilitering mer klimavennlig

En av Norges største eiendomsbesittere har for første gang testet retur for gjenvinning av teppefliser ved rehabilitering av kontorlokaler. KLP Eiendom, som eies av Kommunal Landspensjonskasse, stiller strenge krav til klima- og miljøtilpasning ved alle nybyggprosjekter, men ved de mindre rehabiliteringene har dette ikke vært prioritert. Det skal det bli endring på nå, forteller Ingvild H. Mysen, bærekraftrådgiver hos KLP Eiendom.

– Våre eiere vil at pensjonspengene skal forvaltes på en samfunns- og klimavennlig måte, og vi har et stort fokus på miljø. Vi var ikke klar over at teppefliser kan gjenvinnes, men nå som vi har den informasjonen skal vi ta med den kunnskapen inn i fremtidige prosjekter, sier hun. 

Ved en større leietakertilpasning av kontorlokaler i Oslo, skiftes 8 000 kvadratmeter gamle teppefliser ut med nye fra Desso. Heller ikke entreprenøren Aktiv Bygg, kjente på forhånd til Tarketts ReStart-program som samler inn installasjonsspill og utrevne teppefliser-, linoleum- og vinylgulv for gjenvinning.

– Dette var helt nytt for oss, vi hadde ikke hørt om muligheten for retur av teppefliser tidligere. Erfaringene er gode, og så sant teppeflisene ved kommende prosjekter er gjenvinnbare, skal vi gjøre dette igjen, sier Kjetil Johansen hos Aktiv Bygg.  

Istedenfor å rive teppene ut som restavfall, er de nå blitt stablet pent på paller før Tarkett hentet og sendte dem til retursentralen i Sverige og videre til fabrikken i Nederland. Der separeres teppegarnet fra baksidematerialet i en egenutviklet prosess. Garnet smeltes og spinnes så om til nytt teppegarn og brukes til produksjon av nye teppefliser. Baksiden selges videre til betongindustrien der det brukes som fyllstoff. Ved en fremtidig rehabilitering av disse kontorlokalene, kan Tarketts teppefliser i sin helhet brukes i produksjon av nye teppefliser. Tarkett er i dag alene på markedet om å ha et lukket kretsløp for resirkulering av teppefliser.

– Det kan ta litt mer tid å rive ut gulvet, siden det skal stables på paller og plastes inn slik at det er stabilt, men vi slipper container og deponeringsavgift. Og Tarkett dekker kostnaden for å hente teppeflisene, sier Kjetil Johansen som ser mange fordeler med systemet, og forundres over at det er så lite kjent i bransjen.

– I dette prosjektet kom vi som leverandør av det nye teppegulvet inn tidlig i prosessen. Det gjorde at vi kunne undersøke det eksisterende gulvet for å se om det kan brukes på ny. Det spiller ingen rolle hvem som har laget teppeflisene, om gulvet er fikseringslimt, festet med tape eller løstlagt. Vi trenger riktig garn, riktig konstruksjon slik at vi klarer å separere garn og bakside fra hverandre, og riktig baksidemateriale, sier Thomas Aar, salgssjef hos Tarkett.

Alt polyamid-garn i PA6.0-kvalitet kan gjenvinnes til nytt garn. Også PA6.6 kan systemet håndtere. Bitumenbaksider blir en ressurs i betongindustrien, og filtbaksider selges til bilindustrien der de brukes til lyddempende matter. Teppeprodusentens egne Ecobase-baksider kan brukes til nye slike, mens teppegulv med PCV-bakside og annet garn ikke omfattes av ReStart-systemet.

–  Det er enkelt å fastslå om garnet kan gjenvinnes. Det tester raskt og enkelt ved å finne smeltepunktet for garnet, forteller han. 

Hver kvadratmeter teppeflis som gjenvinnes gir ifølge Tarkett en klimabesparelse på mellom 6-10 kg CO₂ fordi det fører til at færre ressurser blir sendt til deponi eller forbrenning, og fordi uttaket av jomfruelige råvarer ved produksjon av nye teppefliser reduseres. Fra rehabiliteringsprosjekter i Norge har Tarkett i 2022 på denne måten samlet inn 42,4 tonn teppefliser.

– Målet vårt var 15 tonn og det klarte vi med god margin, men vi har kapasitet for å ta imot mye mer. I dag er det kostnadsfritt å returnere gulvmaterialer via ReStart, og nå som CO₂-avgiftene på forbrenning har økt i 2023, vil det i tillegg til miljømessige insentiver, også være økonomisk gunstig å resirkulere istedenfor å deponere og forbrenne brukte teppegulv, sier Linn Hagtvedt hos Tarkett.

Av de totale klimagassutslippene som kommer fra norsk økonomisk aktivitet, stammer 15 prosent direkte og indirekte fra bygg- og anleggsnæringen. En stor andel av dette har opphav i rehabiliteringer og skifte av gulvmaterialer, skriver Asplan Viak i rapporten Klimagassutslipp bygg & anlegg, som de har laget på oppdrag fra EBA (Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg). I løpet av et kontorbyggs levetid skiftes gjerne teppegulvene ut flere ganger.

– Jeg får ofte spørsmål om hvor lenge en teppeflis lever. Ti år er en automatisk garanti, som vi ofte kan strekke til 15 år. Men teppegulv skiftes ofte ut lenge før det, fordi leietakere ønsker nye farger eller egne tilpasninger. En ny trend er dog at det blir mer akseptabelt å ikke bytte. Det er det mest miljøvennlige, sier Thomas Aar. 

– Nå blir det spennende å skifte fokus til klima også i byggets levetid og bruksfase. Vi er blitt mer bevisst på at det er mulig å gjenvinne materialer, sier Ingvild H. Mysen.

Ved tidligere leietakertilpasninger har KLP Eiendom ombrukt teppefliser eller stilt krav til andelen gjenvunnet råmateriale i nye teppefliser. Fordi de fleste leiekontrakter strekker seg over lang tid, utføres majoriteten av rehabiliteringene nå i lokaler som ti år gamle eller enda eldre.

– Tidligere har vi hatt lite fokus på avhending av materialer. Nå er alle våre prosjektledere klare over at det fremover skal vurderes gjenvinning der det skjer endringer i relativt nye lokaler, avslutter hun.