Materialer og design for ro i sjelen

Mens de kommersielle utstillerne satser på farger fra stort sett hele fargesirkelen, er arrangørens tendensutstilling lavmælt med lyse naturmaterialer, enkle former inspirert av japansk design, og en nærmest sakral ro.

– Visst har vi fått med oss at det skal være farger, men materialitet og kvalitet vil bli mer og mer viktig framover. Derfor en slik utstilling, forklarer messens kreativ direktør Grete Sivertsen og stylist Kirsten Visdal, ansvarlig for tendensutstillingen, når de presenterer den for presse og bloggere på åpningsdagen.

Utstillingen består av små rom avdelt med transparente lettvegger, der lyset siles gjennom flettverk, rispapir eller tekstil. Her står ulike lyse naturmaterialer mot hverandre. Tre, lin, lær, kork, og ull skaper lunhet, og stål, aluminium, stein og glass er kontrastinnslag. Det er lyse gylne fargenyanser som innbyr til stillhet, ro og meditasjon; mangelvarer i vår hektiske verden.

Dette er en reaksjon på samfunnets visuelle støy. Det vi trenger nå er mer stillhet og ro, og naturlige materialer og tekstur skaper slik ro.

Fra scenen snakker Syvertsen og Visdal om hvordan design og interiør endres og påvirkes av tiden vi lever i med store sosiale og digitale omveltninger som forandrer våre preferanser og behov som forbrukere.

– Digitalisering skaper nye vaner. Livsstiler og familiestrukturer blir mer og mer flytende, og ideen om hva et hjem er ligger åpen for tolking, sier Grete Sivertsen.

Hun viser til de unge, som ikke kjenner en verden uten mobiltelefon og internett. De som er født inn i en verden med finanskrise, terrorisme og global oppvarming. De er tilpasningsdyktige, men undersøkelser viser at de også er svært opptatt av trygghet.

Behovet for trygghet vil påvirke utformingen av framtidige hjem. Det samme vil motreaksjonen mot bruk- og kast kulturen, som nå vokser fram, og da særlig blant de unge. Og det er i spennet mellom tilpasning til ny teknologi og behov for nærhet og stabilitet at måten vi lever på endres.

De unge blåser i merkevarer. Antifashion er et begrep. De er opptatt av miljø og helse, samarbeid og deling, redusere energiforbruk og mindre avfall.

– En total endring i verdensbildet. Det gjelder ikke bare de unge, det gjelder alle, sier Kirsten Visdal.

Trendteamet bak utstillingen tror at i et samfunn med økende tempo og mye uro, vil produkter med god kvalitet og som tåler lang tids bruk bli viktig. Visdal sier det slik:

– Produkter som varer og endrer uttrykk gjennom årene, og vitner om levd liv skaper trygghet og tilhørighet og representerer noe som er jordnært og ekte. Vi jobber kommersielt, men har tro på skjønnhet og at vi tilfører noe. Ekte materialer gjør oss noe bedre. Ok det er kostbart, men varig.

Selv om utstillingen oppleves rolig, er den full av kontraster. Det er blankt og hardt mot bløtt og mykt, metall og glass mot tekstiler og keramikk.

– Interiør er ikke spennende uten kontraster, sier Kirsten Visdal.

Her er det mye å spille på for å skape et personlig særpreg; spennende formspråk, håndlagede gjenstander, og objekter i krysningen mellom bruk og kunst.

En lubben stol trukket i saueskinn er en liten overraskelse.

– Vi trenger det myke og deilige å krype opp i. Stolen Lille Petra er veldig koselig, vi må ha noe som er trivelig og, kommenterer Visdal.

Alle vil ha det mer lunt, på Milanomessen i vår ble det vist mye «flosset» ifølge Visdal. Hun kommenterer også på at furu har blomstret skikkelig opp igjen. Dette er materialer som varer.

Materialer, form og farger er ganske emosjonelt. Når vi velger handler det mye om følelser. Derfor er det viktig å bruke sansene sier den erfarne stylisten. Hun råder oss til ikke å tenke for teoretisk. Selv lar hun følelsene gå foran teorien.

– Spør deg selv; Hva gir meg harmoni? Hva liker jeg? Det er ingen fasit. Alle har sin estetiske forståelse. Og husk at det er mye assosiasjoner i farger og materialer, sier Kirsten Visdal.

Det er opplagt mye å spille på utover fargene når et rom skal innredes, men de er på ingen måte uten betydning.

– Merk dere gult! sier duoen helt avslutningsvis. Men da er tiden ute og bildeframviseren vil ikke mer.