Lønnsomt og klimasmart med vinylretur
Vinylgulvprodusenten Tarkett vil ha gulvene sine i retur. Spesielt de rester som blir over ved legging. Dette gjenbrukes og blir til nye gulv – og sparer miljøet for både utslipp og ressursbruk.
Chera Westman/ifi.no
Publisert (oppdatert )
Registrer deg her og motta vårt nyhetsbrev, med nye artikler og nyttige tips 2-3 ganger i måneden.
Følg Fargemagasinet på Facebook, Linkedin og Instagram.
Hei, denne artikkelen er over 2 år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I Norges lange land er det lett å tro at det ikke lønner seg å transportere installasjonsspill fra vinylgulvprosjekter tilbake til produsenten for gjenbruk.
– Men det er feil. Man kan kjøre en lastebil med 5 tonn fra Nordpolen til Sydpolen, før den slipper ut like mye karbondioksid som man sparer ved gjenbruk av plasten. Så å transportere installasjonsspill fra prosjekter i Kirkenes til vår fabrikk i Ronneby i Sverige, er absolutt å gjøre en god innsats for miljøet, sier Dag Duberg, som fyller en relativt nyopprettet stilling som Nordic Sustainability Manager hos Tarkett.
– Hvert år samler vi inn 50 tonn installasjonsspill fra hele Norge og sender det til Ronneby der det lages nye gulv av det. Fra hele Norden kommer det 350 tonn avkapp. Vårt mål er å øke dette til 800 tonn innen 2020. For å få til dette må bestillerne prioritere retur av gulv allerede når de velger gulv og gulvleverandør, sier Duberg, som ønsker at det stilles krav om retur av installasjonsspill i alle offentlige kjøp av gulvinstallasjoner.
– Vi bruker opp jordens ressurser raskt. Earth Overshoot Day er den dato hvert år når vi har brukt opp mer av naturens ressurser, enn som kan fornyes på et helt år. I år passerte vi denne dag den 1. august globalt, sier Dag Duberg.
En liten, men økende andel av de heterogene og homogene vinylbeleggene Tarkett selger, kommer i retur til fabrikken i Ronneby i Sverge.
Avfall med verdi
Ved et mellomstort vinylgulvprosjekt på 3000 kvadratmeter ved for eksempel en skole eller et omsorgsbygg, genereres cirka 10 prosent eller 300 kvadratmeter installasjonsspill. 300 kvadratmeter vinylbelegg veier omtrent 1 tonn.
– Og hva gjør man med 1 tonn avfall? Alternativ 1 er å kjøre det til avfallsstasjonen og betale for å bli kvitt det der. Å brenne opp 1 tonn vinylbelegg genererer 1 tonn CO². Alternativ 2 er å sende det tilbake til produsenten for gjenbruk. Dette er gratis, og sparer klimaet for både 2 tonn CO²-utslipp, og uttak av 1 tonn ny råvare. Jeg mener det er nesten kriminelt å ikke gå for alternativ 2, sier Duberg, som er i Norge for å holde miljø- og klimaworkshop med Tarkett Norge.
– Vi må bort fra den lineære økonomien, og må gå mot sirkulær økonomi. 1 kilogram plast som gjenbrukes, sparer miljøet for 2 kilogram CO²-utslipp, sier han.
Marked og etterspørsel
I Norden har miljøhensyn lenge stått høyt oppe på agendaen. Men det er fortsatt ting som kan bli gjort bedre. Tarketts ønske for fremtiden er at myndighetene forbyr forbrenning av råvare som kan brukes igjen, for eksempel forbrenning av vinylgulv. Dette vil føre til økt gjenbruk av både installasjonsspill og rivningsmateriale.
Visjonen er at det i en ikke altfor fjern fremtid stilles krav til en andel gjenvunnet materiale i alle offentlige byggeprosjekter.
– Vi ønsker tydelige signaler om at det innen X antall år ikke er tillatt å brenne PVC, sier Duberg.
– I dag er der ingen insitamenter for å kjøpe gjenvunnet materiale. Gammel kjemi er en stor utfordring, og for å utvikle teknologien og gjøre de store investeringer som kreves, trenger vi en sikkerhet for at det finnes et marked, sier han.
Å slutte å bruke gulv er ikke et alternativ. Utfordringen blir da å lage miljøvennlige gulv som holder lenge. På Bromma flyplass i Stockholm brukes fortsatt vinylulv som ble installert i 1952.
Råvarene som brukes ved produksjon av vinylbelegg ble laget for millioner av år siden, og det blir ikke mer av disse. Å øke gjenbruken er derfor viktig. Allerede brukes 100 prosent gjenbrukt råvare i teppegarnet i Dessos teppefliser, og baksiden lages med fyllstoff av kalk som hentes ut ved vannreningsverk i Nederland. Men ønsket er å bruke mer resirkulert materiale i gulvene, da fremst installasjonsspill.
Dette gjør Tarkett Norge i egen organisasjon:
- Grønn elektrisitet i kontorlokaler
- Tilby kurs i ECO-driving
- Samle inn gamle vinylgulvsprøver (2 tonn i 2017)
- Lage lokale miljøplaner
- Reiser på miljøvennlig måte, gjerne tog
- Videokonferanser istedenfor fysiske møter når mulig
- Salgsmøte via Skype
- Lader for elbil ved hovedkontoret
- Lyset slukkes i kontorlokaler kl. 17
Store klimagevinster ved materialgjenvinning av gulv
Regjeringens klimaplan får ris og ros i byggenæringen
Nytt verktøy skal gi mer miljøvennlig emballasje
Tarkett først ut med svanemerket LVT
Muligheter med vinyl
Full fart på Coop Byggforum 2019
Bygg og bevar fortsetter i fire år til
Klima- og miljødepartementet og NHO Byggenæringen er overens om å fortsette samarbeidet om Bygg og Bevar. Programmet forlenges i fire år og får mer penger over statsbudsjettet.
Generasjonsskifte hos Dana Lim
1. januar presenterte Dana Lim Christian Hwaiz Brask som ny CFO. Med spesiell erfaring innen økonomistyring av produksjonsbedrifter, er han klar til å videreføre Dana Lims vekstplaner...
Heimtextil 2025: Rekordvekst og Patricia Urquiola i fokus
Årets viktigste messe for interiørtekstiler, Heimtextil, åpnet 2025 med over 3 000 utstillere fra 142 land og 50 000 besøkende, og markerte med det en sterk start for det nye messeåret.
Grønne nyanser leder vei i 2025
Fargerike har kåret den grønne fargen Vårblad til Årets farge for 2025. – Vårblad er en grønn tone med en allsidighet som gjør den til et naturlig midtpunkt i ethvert rom, skriver Fargerike...
Oslo-malere skal sykle til jobb
Hvem trenger firmabil når arbeidsdagen tilbringes midt i byen? Det var spørsmålet Oslos ordfører Anne Lindboe stilte ved åpningen av en ny, sentrumsnær håndverkerbase. Med Green Hub,...
Forestia setter Svanen-merket på sponplater
Sponplateprodusenten Forestia kan nå sette Svanen-merket på 16 produkter i Norge. Sertifiseringen gir bedriften et effektivt verktøy overfor forbrukere og profesjonelle innkjøpere som...