Krever tydeligere krav mot useriøse aktører i bygg

Hvordan skal seriøse håndverksbedrifter få konkurrere på like vilkår med aktører som kutter kostnader gjennom dårligere lønns- og arbeidsvilkår, svart arbeid eller manglende kompetanse?

Det var hovedspørsmålet da Bygghåndverk Norge samlet politikere, bransjeorganisasjoner, fagbevegelsen, Økokrim og virksomheter til debatt under Arendalsuka, under ledelse av fagsjef Anders Røberg-Larsen. Panelet var samstemt om at arbeidslivskriminalitet og useriøsitet er et alvorlig problem i byggenæringen. Uenigheten handlet først og fremst om hvilke virkemidler som skal brukes.

Flere av deltakerne advarte mot å redusere kompetansekravene for foretak og fagpersoner som skal prosjektere og utføre byggearbeid.

Steinar Skjerdingstad, administrerende direktør i Arkitektbedriftene, etterlyste dokumenterte kompetansekrav gjennom hele verdikjeden. Han mente det vil være feil å fjerne slike krav samtidig som byggeoppgavene blir mer komplekse, blant annet med mer rehabilitering, transformasjon og ombruk.

– Vi trenger egentlig høyere kompetanse både på prosjekteringssiden og på håndverkssiden. Det er en kompleks verden. Vi kan ikke ha enda mer rom for useriøsitet inn i bransjen, sa Skjerdingstad.

Ari Soilammi, administrerende direktør i Brannvernforeningen, argumenterte langs samme linje. Han mente at kontroll i etterkant ikke kan erstatte forebyggende krav til dem som utfører arbeidet.

– Når man begynner å senke kravene til kompetanse, kombinert med at du har funksjonsbaserte forskrifter som krever mye kompetanse, så er vi på ville veier. Kontroll er et reaktivt virkemiddel – du må jo ha gjort noe feil først for at det skal bli fanget opp. Du må satse på kvalitet og at det bygges riktig første gang, og det sikrer du ved å ha riktige folk til å gjøre jobben, sa Soilammi.

Vidar Sagmyr fra Byggebransjens Uropatrulje var enda tydeligere:

– Jeg mener at det ikke bør være en menneskerett å få lov til å starte en bedrift og selge tjenester innenfor for eksempel byggebransjen. Det bør stilles kompetansekrav for i det hele tatt å få lov til å drive innafor den næringa, sa han.

Offentlige anskaffelser ble løftet frem som et avgjørende område. Flere pekte på at staten og kommunene, som store byggherrer, må bruke innkjøpsmakten til å belønne seriøse virksomheter – ikke bare velge lavest mulig pris.

Thomas Jacobsen, daglig leder i Oslo Entreprenørbedrift, beskrev offentlige anbudsprosesser som uforutsigbare. Han etterlyste klarere og mer ensartede kriterier for hvordan tilbud vurderes.

– Forutsigbare evalueringskriterier for offentlige anskaffelser hadde vært en stor forbedring, sa Jacobsen.

Joakim Espe i Fellesforbundet advarte mot anbud der pris i praksis får hele vekten, selv om reglene for offentlige anskaffelser samtidig stiller krav til lærlinger, kompetanse og seriøsitet.

– Vi må bruke anskaffelsesreglene på måten de er ment til å brukes. Alt for mye vektes på pris. Ellers blir reglene en papirtiger, og det undergraver hele konseptet med anskaffelsesregler og seriøsitetsregler. Det må være en faktisk prioritering av bedrifter som har fagarbeidere, som har lærlinger, som har tariffavtaler, som har faste ansettelser. Det der vi må starte hvis vi skal få bukt med A-krimen, sa Espe.

Et mulig nasjonalt register for håndverksbedrifter fikk støtte fra flere i panelet. Tanken er at forbrukere og profesjonelle bestillere enklere skal kunne sjekke om en bedrift har relevant kompetanse, ryddig historikk og dokumentasjon på seriøs drift.

Høyres Anna Molberg var positiv til et slikt register og mente det kan gi både kunder og innkjøpere et bedre beslutningsgrunnlag. Hun tok også til orde for å bruke HMS-kortet til mer enn i dag:

– HMS-kortet skulle kunne utvides og få plass til å blant annet dokumentere kompetanse og mesterbrev, sa hun.

Molberg åpnet dessuten for at virksomheter med dokumentert god historikk kan få konkrete fordeler, som færre kontrollkrav eller raskere saksbehandling. Samtidig vil hun gjøre det enklere å avdekke hvem som ikke følger pålegg eller bryter regelverket.

Pål Lønseth, leder i Økokrim, beskrev arbeidslivskriminalitet i bygg som en del av et større kriminalitetsbilde. Bygg, anlegg og eiendom kan brukes både til økonomisk kriminalitet og hvitvasking av penger fra prositusjon og narkotikasalg, understreket han.

Lønseth etterlyste derfor et samlet samarbeid mellom bransje, innkjøpere, Arbeidstilsynet, politiet og andre myndigheter, og at Arbeidstilsynet får flere hjemler og større kapasitet. Han understreket samtidig at forebygging må skje tidlig, før verdier og aktører forsvinner.

Sagmyr fra Uropatruljen påpekte at høye gebyrer ikke nødvendigvis rammer de mest kriminelle. Ifølge ham kan aktører som bevisst bryter regelverket slå selskapet konkurs og starte opp igjen, mens seriøse virksomheter som gjør feil kan bli sittende med kostnaden. Han etterlyste mer treffsikre reaksjoner.

– Myndighetene burde ha mulighet til å beslaglegge verdier til de kriminelle aktørene. Tar du fra dem bilene deres eller stillasene deres, så har de ingen mulighet til å konkurrere, sa han.

Den tydeligste politiske konflikten i debatten handlet om innleiereglene.

Arbeiderpartiets Morten Sandanger forsvarte innstrammingene og mente de har bidratt til flere faste ansettelser og et mer seriøst arbeidsliv. Han trakk også frem styrking av Arbeidstilsynet, støtte til Fair Play Bygg og økt organisasjonsgrad som sentrale tiltak.

Molberg var uenig i at strengere innleieregler er det mest effektive svaret på arbeidslivskriminalitet. Hun mente regelverket kan redusere nødvendig fleksibilitet i en prosjektbasert næring og føre til økt bruk av midlertidige ansettelser og utenlandske underentrepriser.

Til tross for uenigheten var budskapet fra debatten klart: Arbeidslivskriminalitet kan ikke løses med ett enkelt tiltak. Skal seriøse malere, gulvleggere og andre håndverksbedrifter vinne konkurransen, må kompetanse, kvalitet og ordnede arbeidsforhold få større verdi – både i offentlige anbud og i privatmarkedet.