Kontorene blir hyggeligere

Ja, trenden med hjemliggjøring av kontorer vokser, og vi tar interiørspråket tilbake. Mange interiørarkitekter har vært redde for å bruke ord som hygge og kos, ord som ikke var helt «corporate», men det er i ferd med å snu, sier interiørarkitekt MNIL Trond Ramsøskar.

– Nå innreder vi gjerne kontorer intimt og koselig med farger, gardiner, planter og kanskje til og med løse puter i en sofa, sier han.

For 10–15 år siden var dette utenkelig, da var det skarpt skille mellom privat-, hotell- og kontormarkedet. Årsaken til endringen er sammensatt; endring fra cellekontor til åpent landskap, ny teknologi og et generelt skifte i interiørmoten nevnes som drivere.

– Hjemmet har nok flyttet inn på kontoret også fordi vi jobber på andre tidspunkt enn tidligere og ønsker et mindre skille mellom de «to verdener», sier Kari Ihle, interiørarkitekt MNIL i Metropolis arkitektur & design.

– Til og med sosiale medier virker inn, for når vi har det fint på jobben, deler vi bilder på Instagram. Man begynner å snakke om instagramvennlige kontorer, sier Ramsøskar.

Overgangen fra cellekontor til åpent landskap har ført til nye måter å jobbe på, og vi har fått behov for nye typer rom. I tillegg til soner med arbeidsstasjoner er det nå telefonrom, samhandlingsrom og ulike sosiale soner som skal kompensere for det som forsvant med cellekontorene.

– Vi mister noe når vi får beskjed om å ta med oss alle de personlige sakene våre hjem, og vi flyttes ut i åpent landskap uten vegger for bilde av kjæresten, barnetegninger eller andre personlige ting som gir følelsen av at dette er «min hule», sier Trond Ramsøskar.

Plassen der vi kan jobbe uforstyrret, diskutere med en kollega og oppleve at «dette er mitt» er borte. Dette går ut over de ansattes trivsel. Makten ligger alltid hos brukerne. Når folk opplever store, åpne landskap som kalde og upersonlige, virker det negativt på både trivsel og effektivitet. Da får vi en motreaksjon.

– Vi vet fra mange undersøkelser også at blir det for grått og sterilt rundt oss presterer vi ikke lenger optimalt. Vi trenger tilgang til natur og farger for å trives, og da er et av virkemidlene å gjøre det fint og funksjonelt rundt oss, sier Nancy Sporsheim, daglig leder av Unilon interiørarkitekter.

Nå utformes rom og soner mer individuelt enn tidligere, og er basert på hvordan de ansatte i bedriften jobber.

– Tidligere tenkte man at rommene skulle endres etter bruken, men i praksis ser vi at dette ikke skjer. Da er det bedre å ta et valg om hva rommet og sonene skal brukes til, og tilrettelegge for det, sier Kari Ihle.

Interiørarkitektene peker på at lokalenes utforming også er en viktig del av bedriftens merkevarebygging, og at det også har virket til en oppmyking av uttrykkene.

– Fornøyde ansatte er en viktig del av merkevaren, og det å lage arealer som gjør at ansatte «føler seg som hjemme» er en del av denne strategien, sier Kari Ihle.

Sporsheim peker på at for bedrifter med varme verdier er det spesielt viktig at de gjenspeiles i interiøret.

– Det holder ikke å snakke om samhandling og åpenhet hvis det ikke legges til rette for det i lokalene. Hvis signalene lokalene sender ut ikke samsvarer med det bildet bedriften ønsker å formidle, oppstår inkongruens, og du taper troverdighet, sier Sporsheim.

Fine lokaler er også et middel i kampen om de rette folkene, og mange jobber bevisst med uttrykket for å gjøre seg attraktive. Det som i starten kunne se ut som en utvikling mot mer kos og hygge, handler i stedet om et mer bevisst forhold til sammenhengen mellom lokalenes utforming og driftens effektivitet og resultat.

– Det merker vi på organiseringen av prosjektene. Ansvaret er flyttet fra resepsjonssjef og HR-avdelinger til toppledelsen, og interiørarkitektene kommer tidligere inn i prosjektene som rådgivere, kommenterer Ramsøskar.

Interiørarkitektene bemerker også at leverandørene møter en ny hverdag. Når skillet mellom segmentene forsvinner, åpner det seg et nytt marked. Men kvantumene kan bli mindre fordi arealene brytes opp i soner, og det ønskes mer variasjon.