Kategorier
Konto
menu
Annonse

Kommentar: Hvem tar fargevalgene i byrommet?

Farger eller mangel på farger i byer og tettsteder er et aktuelt tema og har til stadighet vært berørt i mine kommentarer. Men hvem bestemmer disse valgene?

29.01.2020 cloud_download

fullscreen
  • Kommentar: Hvem tar fargevalgene i byrommet?

    Foto: Ingvild Festervoll Melien

  • Foto: Mette L’orange

  • Foto: Mette L’orange

  • Foto: Mette L’orange

Annonse
Mette L'orange:

Billedkunstner og sivilarkitekt. Professor i farge ved Kunsthøgskolen i Oslo og UiB/fakultet for kunst, musikk og design. Arbeider også med maleri, utsmykking og romlige installasjoner, fokus på farger i flere dimensjoner.
camera_alt (Privat)

Jeg har vært så heldig å følge en masterstudent ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo nå et års tid som veileder, og hun har stilt seg dette spørsmålet.
Ingvild Festervoll Melien er utdannet fotograf og har fulgt programmet som kalles «Videreutdanningsmaster i urbanisme.» Oppgaven heter «Arkitekturens palett. Fargevalg i byrom».
Utgangspunktet for hennes interesse, bortsett fra at hun som utdannet fotograf har et visuelt blikk, er den siste tids forgråning av arkitekturen. Som et case for sine studier har hun valgt Bergen, med hovedvekt på den transformerte sjøfronten langs Damsgårdssundet. Damsgårdssundet skiller seg ut når det kommer til fargevalg i sentrumsnære byområder i Bergen. Det er brukt sterke, mettede farger som gult, oransje og grønt, så vel som duse farger, hvitt og grått. Området, som tidligere besto av industri, er i dag gjort om til boliger og næring i regi av Bergen og Omegn Boligbyggelag. GC Rieber Eiendom AS har også vært involvert.
 Ti arkitektkontorer er engasjert til å utforme delområder. Gjennom ulike former for intervjuer med arkitektene, utviklere, kommune, utdanningsinstitusjoner og fargeeksperter har Festervoll Melien avdekket nokså ulike praksiser og holdninger til fargebruk i det bygde rom, og sett på hvordan dette føyes sammen, eller snarere braker sammen, i et område med bratt utviklingskurve..

Damsgårdssundet transformeres 

Masteroppgaven:

«Arkitekturens palett. Fargevalg i byrom» av Ingvild Festervoll Melien.

Avhandlingen analyserer områdets historie og fargebruk som et bakteppe. Frem til tidlig 1800-tall var det preget av lysthusbebyggelse med bl.a Damsgård Hovedgård, som regnes som Bergens flotteste lystgård i rokokkostil med nydelig fargesatte interiører. Damsgård Hovedgård har nok satt en standard for fargevalg generelt i området. 


På midten av 1800-tallet ble det etablert en rekke skipsverft i bydelen. Etter hvert fikk andre virksomheter tilknyttet skipsindustrien grobunn. Mye var bygget i tegl. Den generelle boligbebyggelsen i området  viser en unik samling av kommunale og private boligprosjekter som fulgte av byens vekst fram mot 1920-tallet. Ifølge kilder var det en lokal malingfabrikk som satte preg på husmalingen.


Industrieventyret gikk mot slutten rundt 1970, og området utviklet seg nærmest til slum, helt til BOB (Bergen og Omegn Boligbyggelag) begynte å utvikle det i 2007. 

Hvem velger fargene?

Det kommer tydelig fram at mange aktører involvert i dette prosjektet ser på farger som mindre viktig enn den arkitektoniske formen. Arkitektene Ingvild Festervoll Melien har snakket med fremstår riktignok bevisste når det gjelder de fargevalg de selv har gjort. Mange mener at farge har vært  viktig for utformingen og opplevelsen av byrommene, for å iscenesette omgivelsene, samt skape sammenheng mellom eksisterende og ny bebyggelse. Flere innrømmer at de synes farge er vanskelig og derfor har tydd mye til grått og hvitt. De peker også på at materialitet er vel så viktig om ikke viktigere. Signe Mossige fra ABO Plan og Arkitektur AS, som har tegnet prosjektene «Krohnviken» og «Viken Amfi» med relativt friske fargeinnslag, beskriver hvordan de har brutt ned store volum med farge for å oppnå menneskelig skala. Jesper Jorde i TAG Arkitekter som har rehabilitert og bygget på et større industriminne, sier om sitt prosjekt at «da vi begynte på det som handler om arkitektur og type uttrykk så var det med farger veldig med». Heftige grønntoner mot den eksisterende teglen tyder på det. 


Når det gjelder overordnede retningslinjer for farge og materialitet i området trekker avhandlingen den konklusjon at det aldri har vært noen helhetlig tankegang om fargesetting i Damsgårdssundet, ei heller i Bergen generelt.  Det offentlige, for eksempel i form av Rådet for byforming og arkitektur, har ikke noen overordnet bestemmende myndighet. 


Av de retningslinjer som er gitt er det at fargesetting skal fremstå helhetlig, harmonisere med sine omgivelser, eller tilbakeføres til historiske farger. Da kobles antikvariske myndigheter inn. I de få føringer som er gitt for Damsgårdssundet er det lagt vekt på lyse farger på grunn av lite sol i området. 

TEGL OG FARGER:

Damsgårdssundet skiller seg ut når det kommer til fargevalg i sentrumsnære byområder i Bergen. Det er brukt sterke, mettede farger som gult, oransje og grønt, så vel som duse farger, hvitt og grått. Det grønne bygget er tegnet av TAG arkitekter.
camera_alt (Mette L’orange )

Utbyggers ansvar. BOB

Utviklerne har ofte mye å si i denne sammenheng. BOB mener at form og funksjon kommer før farge, sammen med byromsutforming/mellomrom. Fokus er ikke på fargepaletter, det overlater de til arkitekten. Hovedvekt legges på bærekraft, funksjon og vedlikehold.


I forbindelse med utbyggingingen av Damsgårdssundet Sør ble det laget et kvalitetsprogram som skulle gi noen helhetlige retningslinjer for områdeutviklingen. I dette programmet er fargevalg og materialer omtalt i et eget avsnitt: 
«Siden Damsgårdssundet ligger i nordvendt helning ned mot vannet, er det viktig å sikre gode lysforhold i gater og smau. Det skal derfor velges farger og løsninger som i størst mulig grad frakter lys inn i gårdsrom og allmenninger.»

OPPGAVENS KONKLUSJON:

Ingvild Festervoll Melien konkluderer med at Damsgårdssundet har hatt for få og vage føringer og framstår derfor fragmentert i form, farge og materialbruk.
camera_alt (Ingvild Festervoll Melien)

Konklusjon

Ingvild Melien Festervolls kvalitative forskning kan være interessant for mange å kikke dypere inn i. Det fremkom ganske tidlig i prosessen hennes at det ikke finnes noe entydig svar på hovedspørsmålet: «Hvem foretar fargevalg i byrom?» Det er ofte tilfeldig om farge er vektlagt i ulike byggeprosjekter og i hvilken grad de ulike aktørene som deltar i planleggingen av urbane byrom er bevisst bruken av farger. Gjennom dybdeintervjuer og spørreundersøkelser har hun avdekket at farger av mange blir sett på som mindre viktig enn den arkitektoniske formen, samt at redselen for bruk av (for mye) farger fortsatt er utbredt. Her må mer forskning til, men det gir en klar pekepinn om at mye arbeid gjenstår når det gjelder fargeholdninger og praksis. Blant annet må vi ha mer overordnet faglig fargeplanlegging fra myndigheter, samt forankring av kunnskap om estetikk og farge i utdanningsinstitusjonene.» 


Hun konkluderer med at Damsgårdssundet har hatt for få og vage føringer og framstår derfor fragmentert i form, farge og materialbruk. Arkitektene har gjort sine prosjekter, men ingen har hatt et fast grep om helheten, som består av alt fra lyse gråfarger til mettede, heftige innslag, i tråd med dagens trend. Men utrivelig er det ikke, fargene lyser opp, selv om den fargeharmoniserende ånden ikke har vært til stede for å stemme «musikkstykket».


Ingvild spør til slutt: «Kan utviklingen av Damsgårdssundet fortelle noe om hvordan fargevalg gjøres i urbane byrom i dag?»   
 Det kan vi nok svare JA på. 

Annonse
Annonse

Nyeste artikler

Annonse
NCS annons
NCS annons
Annonse
Innovanordic annons
Innovanordic annons