menu
Annonse

Kommentar: Farge og menneskelig respons

Studenter ved Arkitekt-og designhøgskolen i Oslo studerer og diskuterer fargenes dynamikk.

Mette L'orange 10.03.2020 cloud_download

fullscreen
  • Studenter ved Arkitekt-og designhøgskolen i Oslo studerer og diskuterer fargenes dynamikk.

    Foto: Mette L'orange

  • Normativ fargepsykologi satt i system - hva forbinder vi med de ulike fargene?

    Foto: Mette L'orange

  • Små barn har ikke klare fargepreferanser før de blir miljøpåvirket, kontraster er vel så viktig for dem.

    Foto:

  • Kunstneren Willibald Storn flyttet til Kampen tidlig på 1970-tallet og malte huset sitt rosa og blått.

    Foto: Bjørg Owren/ifi.no

Annonse
FARGEPROSJEKT:

Studenter ved Arkitekt-og designhøgskolen i Oslo studerer og diskuterer fargenes dynamikk.
camera_alt (Mette L'orange)

De fleste studier av folks fargepreferanser viser blått som topp score hos både menn og kvinner. Barn er mer åpne så lenge de er små, men så blir de preget av miljøet. Gutt og jente blir plassert i seiglivede båser. 

Fargen blå er også det hyppigste valg når man skal presentere seg med websider eller på instagram. Men vi fryser mer i blå rom, og fotball-lag med røde trøyer vinner oftest. Videre konsentrerer man seg dårlig i hvite rom, babyer skriker i gule rom og sexlysten øker i fiolette. Dersom du maler rommet i rosa derimot, vil herrene miste både muskelkraft og vitalitet, så det er ikke å anbefale. Sistnevnte refererer til en amerikansk studie noen år tilbake, som resulterte i at mange fengsler ble malt om i såkalt «Baker Miller Pink» for å roe ned voldelige innsatte. Dessverre ble de mer krakilske etter en stund, blant annet fordi fargen ble oppfattet som ydmykende, og omgivelsene ble dessuten for monotone.  

Og her er vi ved sakens kjerne. Farge er mer komplekst enn som så, og det er dessverre vanskelig med sikre retningslinjer for designere på dette fagfeltet, fordi konteksten alltid er foranderlig og uforutsigbar. Fengselshistorien er et typisk eksempel på det siste. Har man en dypere fargeforståelse vil man kunne forutse at ensfargede omgivelser, uansett farge, vil framkalle misstemning og rastløshet etter en viss tid, også nedstemthet. Den erfaringsbaserte viten som kom ut av denne «øvelsen» har imidlertid åpnet manges øyne.

Fargers psykologiske effekt

Begrepet fargepsykologi refererer til en rekke kognitive og atferdsmessige reaksjoner og assosiasjoner knyttet til spesifikke farger. Denne definisjonen av fargepsykologi er ganske konsistent i mainstream media/på nettet. En utvidet definisjon inkluderer begrepet fargepreferanser så vel som prekognitiv og biologibasert respons, som betyr innflytelse på menneskets fordøyelsessystem, blodsirkulasjon og luftveissystemer m.m. Det er hypofysen og hormonsystemet som er sentralt her. 

Når det gjelder kulturelle referanser og assosiasjoner, blander dette seg ofte inn og påvirker vår respons på ulike måter. Mange har problemer med å skille begrepene fra hverandre.
Fargeforskeren Frank Mahnkes «Colour Experience Pyramid» kan derfor være en bra oversikt å studere. 

FARGENES BETYDNING:

Normativ fargepsykologi satt i system - hva forbinder vi med de ulike fargene?
camera_alt (Mette L'orange)

«Caveat Emptor» /Forbruker vær på vakt

MOTTAGELIGE:

Små barn har ikke klare fargepreferanser før de blir miljøpåvirket, kontraster er vel så viktig for dem.
camera_alt (Mette L'orange)

Den australske fargeforskeren Zena O´Connor oppfordrer til aktsomhet på feltet i en nyttig artikkel fra 2009, som er like aktuell i dag: «Colour Psychology and Colour Therapy: Caveat Emptor.»
Hun mener at en del fargeteorier som florerer ofte er sterkt normative og svakt analytiske. De misbrukes titt og ofte for å kunne argumentere for valg, metoder og retningslinjer uten virkelig å kunne forutse hvordan fargene vil påvirke menneskelig adferd. 

Som hun skriver, mange såkalte «psykologiske sannheter» er ekko av eller løsrevne sitater fra sentrale teoretikere som Faber Birren, Kurt Goldstein, Robert Gerard, Max Luscher, Richard Küller og nevnte Frank Mahnke m.fl. De har utført en rekke seriøse studier som fortjener å bli lest i sin helhet.

For å nevne Birren (1900-1988), som skrev 40 bøker og over 250 artikler om farge. Han mente at det fantes en entydig og universell årsakssammenheng mellom farge og menneskelig respons. Han siterte ofte Goldsteins uttalelse:  «It is probably not a false statement if we say that a specific color stimulation is accompanied by a specific response pattern of the entire (human) organism». Kurt Goldstein (1878 - 1965) var en tysk nevrolog og psykiater anerkjent for sin holistiske teori om den menneskelige organisme. Han ble ansett som en svært innflytelsesrik autoritet i sin tid og ga bl.a. ut boka «The Organism i 1939».

Kontekst

Disse forskerne så komplekse sammenhenger, men puslespillet av fargestimuli og menneskelig adferd må til stadighet oppdateres i forhold til dagens kontekster og studier.

Nålevende fargeforskere/psykologer som Byron Mikkelides, Torbjørn Laike, Jan Janssens, Karin Fridell Anter og Lars Sivik har levert ferskere forskningsresultater, og under paraplyen AIC (International Colour Association) kommer det stadig papers fra seriøse fagfolk i hele verden. «Colour and human response» er i fokus. Problemet er å få stoffet formidlet til fagutøvende, så de slipper å lese fragmenter på internett.

Heldigvis har vi også ny teknologi og nevrobiologi som gir oss håndfaste funn om hva som skjer i hjernen, funn som faktisk viser seg å kontrapunktere tidligere kvalitative og kvantitative studier, og ikke minst avvises myter om ulike kulører. Blåfargen er for eksempel slett ikke så beroligende som vi trodde! Tvert i mot. 

Zena O´Connor er en vel respektert nålevende fargeforsker som har publisert mye interessant stoff, og den overnevnte artikkel finnes å laste ned på nettet som PDF, og jeg vil oppfordre alle som befatter seg med farge å lese denne og andre studier i sin helhet for i allefall å få tak i et erfaringslandskap og en kritisk holdning.

Som O´Connor sier: «….while findings from research suggest that colour influences human response, the existence of an irrefutable and universal causal link between colour and an unlimited range of psychological, biological, and behavioral responses remains an unsupported hypothesis.»
God lesning!

Mette L'orange

Billedkunstner og sivilarkitekt. Professor i farge ved Kunsthøgskolen i Oslo og UiB/fakultet for kunst, musikk og design. Arbeider også med maleri, utsmykking og romlige installasjoner, fokus på farger i flere dimensjoner.

Annonse
Annonse

Nyeste artikler

Annonse
Annonse