Ingen hensikt med diffusjonsåpen maling innendørs

Stadig oftere stilles krav til at maling for innendørs bruk skal være diffusjonsåpen. Men har det egentlig noen hensikt? Malingprodusentene er samstemte og tydelige i sitt svar: Nei!

– For meg virker det som om entreprenører og arkitekter beskriver diffusjonsåpen maling uten å egentlig vite hva det er. At malingen skal «puste» høres miljømessig og naturlig ut, men innendørs gir dette ikke mening, sier Roger Fridheim, teknisk servicesjef hos Flügger farve. 

Ønskene om diffusjonsåpen maling dukker opp i alt fra beskrivelser for prosjekter til spørsmål fra huseiere og til og med i rapporter fra bransjens tunge tekniske instanser og takstmenn. Spesielt vanlig er krav til diffusjonsåpenhet innendørs i forbindelse med valg av maling til innvendig kjellermur, men også til gipsplatebelagte yttervegger i rom over bakkenivå kommer dette ønsket opp.

– Her trenger man å skjønne hvordan bygningskonstruksjoner fungerer, sier Morten Berg, teknisk sjef hos Tikkurila Beckers og fortsetter:

– I mange hus råder overtrykk. For å forhindre at fukt vandrer fra innsiden og inn i yttervegger, der den avkjøles og omvandles til flytende vann som skader isolasjon og stenderverk, bygger man inn en dampsperre. Denne plasseres på varm side av isolasjonen, sier han.

Damptrykket og fuktvandringen i en bygning skjer altså fra innsiden og ut. Evnen til diffusjon en viktig egenskap når du maler utendørs på mineralfasader, men innendørs i oppholdsrom er det ulogisk å kreve en diffusjonsåpen maling:

– Hvorfor slippe inn fukt som kan føre til råte i veggen? sier Per Myhre, teknisk sjef hos Nordsjö.

Under bakken råder litt andre forhold. Her har veggene ikke dampsperre. I mange eldre bygninger er kjellermuren ikke isolert, og derfor kald. Når kjellere innredes med vaskerom, oppholdsrom og baderom, økes tilførselen av fukt i kjellerluften. Mot en kald kjellermur kan det dannes kondens, og bak tette møbler og store bilder på veggene vokser svertesoppen.

Disse problemene løses ikke med en diffusjonsåpen maling på kjellerveggen, som etter sigende skal kunne slippe fukten ut gjennom muren. Ofte er nemlig fukttrykket høyere på utsiden enn på innsiden.

– Diffusjonsåpne malinger vil ikke bedre inneklimaet, og malingen kan ikke stoppe fukten om dreneringen er dårlig. Det er det kun tilstrekkelig og god ventilasjon og en fungerende drenering som gjør, sier Roger Fridheim.

Er dreneringen mangelfull kan malingen flasse. Det kan også dannes saltroser på innsiden av kjellermuren. De oppstår fordi fukt fra utsiden transporterer saltmineraler ut til overflaten av betongen. Der fordamper vannet, og mineralene blir liggende igjen på overflaten.

– En betongvegg kan fint stå i vann over tid uten å ta skade. Det har vi mange bropilarer som bevis på. Det er når fukten begynner å vandre som problemene oppstår, sier Morten Berg.

–  Vi ser ofte krav på diffusjonsåpen maling til bruk på kjellermurer innvendig. Men ingen malinger kan løse fuktproblemer i kjellere, sier Myhre.

Likevel blir krav til diffusjonsåpen maling ofte en del av løsningen på saltutslag, fuktinnsig i grunnmuren og kondens eller svertesopp på innsiden av kjellervegger. Her blir malingen pålagt oppgaver den hverken kan løse eller er laget for å løse.

– Har du fuktproblemer i kjelleren, vil du få mer alvorlige problemer enn at malingen flasser på veggen. Ingen innvendige malingprodukter er diffusjonstette, de vil alltid slippe gjennom noe. Men med hvert strøk maling som påføres blir det totale malingsjiktet mindre diffusjonsåpent, sier Roger Fridheim.

– Du må starte der problemene er – med dreneringen, og malingen sitter i helt feil ende. Det eneste du gjør er at du kanskje kjøper deg litt tid, sier Morten Berg.