Hva skjer med boligmarkedet?

De siste årene har det skjedd store omveltninger i økonomien. Samtidig har boligprisene steget med rundt 20 prosent på to år, og arbeidsmarkedet er rekord sterkt. Nå møtes vi av renteoppgang, økende byggekostnader og usikkerhet rundt fremtidsutsiktene.

Av Iver Valkvæ/ifi.no  |   Oppdatert   |   Publisert

Dele på Pinterest
Se flere bilder
Hva skjer med boligmarkedet?

Foto: Iver Valkvæ/ifi.no

Tirsdag var det frokostmøte i regi av NBBL i Høyres hus. Temaet? – Boligmarkedet. På talerstolen var representanter fra SSB, SpareBank 1 Markets, OBOS og NBBL. De la frem sine tanker og prognoser om hvor markedet er på vei.

Boligmarkedet og makroøkonomi

Thomas Von Brasch, forsker i SSB, snakket om betydningen av makroøkonomien for boligmarkedet. Og motsatt: – Hvilken betydning har boligmarkedet for den makroøkonomiske utviklingen? Tilstanden til den norske økonomien oppsummerte han slik:

  • Vi var nær en konjunkturnøytral situasjon, før det falt drastisk i mars 2020, når samfunnet stengte ned.
  • Pandemien har fungert som en bryter for norsk økonomi, avhengig av smittevernstiltakene.
  • Vi er på vei tilbake til «normalen», det er veldig god vekst i norsk økonomi og vi er på vei inn i en høykonjunktur.
  • Samtidig har vi rekordhøy inflasjon, og arbeidsledigheten er rekordlav, dette medfører at renten må settes opp for å bremse høykonjunkturen.
  • KPI er nå på 5,7%, vi må tilbake til 80-tallet for å finne lignende tall.
  • Energiprisene er med på å skyve KPI-en opp.
  • SSB mener styringsrenten vil fortsette å øke med 0,5% til styringsrenten er på 2,5% neste år.
Dele på Pinterest Thomas Von Brasch

Foto: NBBL

Thomas Von Brasch, forsker i SSB.

Makroøkonomisk utvikling

Harald Magnus Andreassen, sjefsøkonom i SpareBank 1 Markets, snakket om hvilke konsekvenser den makroøkonomiske utviklingen har for boligmarkedet. Det oppsummerte han slik:

  • Global økonomi + oljeprisen = norsk økonomi.
  • Sparebank 1 mener vi er på vei ut og ikke inn i en høykonjunktur.
  • Veksten dempes av de høye energiprisene, og bankenes renteøkning.
  • Valutamarkedet reagerer ikke på renteforskjeller, derfor spiller boligpris og inntekter en rolle for påvirkning av økonomien.
  • Inflasjonen er et resultat av varemangel i mange marked, vareforbruket har vært høyere enn normalt.
  • Arbeidsledigheten er på det laveste nivået siden 1980.
  • Mangelen på arbeidskraft er rekordhøy.
  • Om ikke noe blir gjort, blir lønnsveksten i Norge like høy som i 2007, da var den på over 6%
  • Markedet forventer en boligrente på 5%, det mener vi at vi ikke tåler.
  • Vi blir veldig påvirket av renten, fordi gjelden er så høy.
  • Gjennom pandemien har norske boligpriser steget med rundt 16%, i sammenligning har den i USA og New Zealand økt med nesten 40%.
Dele på Pinterest Harald Magnus Andreassen

Foto: NBBL

Harald Magnus Andreassen, sjefsøkonom i SpareBank 1 Markets.    

Kostnadshopp, nyboligpriser og boligbygging

Arne Vinorum, adm.dir. i NBBL Fulltegningsforsikring, snakket om hvordan kostnadshopp påvirker entrepriser, nyboligpriser og boligbygging. Det oppsummerte han slik:

  • Økte entreprisekostnader preger markedet.
  • Usikkerhet rundt byggherrekalkyler, prosjekter blir lagt på is.
  • Nyboligbygging fremover vil bli kraftig redusert.
  • Det er større forskjell på nytt/brukt i favør nytt.
  • Lavere volum av nye boliger, taler isolert sett for økte priser.
  • Det lønner seg å bygge små leiligheter for enslige (30-40 BRAs), små leiligheter for unge par (45-50 BRAs) og gode leiligheter med 2 bad for voksne par (90-110 BRAs).
  • 65-80 BRAs leiliheter er vanskligest å selge. 
Dele på Pinterest Arne Vinorum

Foto: NBBL

Arne Vinorum, adm.dir. i NBBL Fulltegningsforsikring.    

Boligbyggere og økt usikkerhet

Daniel Kjørberg Siraj, konsernsjef i OBOS, snakket om hvordan Norges største boligbygger opplever og tilpasser seg økt usikkerhet. Det oppsummerte han slik:

  • Hele verdikjeden påvirkes, ikke bare byggekostnadene for pågående prosjekt.
  • Flere prosjekter enn tidligere sprekker på grunn av prishopp i alle verdikjeder.
  • Det er vanskeligere å beregne byggekostnader enn tidligere.
  • Mange glemmer at vi i Norge har bustadoppføringslova, som gir enhver kunde rett til å avbestille.
  • Det er ytterst få som benytter seg av den og «stikker».
  • Samtidig er det en viktig risiko å beregne når du driver med boligutbygging.
  • OBOS prøver fortsatt å holde i gang byggingen tross lavere marginer.
  • Det er nå viktig å være mer selektiv når det kommer til prosjekter, i tillegg være tettere på prosjektene og til slutt, ha nok «cash».
  • Deleie har blitt en joker for OBOS. Alle 2 romsleilighetene på Løren botaniske ble solgt med deleie.
  • Det sier oss at folk er utrygge, men da kan de dele risikoen med OBOS.
  • Deleie har blitt en nøkkel for å komme i gang med prosjekter.
Dele på Pinterest Daniel Kjørberg Siraj

Foto: NBBL

Daniel Kjørberg Siraj, konsernsjef i OBOS.    

SISTE ARTIKLER
Flere artikler
 
Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert!

Fargemagasinet har jevnlig nye artikler og en gang i uken sender vi ut nyhetsbrev med våre siste artikler. Registrer deg her for å abonnere på vårt nyhetsbrev.

Obligatorisk felt