Gulvmarkedet – hva skjer egentlig?
I en verden preget av politisk uro, krig i Ukraina med påfølgende energikrise og kraftig prisoppgang på svært mange varer, er det mange som er urolige for hva fremtiden vil bringe. Alt er heldigvis ikke mørkt. Norsk økonomi går så det suser, og arbeidsledigheten er svært lav. Er det virkelig grunn til bekymring, og hvilke konsekvenser kan vi forvente for gulvmarkedet på kort og lang sikt?
Kåre Elnan/Prognosesenteret
Publisert (oppdatert )
Registrer deg her og motta vårt nyhetsbrev, med nye artikler og nyttige tips 2-3 ganger i måneden.
Følg Fargemagasinet på Facebook, Linkedin og Instagram.
Nybyggaktiviteten har frem til nå holdt seg på relativt høye nivåer, og prosjektmarkedet for gulv viste en vekst på hele 10 prosent fra 1. kvartal 2021 til 1. kvartal 2022. Vi registrerer imidlertid en avtagende aktivitet i nybyggmarkedet, hvilket før eller siden vil ramme proffdelen av gulvmarkedet også.
Konsumentdelen av gulvmarkedet, som i stor grad er knyttet opp til oppussingsarbeider i norske boliger, viste imidlertid en liten nedgang fra 1. kvartal 2021 til 1. kvartal 2022.
Nedgang i forbrukermarkedet
Prognosesenterets forbrukerundersøkelse «ByggMonitor» tyder på at det er færre husholdninger som har pusset opp gulvene i boligene i år enn i fjor. Tallene er naturligvis ikke endelige, men tendensen så langt viser en lavere aktivitet for innvendige oppussingsarbeider enn tidligere. Mye tyder på at vi snart er tilbake på de nivåene vi hadde før pandemien.
Til tross for at det er litt færre som pusser opp innvendig nå enn i 2020 og 2021, er det fortsatt mange som pusser opp eller bytter gulvene i boligen. Målingen av forbrukermarkedet pr. første halvår i år, tyder på at mer enn 11 prosent av husholdningene vil pusse opp ett eller flere gulv i boligen i løpet av året. Dette viser at vi i gjennomsnitt gjør noe med gulvene i boligen omtrent hvert 9. år!
NYTT GULV: Under pandemien var det mange som pusset opp kjøkken og stue, og nytt gulv var en del av oppussingen. Andelen som har lagt laminatgulv har økt kraftig fra 2021.
Gulv er ofte en del av romoppussingen
En av forklaringene til at så mange pusser opp gulvene, er at disse gjerne blir byttet eller pusset opp i forbindelse med at man pusser opp et rom. Spesielt for bad- og kjøkkenoppussing blir gjerne gulvene med når oppussingsarbeidene utføres.
En betydelig økning i andelen som har pusset opp kjøkken og stue kan følgelig være en av årsakene til at andelen som har lagt laminatgulv i forbindelse med oppussingen har økt kraftig fra nivået i 2021.
Bytter man til nytt, eller beholder man det gamle gulvet?
I våre målinger svarer cirka 85 prosent av husholdningene at de legger nytt gulv/gulvbelegg når de skal pusse opp gulvet, mens cirka 15 prosent svarer at de pusser opp/reparerer det gamle gulvet.
KJØPER NYTT: Tall fra Prognosesenteret viser at 85 prosent av de som pusser opp kjøper nytt gulv. Bare 15 prosent sier at de pusser opp det gamle gulvet.
Hvorfor pusser vi opp egentlig?
Det er naturligvis mange forhold som påvirker beslutningen om å pusse opp. Om vi sammenligner resultatene fra våre målinger fra 2017 frem til i dag, er tendensen imidlertid helt klar. Det er en stadig lavere andel av husholdningene som svarer at de pusser opp på grunn av nødvendig vedlikehold, mens andelen som pusser opp fordi de vil ha det finere øker. Dette kan tyde på at en stor andel av oppussingsprosjektene i norske boliger ikke er nødvendige, men heller er motivert av trendmessige vurderinger.
Om og i hvilken grad denne adferden vil endres når nok en vinter med høye strømpriser siger inn over oss, vil tiden vise. Samtidig vil en stadig større del av lønningsposen gå med til å betjene lån, hvilket med stor sannsynlighet vil redusere «den kosmetiske» oppussingsiveren blant norske husholdninger noe.
Dette er neppe de beste nyhetene for markedet, men kanskje puster Tellus noe lettere?
Nordlendinger bedre på GDS enn Oslo-folk
Markedet for ROT i boliger er normalisert
Slik blir 2023 i tall og trender
Dette tror bransjen om 2023 – Vi går mot lysere tider
Oppussing og vedlikehold eller bare ROT?
IFIs årskonferanse 2022 – Dette tror bransjen
Prognosesenteret er et frittstående markedsanalyseforetak som har spesialisert sine tjenester til å omhandle markedsproblematikk knyttet til de europeiske bygge-, anleggs- og eiendomsmarkedene.
De gir aktører på det nordiske byggemarkedet innsikt og forståelse som skal hjelpe til med å optimere lønnsomhet og ta kloke beslutninger. KÅRE ELNAN er partner og leder for konsulentvirksomheten i Prognosesenteret AS. Han har jobbet i selskapet siden 1990 og har meget bred erfaring med alle typer analyser rettet mot bolig- og forbrukermarkedet i Norden. 
Forsiktig optimisme i overflatebransjen
Det er lys i enden av tunnelen. Det tror bransjen om 2024, ifølge en spørreundersøkelse og en ringerunde som IFI har gjennomført bland medlemsbedriftene.
Trend 2024: Naturlig eleganse
I naturen har vi det godt og finner ro. Når vi tar med naturens elementer og farger inn i interiøret, skapes hjem som gir den samme følelsen. Som motvekt mot kriser og uro i omverdenen...
En ny svenske skal erobre Norge
Beckers fases ut av Norge. Eierne PPG Tikkurila velger en nystart med søstervaremerket på det norske proffmarkedet, og for første gang er Alcro lansert utenfor Sveriges grenser. –...
Hvordan forenes om en felles fargestrategi?
Ja, fargene er på vei tilbake, men det å forenes om en felles strategi for borettslag og sameier på dette fagfeltet er vanskelig. Det krever faktisk lang modningstid for å komme i mål.
Hvordan ble 2023, og hva tror vi om ROT- markedet i 2024?
Det er utfordrende å skrive historien om 2023 før året er omme, men mye tyder på at våre nøkterne forventninger til ROT-boligmarkedet i år vil slå til på alle punkter.
Rørkjøp med solid satsning på 2024
Fremgangsrike forhandlinger med leverandører og partnere og en uovertruffen synlighet på sosiale medier gjør at Rørkjøp står sterkere enn noensinne i forkant av 2024.
