Gulvmarkedet – hva skjer egentlig?

Nybyggaktiviteten har frem til nå holdt seg på relativt høye nivåer, og prosjektmarkedet for gulv viste en vekst på hele 10 prosent fra 1. kvartal 2021 til 1. kvartal 2022. Vi registrerer imidlertid en avtagende aktivitet i nybyggmarkedet, hvilket før eller siden vil ramme proffdelen av gulvmarkedet også. 

Konsumentdelen av gulvmarkedet, som i stor grad er knyttet opp til oppussingsarbeider i norske boliger, viste imidlertid en liten nedgang fra 1. kvartal 2021 til 1. kvartal 2022.

Prognosesenterets forbrukerundersøkelse «ByggMonitor» tyder på at det er færre husholdninger som har pusset opp gulvene i boligene i år enn i fjor. Tallene er naturligvis ikke endelige, men tendensen så langt viser en lavere aktivitet for innvendige oppussingsarbeider enn tidligere. Mye tyder på at vi snart er tilbake på de nivåene vi hadde før pandemien.

Til tross for at det er litt færre som pusser opp innvendig nå enn i 2020 og 2021, er det fortsatt mange som pusser opp eller bytter gulvene i boligen. Målingen av forbrukermarkedet pr. første halvår i år, tyder på at mer enn 11 prosent av husholdningene vil pusse opp ett eller flere gulv i boligen i løpet av året. Dette viser at vi i gjennomsnitt gjør noe med gulvene i boligen omtrent hvert 9. år!

En av forklaringene til at så mange pusser opp gulvene, er at disse gjerne blir byttet eller pusset opp i forbindelse med at man pusser opp et rom. Spesielt for bad- og kjøkkenoppussing blir gjerne gulvene med når oppussingsarbeidene utføres.

En betydelig økning i andelen som har pusset opp kjøkken og stue kan følgelig være en av årsakene til at andelen som har lagt laminatgulv i forbindelse med oppussingen har økt kraftig fra nivået i 2021.

I våre målinger svarer cirka 85 prosent av husholdningene at de legger nytt gulv/gulvbelegg når de skal pusse opp gulvet, mens cirka 15 prosent svarer at de pusser opp/reparerer det gamle gulvet.

Det er naturligvis mange forhold som påvirker beslutningen om å pusse opp. Om vi sammenligner resultatene fra våre målinger fra 2017 frem til i dag, er tendensen imidlertid helt klar. Det er en stadig lavere andel av husholdningene som svarer at de pusser opp på grunn av nødvendig vedlikehold, mens andelen som pusser opp fordi de vil ha det finere øker. Dette kan tyde på at en stor andel av oppussingsprosjektene i norske boliger ikke er nødvendige, men heller er motivert av trendmessige vurderinger.

Om og i hvilken grad denne adferden vil endres når nok en vinter med høye strømpriser siger inn over oss, vil tiden vise. Samtidig vil en stadig større del av lønningsposen gå med til å betjene lån, hvilket med stor sannsynlighet vil redusere «den kosmetiske» oppussingsiveren blant norske husholdninger noe.

Dette er neppe de beste nyhetene for markedet, men kanskje puster Tellus noe lettere?