Fra rustholk til fordums glans
Et stykke transport- og industrihistorie er igjen sjøsatt på Randsfjorden. Med hjelp fra frivillige, sponsorer og flere fagmiljøer innen fartøyvern, er MS Brandbu fra 1907 restaurert, rustbehandlet, malt og i ferd med å bli tilbakeført så langt manns minne, og tilgjengelig dokumentasjon strekker seg.
Chera Westman/ifi.no
Publisert (oppdatert )
Registrer deg her og motta vårt nyhetsbrev, med nye artikler og nyttige tips 2-3 ganger i måneden.
Følg Fargemagasinet på Facebook, Linkedin og Instagram.
Hei, denne artikkelen er over 2 år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I seks år har Randsfjordmuseet med gode hjelpere restaurert Norges eneste gjenværende fraktskip som er bygd for transport i ferskvann. MS Brandbu gikk i hele sin levetid med last på Randsfjorden, men har i flere årtier ligget som restaureringsobjekt ved en badeplass.
SJØSATT: MS Brandbu er det eneste gjenværende lastefartøyet som er bygget for trafikk på ferskvann i Norge. Fartøyet er 65,8 fot langt og minner i sin utforming om en lekter.
MS BRANDBU 1979: Da Roar Otto Sundt overtok MS Brandbu var det lite igjen som minnet om hvordan fartøyet en gang hadde sett ut. Etter en storartet egeninnsats kunne skipet i 1985 gå sin første tur for egen maskin på fjorden siden 40-tallet. Sundt ønsket å bevare skipet slik det fremstod rundt 1920, og det har også vært utgangpunktet for den senere renoveringen som har støtte fra Riksantikvaren.
Stor frivillig innsats
Takket være et enormt engasjement fra medlemmene av foreningen MS Brandbus venner, sponsorer og partnere i fagmiljøet, er det gjennomrustne stålskjelettet som Randsfjordmuseet overtok i 2014 nå tilbake på vannet. Fartøyet er renset fra rust, alle hull er tettet og skroget er malt med et industrimalingssystem fra Tikkurila. Noe arbeid gjenstår før hun fremstår som fraktskip i fordums glans.
– En utfordring med restaureringen er at hverken museet eller de frivillige har hatt kunnskap om, eller erfaring med fartøysrestaurering fra før. Derfor har partnerskap med ulike kompetansesentre for fartøyvern, Riksantikvaren, bedrifter og lokale frivillige vært avgjørende for prosjektet. Vi har alle lært mye underveis, sier Grethe Johnsrud, seksjonsleder FDV ved Randsfjordmuseet, og prosjektleder for restaureringen av fartøyet.
Fra slitt beis til pent malt i Oslo-oase
KOMPETANSE: På anbefaling fra Metalliseringsverket ble Brian Wilson (t.h.) og Tikkurila koblet inn som leverandør av rustbehandling og overflatebehandling med et to-komponentsystem for skroget. Til venstre på bildet er Lennart Bildengjendingen som er ansvarlig for dugnader i venneforeningen, og som en problemløser av rang når det kommer til mekanikk og maskin.
RESTAURERT: I november 2019 ble MS Brandbu satt på vannet igjen i Røykenviken nær Brandbu, Gran kommune. Da hadde fartøyet gjennom seks år vært gjennom en omhyggelig restaurering under ledelse fra Randsfjordmuseet.
Vernet, kan bli fredet
– Vi ønsket å finne et malingsystem som vi kan stole på langt inn i fremtiden, og som vil kreve lite vedlikehold. Dessuten var vi i stort behov av kompetanse, og har satt stor pris på all hjelp vi har fått fra Brian Wilson hos Tikkurila, sier Johnsrud.
I dag ligger MS Brandbu ved en nybygget kai ved en tidligere fløtersmie der venneforeningen har sin base. Fartøyet er vernet av Riksantikvaren, og en kandidat for fredning.
– Vår målsetning har vært å få fartøyet tilbake på vannet, og å kunne bruke det til småturer, sier Johnsrud.
I november 2019 ble MS Brandbu satt på vannet, og restaureringen av fartøyet fortsetter.
MALING PÅ DUGNAD: I 2019 la medlemmene i venneforeningen ned cirka 1 300 timers arbeid på blant annet å male skroget ut- og innvendig. Det finnes ikke slip i nærheten, så fartøyet har ligget på bukker i et spesiallaget telt fra O. B. Wiik. Det er lagt stor vekt på HMS under arbeidet. De frivillige slet dog med at vanlige pensler og maleruller gikk i oppløsning av malingene som ble brukt. Via Tikkurila, fikk Jordan levert en kasse med mer egnet verktøy til dugnadsgjengens store glede.
LYST GRÅTT OG RØDT: MS Brandbu er fargesatt med utgangspunkt i hvordan fartøyet kan ha sett ut i 1920. Det var ikke mulig å finns spor etter opprinnelig farge, så ved fargesettingen er det tatt utgangspunkt i tidligere eiers valg, bilder og intervjuer med personer fra nærmiljøet som husker fartøyet fra da det seilte med last på Randsfjorden. Etter at fartøyet er sjøsatt forsetter restaureringen med innredning av styrhus, mannskapsbod og gjenreising av masten.
STØPT BARLAST: Fartøyet veier i underkant av 30 tonn og har begrenset dødvekt. Etter beregninger av behov for barlast, ble det støpt inn 15 tonn betong i skroget. Ytterligere 4 tonn løs barlast vil bli lagt inn for at propellen skal gå helt under vannflaten. Randsfjorden er et regulert vann, som har nullpunkt på 131,5 moh. Vannstanden kan variere med cirka tre meter, og er på sitt laveste om vinteren. Da står MS Brandbu på kjølen i havneanlegget ved smia i Røykenviken.
1906-1907: MS Brandbu ble kontrahert og bygget hos Drammen Jernstøberi og Mek. Værksted for Engnæs Træsliberi. Det dampdrevne lastefartøyet fraktet tremasse, kull og etter hvert også tegl for Onsager Teglverk på kyss og tvers av den 77 kilometer lange og 3 kilometer brede Randsfjorden.
1920-tallet: Motoren ble byttet ut med en en-sylindret råoljemotor som nå er omhyggelig restaurert av Lennart Bildengjerdingen fra venneforeningen. Motoren er en Avance 25/30 Hk Type R.I.25.V, og helt unik i Norge.
1940-1948: Under krigen ble fartøyet overtatt av tyskerne og brukt til å frakte plank til oppbyggingen av flyplassen på Eggemoen ved Hønefoss.
– Etter krigen ble MS Brandbu lagt i opplag ved en bøye. På slutten av 40-tallet slet seg fartøyet og ble liggende på grunn, delvis under vann, forteller Grethe Johnsrud ved Randsfjordmuseet.
1979: MS Brandbu ble kjøpt av privatpersonen Roar Otto Sundt, som ønsket å restaurere det tilbake til hvordan det så ut på 1920-tallet. Da var det kun igjen et rustent stålskrog av fartøyet. Motoren sto igjen i skipet, men hadde vært over og under vann med jevne mellomrom.
1985: Sundt la ned et enormt arbeid og brukte fem år på å overhale skipet og fikk også motoren til å gå med et nødskrik. Men han hadde ikke ressurser til å fullføre prosjektet og fartøyet ble igjen liggende – da like ved en badeplass i Røykenviken på østsiden av vannet. I stadig større grad av forfall ble skroget kun brukt som stupebrett for badende barn.
2014-2015: Randsfjordmuseet overtok eierskapet og startet en omfattende restaureringsprosess.
2019: 9. november ble MS Brandbu igjen sjøsatt på Randsfjorden.
Malingen som fanger fukt
Raske løsninger og effektivt håndverk
Linoljemaling også for moderne hus
Lengde: 65, 8 fot
Vekt: 30 tonn + barlast 15 tonn
Oppdragsgiver: Randsfjordmuseet
Malingleverandør: Tikkurila
Hovedsponsorer og største bidragsytere:
- MS Brandbus venner
- Riksantikvaren
- Stiftelsen Uni
- tidl. Oppland Fylkeskommune
- O. B. Wiik
- Andritz Hyrdor
- Wilhelmsen Foundation
- Sparebankstiftelsen DNB
- Sparebankstiftelsen Gran
- Sparebankstiftelsen Jevnaker, Lunner, Nittedal
- BTA
- Almenningsbutikken Monter
- Varigfondet
Malingsystem tatt frem av Brian Wilson/Tikkurila:
Malingsystemet er Tikkurila TP123.
- 2 strøk primer Tikkurila RM40 på dekk og innvendig
- Dørkeplater maskinrom rustbehandlet og malt
- To strøk primer Tikkurila RM40 påført utvendig skrog etter sandblåsing og metallisering utført av Metalliseringsverket AS
- Toppstrøk x2 Tikkurila Temathane påført utvendig skrog
- Toppstrøk x2 Tikkurila Temador påført innvendig lasterom og maskinrom
- Toppstrøk x2 Tikkurila Temathane påført skansekledning, svineryggen, rekkverk, lastekarm og dekkshus utvendig på dekk. På rent stål ble det brukt Temazinc 99 og Temacoat primer (to strøk, RM40).
- Som toppstrøk ble det valgt Temathane PC50 på utvendig skrog og over dekk.
- Temadur under dekk.
- Temabond 200 brukes på dekk.
- Alle produktene er to-komponent og med tynner. Med valgt system oppnår vi en korrosjonsklasse på C4-H, C5-I-H og C5-M-H, og oppfyller NORSOK standard M-501.
Maleverktøy sponset av Jordan.
Inneuken 2024: påfyll av kunnskap og inspirasjon
Nylig inviterte IFI – Informasjonskontoret for farge og interiør medlemsbedriftene til å delta i årets innholdsproduksjon under Inneuken-arrangementet. I løpet av to dager, fordelt...
Forsterker designavdelingen hos Norvigroup Norsk Dun
Hilde Fuglesang blir fra 1. januar 2025 ny design- og konseptutvikler hos Norvigroup Norsk Dun. Hun har mange års fartstid i Lama og tar med seg solid erfaring innen design, produktutvikling...
Gulvfakta med løsning for delreparasjoner i våtrom
Må det være nødvendig å rive og bygge om et helt bad, fordi vinylbelegget på gulvet har fått en liten skade? Nei, mener gulvbransjen, som nå har utarbeidet anbefalinger for partiell...
Maling for dårlig vær godt mottatt i Bergen
Dårlige værforhold byr på utfordringer for maleren. En løsning på dette kan være en maling som gir slingringsmonn når det kommer til temperatur og tørketid. Ved bruk av malingsprøyte...
Stadig flere forbrukere velger beis
Interiørbeis beskytter treverket og gir rommet et personlig preg. Det er kanskje ikke så rart at flere og flere forbrukere blir nysgjerrige på beis, nå som naturlige elementer preger...
IFIs medlemmers fremtidstro: En blandingspalett av optimisme og usikkerhet
I løpet av 2024 har vi sett en rekke svingninger i fremtidstroen blant aktørene i overflatebransjen. Fra starten av året, preget av en forsiktig optimisme, har vi beveget oss gjennom...
