Fra blekt til brunt

Mørk sjokolade, valnøtt, røkt eik og dype bruntoner har for lengst funnet veien tilbake til møbler og interiør. Nå beveger de seg også ned på gulvet.

– Varmt, mørkebrunt tre har allerede gjort comeback i møbler og andre overflater, og nå ser vi at denne utviklingen flytter seg over til gulv. Gulvtrendene følger gjerne de større interiørtrendene med en viss forsinkelse, sier Caroline Monbailliu, designspesialist i BerryAlloc.

Også Unilin, som står bak Pergo, registrerer økende interesse for mørkere gulv og rikere fargetoner. Katja Bröms knytter utviklingen til et ønske om mer varme, dybde og personlighet etter mange år med svært lyse og minimalistiske interiører.

Men det er forskjell på det som synes i trendbildet og det som faktisk havner på norske gulv.

Hos Coop ser kategorisjef for gulv og mørtel Mats Aune Rustenberg foreløpig ingen endring i kundeadferden som tilsier at mørke gulv har fått et bredt kommersielt gjennombrudd.

– Volumet på mørke gulv har vært stabilt de siste tre–fire årene, sier han.

Det betyr ikke at gulvmarkedet står stille. Det er bare en annen del av fargeskalaen som står for den tydeligste endringen.

– Gulv tilsatt hvitpigmenter faller i omsetning, og det er ren, naturlig eik i forskjellige nyanser som er volumdriverne. For Coops del ser vi faktisk en vekst på lysere gulv, men da er det ren eik som er naturlig lys.

Et gulv kan altså være lyst og samtidig representere det samme trendskiftet som de mørkebrune gulvene: bort fra det hvitpigmenterte og mot treets egne farger.

Det samme bildet tegner seg hos flere av leverandørene. Hos Bjelin går de aller lyseste og hviteste gulvene tilbake, mens Natural øker. Misty White, som ligger mellom hvitt og Natural, er fortsatt selskapets mest solgte farge. Mørk brun og røkt eik utgjør derimot en liten del av salget.

Golvabia registrerer økt interesse for mørkere eik, men har fortsatt hovedvolumet i lyse gulv. Henrik Andersson peker først og fremst på de varme tonene som interessante – ikke sort og kjølig grått.

Hos Tarkett er det også mellomtonene som beveger seg.

– Vi har snakket om at «nå kommer de mørke gulvene» i mange år, men ikke sett at det erstatter den litt lysere nyansen, sier Hege Moland.

Hun ser samtidig en interessant forskjell mellom produktkategoriene. Kunder som kjøper LVT og laminat kan være mer villige til å velge mørkere farger enn de som investerer i parkett. Parkett skal gjerne ligge lenge og representerer en større investering.

Det kan være én forklaring på at utviklingen går saktere her.

– Mørke gulv er fortsatt en nisje. Parkett er en investering, og da velges gjerne trygt – selv om man ser flere mørke gulv i trendbildet, sier Evelyn Schedelberger i BOEN.

Selv om aktørene vurderer styrken i utviklingen ulikt, er de langt mer samstemte om hva et mørkt gulv er i 2026.

Det handler først og fremst om brunt.

– Når vi snakker om mørke gulv i dagens trendbilde, handler det først og fremst om varme, mørkebrune nyanser, røkte eiketoner og valnøttinspirerte uttrykk, sier Katja Bröms hos Unilin/Pergo.

Sort og mørkegrått spiller en langt mindre rolle. Hos Fargerike ser kreativ leder Torhild A. Rustenberg og kategorisjef for gulv Steffen Strømme at mørkere eik og varme bruntoner får større oppmerksomhet etter flere år med svært lyse skandinaviske gulv.

Også Happy Homes merker økende interesse for varme mellomtoner, bruntoner og mørkere eik. Markedssjef Lene K. Åm trekker frem Saga Exclusive Chert som et eksempel på et rikere eikeuttrykk med mer tyngde. Mammut Macro Oak Beige viser en annen side av den samme utviklingen: varmt og naturlig uten å være mørkt.

Hos BerryAlloc spenner de mørkere uttrykkene fra raffinert valnøtt til mer rustikke treflater. Grått gjør foreløpig ikke noe tydelig comeback i treuttrykkene. I steinimitasjoner ser de derimot større aktualitet for mørkegrått og sort, særlig uttrykk inspirert av skifer og mørk marmor.

Treets historie får synes. Fargen er bare én del av endringen. Parallelt skjer det noe med hva vi oppfatter som et attraktivt treuttrykk.

Etter mange år med jevne, lyse og forholdsvis bearbeidede overflater får treet igjen vise mer av seg selv.

– Treets historie får lov til å være synlig igjen, sier Monbailliu.

Kvister, sprekker, struktur og naturlige fargeskift blir ikke nødvendigvis noe som skal tones ned, men en del av uttrykket. Monbailliu mener søken etter det mer naturlige kan ses som en reaksjon på mange år med svært polerte interiører.

Den samme retningen er tydelig hos BOEN. Naturlig eik er fortsatt den store volumvaren, men uttrykket blir varmere. Selskapet satser mer på gylne toner, honning og sand, samtidig som sorteringer med mer liv og ultramatte overflater får større plass.

– Ingen trær vokser uten kvist, sier Schedelberger.

Også Bjelin merker etterspørsel etter naturligere sortering og mer liv i gulvene.

Dermed går det kanskje viktigste skiftet på tvers av lyst og mørkt: treverket skal i større grad få se ut som tre.

Det forklarer likevel ikke hele avstanden mellom de mørke gulvene i trendbildet og salgstallene i butikk.

BerryAlloc merker økende etterspørsel etter mørkebrunt tre, men de fleste forbrukere velger fortsatt lyse til mellomlyse toner. Unilin/Pergo mener interessen for mørkere gulv allerede har begynt å nå vanlige forbrukere. Fargerike og Happy Homes ser også en bevegelse i den retningen.

Hos Coop har den foreløpig ikke gitt utslag i volumene.

Rustenberg peker på at det kan gå tre til fem år fra et uttrykk blir synlig i inspirasjonskanalene til den brede forbrukeren omfavner det. Det samsvarer godt med BerryAllocs observasjon om at gulv gjerne følger de større interiørtrendene med en viss forsinkelse.

Det som kan se ut som motstridende beskrivelser fra bransjen, kan derfor like gjerne være ulike stadier av den samme utviklingen.

Forskjellen blir enda tydeligere når det norske markedet sammenlignes med utviklingen internasjonalt.

Dorothé Kessels, global designdirektør i Forbo, ser økende interesse for mørkere gulv, men mener det er mer presist å snakke om en bredere palett.

– I stedet for et skifte fra lyst til mørkt ser vi en bevegelse fra ensartethet til større mangfold, sier Kessels.

Bjelin illustrerer forskjellen godt. I USA har Julie Robbins, salgssjef for selskapet i den sørøstlige delen av landet, pekt på økende interesse for dype bruntoner med mørk eik og valnøtt som sentrale uttrykk. Hos Bjelin i Norge er det derimot Natural som vokser, mens mørk brun og røkt eik fortsatt selger lite.

Også BOEN peker på forhold som gjør at internasjonale trender ikke nødvendigvis kan overføres direkte til Norge. Valnøtt selger ifølge Schedelberger svært lite, blant annet på grunn av høy pris. Hun trekker også frem at røkt eik kan være krevende under norske forhold med variasjoner i temperatur og luftfuktighet. BOEN har derfor valgt bort ordinære røkte produkter i Norge og tilbyr i stedet varianter som gir noe av det samme varme uttrykket.

At gulvene blir varmere kan heller ikke ses isolert fra resten av interiøret.

Veggene har fått mer farge. Jordtoner, terrakotta, burgunder, dype grønntoner, karamell og blått får større plass. Samtidig ser vi mer tre, stein, ull, lin og andre materialer med tydelig struktur.

Hos Fargerike ser de en klar sammenheng mellom denne utviklingen og interessen for varmere gulv. Forbo peker på at et mørkere gulv kan gi en god base for rikere fargebruk.

Monbailliu trekker frem enda en egenskap ved mørkebrunt: det kan binde fargene sammen. I et fargerikt eller eklektisk interiør kan et mørkebrunt gulv bli den samlende flaten mellom ulike farger og materialer.

Gulvet blir dermed mer enn en bakgrunn. Det blir en aktiv del av rommets fargepalett.

Den bredere paletten gir også mer å snakke med kunden om.

På svært mørke og ensartede flater kan støv, dyrehår og riper bli tydeligere. Samtidig vil et mørkt gulv oppføre seg forskjellig avhengig av struktur, glansgrad og variasjonen i overflaten.

– Ikke alle mørke gulv oppfører seg på samme måte, sier Monbailliu.

Et mørkt tregulv med naturlig variasjon, synlig årestruktur og matt overflate kan være langt mer tilgivende enn en ensartet mørk flate.

For forhandleren blir det derfor mindre relevant bare å spørre om kunden vil ha lyst eller mørkt. Gulvtype, overflate, lysforhold, fargene rundt og hvordan rommet brukes blir en del av samme valg.

Ingen av aktørene Fargemagasinet har snakket med forventer at de lyse gulvene skal forsvinne.

Fargerike beskriver utviklingen som en overgang fra én dominerende gulvtrend til flere uttrykk som lever side om side. Forbo ser det samme internasjonalt: fra ensartethet til mangfold. BerryAlloc forventer at mørke gulv blir et sterkere alternativ, men ikke at de erstatter de lyse og mellomlyse.

Det gjør kanskje spørsmålet om mørke gulv er «tilbake» litt for enkelt.

Etter mange år der svært lyse og hvitpigmenterte gulv satte en tydelig standard, blir paletten bredere. Naturlig lys eik kan vokse samtidig som mørk sjokolade blir mer aktuell. Mellom dem ligger honning, sand, gyllen eik, nøttebrunt og en stadig større skala av varme mellomtoner.

Det mørke gulvet er ikke nødvendigvis den nye volumvinneren.

Men det lyse gulvet er heller ikke lenger den eneste fasiten.

For å se alle bildene: trykk på bildet under.