Forsiktig optimisme og uro i håndverksnæringen

Tallene fra den seneste medlemsundersøkelsen blant medlemsbedriftene i Bygghåndverk Norge viser tegn til stabilisering sammenlignet med målingen i januar, men også at mange fortsatt er bekymret for utviklingen utover høsten.

– Det er positivt at flere bedrifter opplever en bedring i markedet enn tidligere i år. Samtidig viser undersøkelsen at mange fortsatt har for få oppdrag fram i tid, og at usikkerheten er stor, sier fagsjef Anders Røberg-Larsen som presenterte rapporten sammen med representantene for de tre organisasjonene i BHN. 

Administrerende direktør Robert Steen peker på at bildet av situasjonen i Norge er sammensatt:

– Norge er et innmari svært land med få folk. Situasjonsforståelsen er avhengig av hvor du er. Delegasjoner fra Nordland og Troms sier at ordrereservene er ikke til stede, mens en delegasjon fra Stavanger har problem med å få tak i nok kompetent arbeidskraft. Politikerne må forstå kompleksiteten, sier han og trekker frem et yndlingsuttrykk som han mener beskriver situasjonen:

– Hvis du har hodet i komfyren og føttene i fryseren, betyr det ikke at du har det OK samlet sett. 

Undersøkelsen viser blant annet at:

• Flere bedrifter rapporterer om økt aktivitet siden forrige måling.
• 67 prosent vurderer markedssituasjonen som god eller tilfredsstillende, samtidig rapporterer flere bedrifter at de forventer få oppdrag utover høsten.
• Om lag 45 prosent forventer for få oppdrag eller en kritisk ordresituasjon de neste seks månedene, og nesten like mange tror at den økonomiske situasjonen i byggenæringen blir dårligere i løpet av året.
• Nær 30 prosent forventer behov for flere ansatte, samtidig som nær ni av ti (88 prosent) av dem som skal rekruttere, etterspør faglærte håndverkere.

Rehabilitering, oppussing og vedlikehold (ROT) er fortsatt motoren i bygghåndverksnæringen. Og der finnes fortsatt et stort potensial.

– Vi har mye eksisterende bygningsmasse som trenger vedlikehold. Det er viktig at bygg får pleie, det gjelder blant annet gymsaler, skoler og gamlehjem. Også bygninger som ikke benyttes fullt ut kan våre håndverkere gjøre om til boliger, hvis det blir satt av penger i statsbudsjettet til det. Men det må skje raskt, vi har tapt mange håndverkere allerede, sier Kari Wilsgård.

Nybygg av boliger og fritidsboliger fortsatt er det klart svakeste markedssegmentet. I undersøkelsen peker medlemsbedriftene på rentekutt, tiltak for økt boligbygging, og stimulering av rehabiliteringsmarkedet som viktige grep for å få opp aktiviteten. Også økt offentlig vedlikehold og raskere byggesaksbehandling kan bidra positivt til næringen.

– Vi ser tegn til stabilisering, men utviklingen er fortsatt skjør. Skal vi lykkes med å øke boligbyggingen, må vi sørge for at håndverksbedriftene har oppdrag nok til å beholde fagfolkene sine, sier Røberg-Larsen.