Byens politikere hadde nettopp vedtatt en arkitekturpolitisk plan for hovedstaden, og en veileder i fargebruk skulle gjøre Oslo til en «ledende by for nyskapende, mangfoldig og vakker arkitektur». Den nye arkitekturen i Bjørvika har i årevis blitt snakket ned, og omtalt som en nitrist gråværsdag. Dette var selve symbolet på hva vi ikke ønsket mer av. Marcussen trodde bydelen hadde sett annerledes ut dersom byen hadde hatt en fargeveileder.
«Ja, jeg tror Bjørvika kunne sett annerledes ut, og at andre farger kunne blitt valgt, hvis vi hadde hatt større bevissthet rundt hvordan fargebruken påvirker livet vårt i hverdagen også tidligere. Vi lever i et land hvor det er mye grått den ene halvdelen av året, og mer farger i arkitekturen vil bidra til økt trivsel», sa Marcussen til Aftenposten. Hun poserte i turkis kjole, i en oransje klappstol blant grå bygg og skapte forventninger om at nå var gråværet over.
Blir det mer farger?
Siden har en gruppe i Byplanetaten jobbet iherdig og tverrfaglig for å komponere fargeveilederen. Det varsles at den er klar etter sommeren. Mange venter spent. Endelig kommer verktøyet som skal få byen ut av den grå gropa!
Men vil den innfri forventningene? Hadde Bjørvika vært mer fargerik dersom veilederen hadde kommet før? Vi tror: neppe!
Prosjektgruppen sier til Fargemagasinet at «Veilederen gir basiskunnskap og retning til hvordan det er klokt å gå frem i store og små prosjekter». De håper at den vil bli en døråpner for arkitekter, utbyggere og kommunal forvaltning, huseiere, borettslag og sameier. Og veilederen er bygget opp slik at den skal gjøre oss mer oppmerksomme på problemstillinger og muligheter.
De som hadde ventet seg konkrete anbefalinger og noe som forplikter, vil bli skuffet.
Landsomfattende kunnskapsmangel
Grå og fargeløs arkitektur er ikke bare et Oslo-fenomen, det gjelder hele landet. Og mange byer og tettsteder jobber med å lage sine egne fargeveiledere, motivert av ønsket om styrket stedsidentitet og trivelige bomiljøer. Mange har lang vei å gå, for dette handler om langt mer enn å være oppmerksom og se muligheter. Dette er en hinderløype av kryssende interesser, kulturforskjeller og mangel på kunnskap. Estetikk, stedsidentitet og trivsel har ikke vært høyt på agendaen i kommunenes utviklingsplaner. Arkitekter synes farger er vanskelig, og har aversjon mot «påført farge». Malte flater krever vedlikehold, og utbyggere ønsker vedlikeholdsfrie materialer. Fargene kommer sent inn i prosjektene og tilføres mest som dekor. Mangelen på fargekompetanse er gjennomgående.
Endringer på gang
Vi tror Marcussen var vel optimistisk i 2019, en fargeveileder ville neppe ha endret fargene i Bjørvika. Håpet er at fargeveiledere vil virke på sikt. Det er en stor og tung skute som skal snus. Politikerne må på banen med mer enn gode ønsker, holdninger må endres langt inn i arkitektfaglige ryggmarger, eiendomsutviklere må ha hjerte for andre verdier enn økonomiske, og ikke minst må den fargefaglige kompetansen økes.
Det er endringer på gang i fagskoler og høyskoler, men den tradisjonelle fargebransjen kan også ta tak. Faghandelskjedene som har satset sterkt på å utdanne egne interiørrådgivere, kunne ha som neste skritt: fargerådgivning for arkitektur og uterom. Ikke bare enkeltbygg, men farger i et helhetlig perspektiv inkludert identitet og trivsel. Malerne bør også melde seg på, som fargerådgivere i tillegg til å utføre jobben.
Må samarbeide
Den Grønne fagskolen på Vea starter til høsten et nytt toårig fagskoleløp for interiørrådgivere med spesielt fokus på farger og bærekraftige løsninger. Til Vea eller andre: Hva med å lage et kurs for malere med fordypning i farger og arkitektur?
Det trengs samarbeid, og at mange instanser løfter i flokk. Vi håper fargeveilederen for Oslo vil få fart på utviklingen.
