Filipstad: Fjordbyens fremtidige fargeklatt?
I 2022 fikk Oslo en fargeveileder for fargebruk i byområdene. Nå kommer oppfølgeren som gjelder byfornyelsen ved Fjordbyen, kaiområdene på Filipstad. Denne viser fremveksten av en mer koloristisk samtidsarkitektur.
Mette L'orange
Publisert (oppdatert )
Registrer deg her og motta vårt nyhetsbrev, med nye artikler og nyttige tips 2-3 ganger i måneden.
Følg Fargemagasinet på Facebook, Linkedin og Instagram.
Fargeplaner og veiledere er i vinden. De fleste av disse forholder seg til eksisterende bebyggelse og tilbyr eksakte planer eller oversiktlige sentrumspaletter som er tilpasset bebyggelseskarakterer og tidsepoker.
Oslo kommune gikk sterkt ut i 2022 med fargeveileden for eksisterende byområder i hovedstaden. Det var et substansielt løft for fargens betydning, for områdekarakter, identitet, trivsel, funksjon og estetikk. Nå øker interessen for å integrere farger «før byggestart», altså på tegnebordet.
I disse dager lanseres nemlig en veileder for utbyggingen på Filipstad, som del av kvalitetsprogrammet for denne delen av Oslos byfornyelse. Et område med tung industri skal transformeres til en ny bydel med boliger, forretninger, skole, flerbrukshall og barnehager, samt kulturbygg og friområder.
Oslos nye fargeveileder - nyttig for hele landet
ALIPLASSEN: Kaffetårnets grå fasader står best mot varme, lysere toner.
Ny fargeidentitet
Fargestrategien for Filipstad kan relateres spesielt til kapittel 5 i Osloveilederen, som eksemplifiserer paletter og fargebruk for typiske områder i hovedstaden, med mulighetsstudier for videreutvikling av stedsspesifikk karakter. Nå skal imidlertid fargeidentiteten utvikles fra grunnen av, på en av Oslos viktigste tomter, som del av Fjordbyprosjektet.
Den «store konteksten» er fortellingen om hovedstaden, fra byen fant sin form på neset mellom Bjørvika og Alnaelvens utløp, til Edvard Munch fikk sitt museum samme sted i 2021.
Sistnevnte ble et monument over de siste tiårs nedskalering og forstumming av hovedstadens noe uryddige, men dog livlige fargekarakter, utviklet i over tusen år.
Filipstad kan nå vise fremveksten av en mer koloristisk samtidsarkitektur.
HOVEDKONSEPT: Konseptskisse av havnefronten med kjølige farger. På hjørnet mot Aker Brygge møter man teglmiljøet, og fasadene opp langs Munkedamsallmenningen tilpasses denne varme paletten.
Inspirasjon
Historien, stedet, bygningsmessige omgivelser, landskap og lys har vært viktige føringer for fargestrategien. Det skal bygges nytt, ja, men fortellinger fra fortiden kan gi inspirasjon til bruk av farger og materialer.
Tenk bare på «Renessansebyen Christiania», forløperen til Kvadraturen, som ble grunnlagt av Christian IV i 1624. Da det gamle Oslo brant og byen ble flyttet under Akershus, endret fargeidentiteten seg radikalt. Den nye byen skulle gjenoppbygges i mur og utmurt bindingsverk, muliggjort blant annet av lokal teglproduksjon.
Fra Europa beundret man byens utseende, ikke bare farger og fasader, men også gatenes struktur, med hager og vakre byrom. Vi ser dessverre ikke mange spor av denne «herlige bydelen» i dag, men bildene kan inspirere.
Andre historiske elementer som er interessante, bortsett fra kaffebrenneriene, bananmodneriet og industrien på tomta, er badeanlegget fra slutten av 1800-tallet og «Vi Kan»-utstillingen fra 1938 på Frognerstranda. Arkitektene Arne Korsmo og Knut Knutsen tegnet utstillingsområdet, mens paviljongenes store veggmalerier, dekorasjoner og utsmykninger ble laget av kunstnere og designere som Aage Storstein, Jacob Prydz og Thor Bendz Kielland. Samarbeid som dette, over de visuelle faggrensene, er ønskelig for den nye bydelen.
STRIPEEFFEKT: Bildet er fra Norsk folkemuseum og viser originale teglfasader fra gamle Christiania
Eksisterende forhold
Veilederen inkluderer detaljerte registreringer av farger og materialbruk i nærområdet/randsonen av utbyggingsområdet, som Aker Brygge og Tjuvholmen. Paletten fra boligområdene i nord, Ruseløkka og Nedre Frogner, har vært spesielt viktig å registrere.
Når det gjelder materialbruk på det fremtidige Filipstad er det lagt stor vekt på gjenbruk. Det er derfor laget et eget dokument som kan hentes i Plan- og bygningsetaten med material- og fargeregistreringer fra industribyggene på tomta. De fleste av disse skal etter hvert fjernes/demonteres.
Her er det nok å fråtse i for fremtidige prosjekterende. Her finnes en imponerende materialkvalitet, med både mineralittpuss rundt inngangspartier, fine fliser og edle tresorter i dører og karmer.
Klarer man ikke å få med seg noe av dette før det forsvinner, kan man jo gjenskape?
HEFTYE-VILLAEN: Generaldirektørboligen (arkitekt G.A. Bull, 1864), er en bevaringsverdig villa med tilhørende hageanlegg bygd på familien Heftyes løkkeeiendom. Det er både et kulturminne og et identitetsskapende element for Filipstad.
Konseptet
Fargestrategien tegner opp et helhetsgrep, men innenfor dette har delområdene fått sine spesielle fargekarakterer i henhold til ulike kriterier.
- Veilederen baserer mye av konseptet på kontrastvirkninger. I universell utforming er lys/mørk-kontrasten (luminanskontrasten) svært viktig. God lesbarhet av ulike arkitektoniske komponenter er også mulig med en tydelig fargekontrast, særlig i utearealer der det er godt lys.
- Hovedfasaden mot sjøen og havnen er foreslått nettopp som en kjølig kontrast til eksisterende teglbebyggelse på Aker Brygge og videre langs havnefronten østover.
- De såkalte allmenninger som fører fra havnefronten og innover i bebyggelsen tar opp den varme tendensen igjen. Slik skapes dynamikk, og man vil dermed bli trukket inn i området på en positiv måte.
- De ulike plassene har også fått sin karakter, så vel som hovedgatene og noen mindre passasjer. Mot nord vil fargene preges av tilliggende boligbebyggelse.
- Av kulturminner skal de gamle røde kranene bevares, noen få industribygg (mulig), så vel som de ikoniske «Kaffetårnet» og «Heftyevillaen» i nord. De to siste byggene gir klare føringer for omgivende fargesetting.
KVALITETSPROGRAMMET for Filipstad skal både sørge for at ambisjonene fra vedtatt Områderegulering for Filipstad, og at Oslo kommunes generelle miljøambisjoner, følges opp. Disse ambisjonene handler blant annet om bærekraftig byutvikling, ombruk og gjenbruk, god arkitektur, mer vegetasjon.
Behov for samhandling
Utbyggingsprosjektene på området skal realiseres etappevis, og mange ulike aktører vil være involvert. Veilederen vil gir en unik mulighet til å styre utformingen av bebyggelsens farge- og materialbruk fra tidlig fase i hvert prosjekt og over et lengre tidsspenn. Gitt flere uforutsette faktorer i fremtiden er det viktig at de store overordnede grep respekteres, slik at den fargemessige helhetstanken kommer fram.
Slik blir det skapt et felles grunnlag, ikke bare for arkitekturens fasader og volumer, men også for bygulvet og andre viktige elementer.
Det er angitt anbefalte fargemiljøer, ikke spesifikke koder, så kreativiteten hos de prosjekterende kan blomstre innenfor disse rammene.
BANANEN som en gang prydet taket på modneriet til Banan-Mathisen bør tilbake til Filipstad. Den har sin historie som kan googles, og står i dag på Henie Onstad kunstsenter. Hvem tar initiativet?
Et sanselig sted
Strategien er et verktøy ikke bare for arkitekter og entreprenører, men også for forvaltningen.
Filipstad skal bli et sanselig høydepunkt i Havnepromenaden fra Grønlikaia i øst til Bygdøy i vest. Det er avhengig av at det sitter saksbehandlere som klarer å holde fast i plandokumentet, og at disse er godt skolert og informert om strategien. En idé er å holde en workshop for hver utbyggingsetappe, med både prosjekterende og forvaltere. Dessuten må politikerne ta ansvar og følge med i timen.
IFIs årskonferanse: trend, AI og faglig flid
Fargene lever i tradisjonshåndverket
«Bringing Back The Blues»
Hvordan forenes om en felles fargestrategi?
Sjelesorg i sanselige omgivelser
Fargestrategi som et dynamisk verktøy
Fargeveilederen er utarbeidet av L'orange, sivilarkitekt og billedkunstner og Ingvild Festervold Melien, fotograf og urbranist. Medvirkende: Torbjørn Eggen, arkitekt og kulturminneforvalter samt Bent Erik Myrvoll, billedkunstner og muralekspert. Mathilde Wedzicha, designer, har foretatt alle registreringene.
Link til veilederen:
Hvordan påvirker statsbudsjettet for 2025 oppussingsiveren?
Statsbudsjettet for 2025 gir noen positive signaler for husholdningene, og det kan bli et vendepunkt for mange som planlegger å pusse opp. Løfter om lavere skatter for dem med inntekter...
QR-kode gir rask tilgang til dokumentasjon
Flügger lanserer nye blå spann med resirkulert plast. De nye spannene vil brukes til flere av selskapets produkter. I tillegg gjør en QR-kode på spannet det enkelt for maleren å få...
Tapet med svenske tradisjoner
Gammalsvenska klassiker er en tapetkolleksjon med tapetdesign som er gjenskapt fra ulike tidsaldre og stiler. Gamle klassikere møter nye mønstre i nye fargesettinger. Her finnes det...
Stilfull putemiks fra Tone Kroken
Tone Kroken har for Norsk Dun designet en nydelig putekolleksjon i deilig velour og viskose i fine fargekombinasjoner. Putene fås i ulike størrelser og former og gir et luksuriøst...
Sømløs lufteventil uten synlige kanter
Inntrykket av det lekreste rom kan raskt ødelegges av ventilasjonsanlegget. Det unngås med Ergovent lufteventiler, som sømløst sparkles inn i slette gipsflater. Den prisvinnende designen...
Fugemasse for alle behov
Til fuging av absorberende keramiske fliser har Bostik tatt frem Multi Grout Plus, og til ikke-absorberende fliser Flex Grout Plus. Disse sementbaserte massene kan kombineres med...