Filipstad: Fjordbyens fremtidige fargeklatt?

Fargeplaner og veiledere er i vinden. De fleste av disse forholder seg til eksisterende bebyggelse og tilbyr eksakte planer eller oversiktlige sentrumspaletter som er tilpasset bebyggelseskarakterer og tidsepoker.

Oslo kommune gikk sterkt ut i 2022 med fargeveileden for eksisterende byområder i hovedstaden. Det var et substansielt løft for fargens betydning, for områdekarakter, identitet, trivsel, funksjon og estetikk. Nå øker interessen for å integrere farger «før byggestart», altså på tegnebordet.

I disse dager lanseres nemlig en veileder for utbyggingen på Filipstad, som del av kvalitetsprogrammet for denne delen av Oslos byfornyelse. Et område med tung industri skal transformeres til en ny bydel med boliger, forretninger, skole, flerbrukshall og barnehager, samt kulturbygg og friområder.

Fargestrategien for Filipstad kan relateres spesielt til kapittel 5 i Osloveilederen, som eksemplifiserer paletter og fargebruk for typiske områder i hovedstaden, med mulighetsstudier for videreutvikling av stedsspesifikk karakter. Nå skal imidlertid fargeidentiteten utvikles fra grunnen av, på en av Oslos viktigste tomter, som del av Fjordbyprosjektet.

Den «store konteksten» er fortellingen om hovedstaden, fra byen fant sin form på neset mellom Bjørvika og Alnaelvens utløp, til Edvard Munch fikk sitt museum samme sted i 2021.

Sistnevnte ble et monument over de siste tiårs nedskalering og forstumming av hovedstadens noe uryddige, men dog livlige fargekarakter, utviklet i over tusen år.

Filipstad kan nå vise fremveksten av en mer koloristisk samtidsarkitektur.

Historien, stedet, bygningsmessige omgivelser, landskap og lys har vært viktige føringer for fargestrategien. Det skal bygges nytt, ja, men fortellinger fra fortiden kan gi inspirasjon til bruk av farger og materialer.

Tenk bare på «Renessansebyen Christiania», forløperen til Kvadraturen, som ble grunnlagt av Christian IV i 1624. Da det gamle Oslo brant og byen ble flyttet under Akershus, endret fargeidentiteten seg radikalt. Den nye byen skulle gjenoppbygges i mur og utmurt bindingsverk, muliggjort blant annet av lokal teglproduksjon.

Fra Europa beundret man byens utseende, ikke bare farger og fasader, men også gatenes struktur, med hager og vakre byrom. Vi ser dessverre ikke mange spor av denne «herlige bydelen» i dag, men bildene kan inspirere.

Andre historiske elementer som er interessante, bortsett fra kaffebrenneriene, bananmodneriet og industrien på tomta, er badeanlegget fra slutten av 1800-tallet og «Vi Kan»-utstillingen fra 1938 på Frognerstranda. Arkitektene Arne Korsmo og Knut Knutsen tegnet utstillingsområdet, mens paviljongenes store veggmalerier, dekorasjoner og utsmykninger ble laget av kunstnere og designere som Aage Storstein, Jacob Prydz og Thor Bendz Kielland. Samarbeid som dette, over de visuelle faggrensene, er ønskelig for den nye bydelen.

Veilederen inkluderer detaljerte registreringer av farger og materialbruk i nærområdet/randsonen av utbyggingsområdet, som Aker Brygge og Tjuvholmen. Paletten fra boligområdene i nord, Ruseløkka og Nedre Frogner, har vært spesielt viktig å registrere.

Når det gjelder materialbruk på det fremtidige Filipstad er det lagt stor vekt på gjenbruk. Det er derfor laget et eget dokument som kan hentes i Plan- og bygningsetaten med material- og fargeregistreringer fra industribyggene på tomta. De fleste av disse skal etter hvert fjernes/demonteres.

Her er det nok å fråtse i for fremtidige prosjekterende. Her finnes en imponerende materialkvalitet, med både mineralittpuss rundt inngangspartier, fine fliser og edle tresorter i dører og karmer.

Klarer man ikke å få med seg noe av dette før det forsvinner, kan man jo gjenskape?

Fargestrategien tegner opp et helhetsgrep, men innenfor dette har delområdene fått sine spesielle fargekarakterer i henhold til ulike kriterier.

• Veilederen baserer mye av konseptet på kontrastvirkninger. I universell utforming er lys/mørk-kontrasten (luminanskontrasten) svært viktig. God lesbarhet av ulike arkitektoniske komponenter er også mulig med en tydelig fargekontrast, særlig i utearealer der det er godt lys.
• Hovedfasaden mot sjøen og havnen er foreslått nettopp som en kjølig kontrast til eksisterende teglbebyggelse på Aker Brygge og videre langs havnefronten østover.
• De såkalte allmenninger som fører fra havnefronten og innover i bebyggelsen tar opp den varme tendensen igjen. Slik skapes dynamikk, og man vil dermed bli trukket inn i området på en positiv måte.
• De ulike plassene har også fått sin karakter, så vel som hovedgatene og noen mindre passasjer. Mot nord vil fargene preges av tilliggende boligbebyggelse.
• Av kulturminner skal de gamle røde kranene bevares, noen få industribygg (mulig), så vel som de ikoniske «Kaffetårnet» og «Heftyevillaen» i nord. De to siste byggene gir klare føringer for omgivende fargesetting.
  

Utbyggingsprosjektene på området skal realiseres etappevis, og mange ulike aktører vil være involvert. Veilederen vil gir en unik mulighet til å styre utformingen av bebyggelsens farge- og materialbruk fra tidlig fase i hvert prosjekt og over et lengre tidsspenn. Gitt flere uforutsette faktorer i fremtiden er det viktig at de store overordnede grep respekteres, slik at den fargemessige helhetstanken kommer fram.

Slik blir det skapt et felles grunnlag, ikke bare for arkitekturens fasader og volumer, men også for bygulvet og andre viktige elementer.

Det er angitt anbefalte fargemiljøer, ikke spesifikke koder, så kreativiteten hos de prosjekterende kan blomstre innenfor disse rammene. 

Strategien er et verktøy ikke bare for arkitekter og entreprenører, men også for forvaltningen.

Filipstad skal bli et sanselig høydepunkt i Havnepromenaden fra Grønlikaia i øst til Bygdøy i vest. Det er avhengig av at det sitter saksbehandlere som klarer å holde fast i plandokumentet, og at disse er godt skolert og informert om strategien. En idé er å holde en workshop for hver utbyggingsetappe, med både prosjekterende og forvaltere. Dessuten må politikerne ta ansvar og følge med i timen.