Fargeteorienes begrensninger og muligheter i arkitekturen
Veiledere for fargesetting av arkitektur er blitt satt på dagsordenen mange steder i landet, nå sist både i Åndalsnes og Ålesund for å starte bakerst i alfabetet. Det beste ved slike veiledere er at de kan bidra til er å etablere en forståelse for fargenes kompleksitet, for analyse og kontekst. For mindre områder vil man i tillegg etablere konkrete fargepaletter basert på de nevnte parametere inkludert historiske referanser osv.
Mette L'orange
Publisert (oppdatert )
Registrer deg her og motta vårt nyhetsbrev, med nye artikler og nyttige tips 2-3 ganger i måneden.
Følg Fargemagasinet på Facebook, Linkedin og Instagram.
Uansett om man får velge fra et antall fargekoder eller skal navigere selv, er det viktig å huske at fargen aldri er alene. En fasadefarge spiller sammen med naboenes kulører, med omgivelsens vegetasjon eller med andre elementer. En god dynamikk mellom ulike farger og materialer i arkitekturen, er det som fører til berikelse av vårt fysiske miljø.
Ny tilnærming til fargesetting
Kan man i slike spørsmål støtte seg på fargeteori og regler for harmonisk fargekomposisjon?
For hundre år siden ville man nok sagt ja, men i dag er skepsisen til rigide regler for fargeharmoni stor i fagmiljøene. Vi som er i kontakt med undervisning ser også at alt som betegnes som fargeteori fra opplysningstiden og fram til nå, gradvis skyves ut i periferien til fordel for en mer intuitiv og fri tilnærming til fargesetting. Dette gjelder både i kunst, arkitektur og design. Holdningen er at rigide ideer om fargesamspill begrenser utfoldelsen.
Det jeg er redd for er at man ved å avvise all form for teori «kaster barnet ut med badevannet».
Det er vanskelig å improvisere fritt på en overbevisende måte uten noen form for kunnskap om de objektive lovmessigheter som utgjør fargens natur. Her ser jeg for meg mye hjelpeløse fakter og en vilkårlighet som vi har sett altfor for mye av langs gater og i boligområder.
Det viktige blir derfor å peke på den kunnskap som er basert på interaksjon og opplevelse av farge, og ikke den som er basert på «formale konstruksjoner».
Lær å se
Når det gjelder fargenes samspill, refereres det ofte til pedagogen Josef Albers (1888–1976). Hans ikoniske verk «Interaction of Color» ble utviklet i samarbeid med studenter ved Yale-universitetet i løpet av 1950-åra og har vært det viktigste bidraget til fargeundervisning og praksis fram til nå.
Verket er fortsatt like aktuelt fordi det baserer seg på øvelser og erfaring med å se og forstå fargenes foranderlighet og relative virkning.
I motsetning til sin tidligere lærer og kollega ved Bauhaus, Johannes Itten, og mange samtidige teoretikere, hadde Albers en dyp mistillit til formelle regler for fargekombinasjoner, hovedsakelig fordi de ikke tok for seg det relasjonelle og situasjonelle. Han hevdet da, som mange gjør i dag, at «mekaniske fargesystemer» ikke er fleksible nok til å forutse eller beregne de mangfoldige endringsfaktorene som kan oppstå. Her baserer han mye av sin kunnskap på kjemikeren Michel Chevreul (1786-1889) som lanserte «lovene for simultankontrast», det vil si formuleringer om hvordan fargene endrer seg når de kommer i kontekst, mot ulike bakgrunner osv.
Aktuelt i arkitekturen? Ja!
FARGESTUDIER: Josef Albers utviklet «Interaction of Color » i samarbeid med studenter ved Yale-universitetet i 1950-åra, og verket er fortsatt like aktuelt i fargeundervisningen. Her er det designstudenter KMD Bergen som har gjort øvelser for å forstå fargenes foranderlighet og realtive virkning.
Farger er som vinden
Josef Albers mente at det å skape gode fargesammensetninger krever årvåkenhet, fleksibilitet og taktiske ferdigheter. Han satte spørsmålstegn ved begrepet «fargeharmoni» og faktisk fremmet han «disharmoni» som like interessant. Han refererte blant annet til dissonans i musikken. Enhver kunstner vil vel si seg enig i dette, og det samme gjelder de fleste samtids designere og arkitekter.
Som pedagog utviklet han helt spesielle øvelser for å studere fargenes foranderlighet i ulike sammenhenger, blant annet for å kunne bedømme valørtrinn og metningsgrader, skape gode kontraster, forskyve fargene bevisst mot ulike bakgrunner osv. En viktig øvelse som er aktuell i forbindelse med arkitektur er å å justere proporsjonene i en fargekomposisjon for å endre utrykkets karakter.
Som han uttrykte det: «Komposisjonsstudier lærer oss at enhver farge kan settes sammen med hvilken som helst annen farge, forutsatt at mengdeforholdet er riktig».
Farger forankret i visuell opplevelse
En annen pedagog som hadde samme tilnærming, var sveitseren Aemilius Müller (1901-1989).
Müllers tilnærming til farger var, akkurat som Albers´: mindre basert på teori og i stedet forankret i visuell opplevelse. Han forbedret William Ostwalds (1853-1932) rigide fargesystem ved å omorganisere det slik at man valgte farger ut fra visuelle kriterier snarere enn ut fra strenge lovmessigheter.
Han oppdaget og lanserte fenomenet fargeinversjon (kombinasjon av farger med inverterte lysnivåer). Målet hans var fargekunnskap for alle, og han jobbet med å gi skolebarn et lite fargeatlas som inneholdt flyttbare fargeprøver slik at de kunne leke seg og trene opp fargefølsomhet. Noe for vårt skoleverk?
Dette er bare to av flere fargeteoretikere som er svært viktig å sette seg inn i når man skal jobbe med farger, uansett fagområde. De er selvsagt ikke helt frie for normative synspunkter, men vi kan betrakte dem som didaktikere som ønsket å formidle fargekunnskap ut fra direkte visuell erfaring. Deres pedagogikk må ikke mistes av syne når nå alle skal male sine hus til våren, eller skape spennende fargematerialiteter.
Jeg ville nå slengt på Johannes Ittens (1888-1967) kontrastbegreper i tillegg (se faktaboks), men hans harmoniregler tror jeg vi legger til side.
Så spør du kanskje, finnes det ikke noen kvinnelige fargeteoretikere vi kan studere? Jo, og det er stoff for en helt egen kommentar.
SAMSPILL: Uansett om man får velge fra et antall fargekoder eller skal navigere selv, er det viktig å huske at fargen aldri er alene. En fasadefarge spiller enten sammen med naboenes kulører, mot omgivelsens vegetasjon eller mot andre elementer.
Ittens 7 fargekontraster har stor relevans i arkitekturen. Se mer om kvantitetskontrast, kvalitetskontrast, simultankontrast, komplementaærkontraster, kulde- og varmekontraster, lyshetskontraster, egenkontrast.
Fargene lever i tradisjonshåndverket
«Bringing Back The Blues»
Hvordan forenes om en felles fargestrategi?
Sjelesorg i sanselige omgivelser
Hvitfargens mange uttrykk
Låver forever
Mette L'orange: Billedkunstner og sivilarkitekt.
Mette L'orange er tidligere professor i farge ved Kunsthøgskolen i Oslo og Universitetet i Bergen. Arbeider også med maleri, fargeplaner og er fagforfatter. Sitter i en ekspertgruppe som utarbeider fargeveilder for Oslo kommune. Forfatter av boken: Farger i arkitekturen - byen, stedet, gata. Styreleder i Forum Farge.
Hun er fast kommentator i Fargemagasinet. METTE L'ORANGE: Billedkunstner og sivilarkitekt. Professor i farge ved Kunsthøgskolen i Oslo og Kunst og designhøgskolen i Bergen. Arbeider også med maleri, utsmykking og romlige installasjoner, fokus på farger i to og tre dimensjoner.
Fuger og tetter med høy styrke
Bostik H750 SEAL’N’BOND PREMIUM er spesielt utviklet for en varig elastisk tetting av ekspansjonsfuger for kjøkken, bad, dusj samt industrielle bruksområder med varierende underlag...
WOW-gulv fra kontrastrik kolleksjon
Gjennom en kombinasjon av teknologi og tidløst håndverk står Bjelins Contrast-kolleksjon frem med de særegne egenskapene til den kroatiske eiken. Välinge Innovation har utviklet...
Teppeinspirasjon: det gode livet ved sjøen
Å fange stemningen av det gode livet ved sjøen i interiøret, er en stilretning som peker seg ut i sommer. Her er det solfylte dager, hav og avslappet ferietid som gjelder. Eller ønsket...
Fugeskum i mindre emballasje
Fugeskummet Sika Boom-157 All Seasons kommer nå i en ny, liten forpakning: 250 ml. Sika Boom-157 All Seasons er et selvekspanderende polyuretanskum som kan brukes året rundt –...
En helt naturlig maling
Med Wibo Natura inngår du en pakt med planeten. Malingen er utviklet med naturen i tankene og er en linoljeemulsjon, fri for mikroplast og konserveringsstoffer, og er et naturlig...
Elegant gummigulv med matt overflate
Med matt glans i overflaten fremtrer fargene som mer ekte og gir et elegant og moderne utseende. Artigo, ledende leverandør av gummigulv, har nå innført matt overflate på to kolleksjoner...