Etter flere års nedtur ser vi nå lyset i enden av tunnelen

Det er fremdeles to tydelige dempere for aktiviteten i byggemarkedet: det høye rentenivået og høye byggekostnader. Disse to faktorene har bidratt til en mer eller mindre sammenhengende nedtur i byggemarkedet de siste to-tre årene.

Det høye rentenivået har lagt en demper på den økonomiske utviklingen generelt, og byggemarkedet spesielt. Boligbyggingen har blitt rammet verst, med en nedgang på 35 prosent i siden 2022, mens nye yrkesbygg har falt med nesten 20 prosent i samme periode. For ROT-markedene har utviklingen vært så å si uendret, hvilket betyr at produksjonsverdien av byggemarkedet falt fra 455 til 395 milliarder kroner i løpet av de to siste årene. Våre anslag tyder på en nedgang på litt over seks prosent fra 2023 til 2024.

Det internasjonale politiske bildet er fortsatt usikkert, med krig i Ukraina og Midtøsten. I tillegg står vi foran en ny periode med Trump ved rattet i USA, noe som kan bidra til enda større internasjonal usikkerhet fremover. Det spekuleres i om dette vil kunne påvirke det norske rentenivået, men det ser foreløpig ut til at faktorene som trekker i positiv og negativ retning utligner hverandre. 

Det er lys i tunnelen. Byggekostnadsutviklingen er i ferd med å stabilisere seg, hvilket vil bidra til større forutsigbarhet i planlagte prosjekter, og rentenivået forventes å nedjusteres i året som kommer.

Norges Bank har signalisert at det første rentekuttet kommer i første kvartal 2025. Husholdningenes forventninger til rentekutt i 2025 og 2026 gjør at flere vil prioritere større store ROT-arbeider de kommende årene. Samtidig bidrar årets sterke lønnsvekst til at husholdningene får reallønnsvekst, hvilket er positivt for etterspørselen etter ROT-arbeider. I tillegg har omsetningen av bruktboliger og boligtransformasjoner vært høyere enn ventet, og vekst for energieffektivisering av boliger ser ut til å øke.

I sum venter vi vekst i ROT-boligmarkedet, opp to-tre prosent årlig de kommende årene.

Finans Norges siste forventningsindikator viser at husholdningenes forventninger til landets økonomi fortsatt er negative, mens forventningene til egen økonomi har styrket seg og blitt mer positiv gjennom året.

Resultatene som viser en økning i andelen som forventer bedring i egen økonomi harmonerer godt med våre målinger som viser at andelen som planlegger å gjennomføre ROT-arbeider i egen bolig også øker.

I 2023 var det 26 prosent som svarte at de planla å gjennomføre innvendige oppussingsarbeider og 17 prosent som planla å gjennomføre utvendige oppussingsarbeider i løpet av det kommende året, mens 48 prosent sa at de ikke ville pusse opp. Resultatene fra årets målinger viser at andelen som vil pusse opp innvendig har økt til 30 prosent, mens 21 prosent svarer at de vil pusse opp boligen utvendig. Samtidig har andelen som svarer at de ikke planlegger noen form for oppussingsarbeider sunket til 42 prosent.

Det er med andre ord en klar og tydelig økning i andelen av husholdningene som planlegger å pusse opp.

Det høye rentenivået er kanskje den viktigste årsaken til at salget og byggingen av nye boliger har mer enn halvert seg i løpet av de siste årene. Det kan ha bidratt til at flere husholdninger som planla å kjøpe ny bolig i stedet har valgt å bli boende der de bor eller kjøpt en brukt bolig. I begge tilfeller kan det bety at man da velger å tilpasse eller pusse opp den boligen man har eller flytter til, fremfor å kjøpe en nybygget bolig.

Det er store forskjeller mellom ulike befolkningsgrupper når det gjelder deres oppussingsplaner. Både alder, boform og familiesituasjon er av betydning for hvor stor andel som planlegger å pusse opp.

Det er aldersgruppene 30-39 år og 40-54 år som i størst grad planlegger å gjennomføre ROT-arbeider i året som kommer, med henholdsvis 45 og 40 prosent som svarer at de har konkrete planer om å pusse opp i løpet av det kommende året, mens det kun er henholdsvis 35 og 37 prosent som sier at de ikke har planer om å pusse opp. Erfaringen viser imidlertid at en del av sistnevnte vil pusse opp likevel.

Det er familiene med 4-5 personer i husholdningen som i størst grad vil pusse opp, med hele 48 prosent som svarer at de kommer til å pusse opp, mens bare 28 prosent ikke har oppussingsplaner.

Det er også store forskjeller mellom husholdningene når det gjelder deres bosituasjon og deres oppussingsplaner. Andelen som planlegger å pusse opp er høyest blant dem som bor i eneboliger, og lavest blant dem som bor i leiligheter.