En myk start på dagen

Jannicke Sveen er flasket opp med tepper og tekstiler. Faren hennes, Jan Sveen, startet med å levere tepper til privatmarkedet og hoteller for 60 år siden. Samarbeidet med kjente leverandører som ROLS, Jacaranda, Nobilis, Cunera og Jabo strekker seg over mange tiår, og selskapet har bygget opp en enorm kunnskap om teppefibre, innfargingsmetoder og hvordan man velger avpassede tepper og teppebaner.

En formiddag i høst arrangerte interiørhuset Intag en fagfrokost for kundene – i første rekke interiørdesignere og interiørarkitekter – som utformer miljøer med tepper. Hensikten var å dele med seg av denne kompetansen, inspirere til hvordan man kan bruke tepper og å gjøre kundene mer selvhjulpne ved teppebestillinger.

Showrommet ble fullsatt, der var ikke én ledig stol.

– De første teppene, som var håndknyttet og ekstremt dyrbare, var først og fremst for de rike og for kirken. Vanlige folk brukte skinn. Med den industrielle revolusjonen, med de maskinproduserte teppene, ble tepper mer tilgjengelig. I dag har vi både håndknyttede tepper og maskinvevde tepper, fortalte Jannicke Sveen.

– Tepper gir hygge, lunhet og varme, men gir også mulighet til å dele av rom og avgrense områder. Tepper demper både trinnlyder og romklang, de øker sklisikkerheten og kan bidra til et godt inneklima ved at de samler støvet på ett sted.

Når det er sagt, er det ikke alle tepper som egner seg overalt. Tepper lages av en lang rekke ulike teppefibre – alle med sine fordeler og ulemper. Hovedskillet går mellom naturlige teppefibre og syntetiske fibre.

– Det er viktig å ha kunnskap om materialene for å vite hva som egner seg til den bruken du har behov for, sa Jannicke Sveen.

Naturlige teppefibre er for eksempel ull, bomull, jute, sisal og silke. De vanligste syntetiske fibrene er nylon som er det samme som polyamid, polyester (PET), polypropylen, viskose og Tencel. Syntetiske teppefibre og kunstfibre som lages av naturlige materialer, har ofte lengre holdbarhet og enklere rengjøring og vedlikehold enn naturfibre. De egner seg derfor i høytrafikkerte områder der praktiske og økonomiske hensyn veier tungt.

– Det du må tenke på når du skal velge teppe er i første rekke hvilken slitestyrke som kreves og om det må kunne brukes under kontorstoler. Skal det brukes under kontorstoler, må man bytte til spesielle teppehjul som er mykere. Slitestyrke har også med farger og mønstre å gjøre, ikke bare fiberkvaliteten. Mange ganger byttes tepper ut fordi de er blitt stygge, ikke fordi de er blitt gjennomslitte, fortalte Jannicke Sveen.

Alle tepper er merket med sliteklasse som forklarer om teppet er egnet for privatmiljø eller kontraktmarkedet – symbolet er enten et lite hus eller en stor bygning. Symbolet kombineres med én eller flere personer som angir hvor mye skritt det tåler.

Det finnes også symboler som forklarer teppets egenskaper i forbindelse med brann, om det kan bruke sammen med gulvvarme, om det er antistatisk, lysekte, eller egnet for trapper, med mer.

– Disse symbolene er det viktig å lære seg å tolke, sier Jannicke Sveen.