Ege og Snøhetta redefinerer flatvev

Medio april presenterte Ege Carpets teppekolleksjonen Matter som er utviklet i samarbeid med Snøhetta. Matter representerer noe helt nytt – et flatvevd teppe som på avstand ser ut som en rolig, nesten monokrom flate, men som på nært hold avslører et ekstremt rikt og levende design med flere farger og irregularitet i mønsteret.

– Sammen med Snøhetta har vi jobbet på en helt ny måte med å tenke både mønster og konstruksjon på. Resultatet er en kolleksjon som utnytter teknologien vår på en helt ny måte, og som gjør at teppet oppleves mer som overflater i bevegelse enn et tradisjonelt teppe, sa Sophie Solberg Ruud, Architect & Design Manager i Ege Carpets Norway til de inviterte arkitektene og interiørkonsulentene.

– Designmessig er vi veldig tilfreds med Matter. Vi har nådd målet som var å tilføre design til denne produkttypen, flatvevde tepper. Det er det veldig minimalt med fra før, sier Karen Lund, sjefdesigner hos Ege Carpets.

Flatvevde tepper kan ha et mer eller mindre intrikat mønster som gjentas i en kort rapportlengde, mens de to nye jacquardvevene hos Ege kan styre 2 500 punkter per rad og lage en mønsterrapport på rundt 20 meter.

Til Matter hentet produktdesignerne i Snøhetta inspirasjonen fra naturens uregelmessigheter.

– Vi prøvde ikke å lage natur, men vi hadde lyst til å lære fra det at et blad som er grønt ikke er én farge grønt – det kanskje er 1 000 forskjellige farger grønt, og av hvordan en skog ikke består av bare ett tre, men milliarder av trær. Vi kalte det rett og slett for «Randomness in Nature». Kolleksjonen er produktdesignens og produksjonsdesignens «Rage Against the Machine» bokstavelig talt – det motsatte av det en maskin har lyst til å gjøre, forklarte Marius Myking, Director of Product Design i Snøhetta. 

Snøhetta er et tverrfaglig miljø med studioer i syv land, og der flere disipliner samarbeidet med målet om å skape prosjekter som utfordrer markedet og skape sterke konsepter. Selskapets renommé som en internasjonal aktør startet i 1989 da de som unge og ukjente vant konkurransen om å utforme biblioteket i Alexandria i tøff internasjonal konkurranse. Siden da har Snøhetta vunnet nesten alt som er av betydende arkitekturpriser og har en filosofi om å integrere landskap og arkitektur.

– Det har vært så inspirerende å arbeide sammen med dem. Snøhettas designere går nærmest vitenskapelig til verks i måten de arbeider med garn, farger og mønstre, sier Karen Lund.

Ege har en lang tradisjon for designsamarbeid og har tidligere utviklet tepper sammen med flere tunge navn innen mote, kunst og industriell design som blant andre Tom Dixon, Christian Lacroix og Jean Paul Gaultier. Sammen med Snøhetta presser de nå både mønster- og teppekonstruksjon i en innovativ retning som er gjort mulig takket være nye maskiner og matematiske algoritmer. 

I Matter lager små variasjoner og piksellignende felter et optisk spill der teppene skifter karakter med lys og synsvinkel. Utviklingen av mønsteret tok tre år og har krevd avansert koding for å detaljstyre renning og innslagstråder.

– Da vi gikk gjennom produksjonen hos Ege, var det kommet to nye vevemaskiner som kan kontrollere 2 500 punkter per skuddrad, i motsetning til de vanlige som har rundt 30 kontrollpunkter, sier Marius Myking og utdyper:

– Hvis vi multipliserer 2 500 kontrollpunkter med antallet rader i mønsterrapporten, er vi oppe i en matematisk verden, sier Myking.

Ved hjelp av algoritmer og en digital koding skapte de mønstre som ikke repeteres på tradisjonelt vis, men som endrer seg naturlig over flaten. Denne uregelmessigheten ble så oversatt til noe som maskinene klarer å håndtere.  

– Jeg tror at det finnes kun fire eksemplarer av denne maskinen i hele verden, og vi har to av dem, sier Steen Bjørn, utviklingsdirektør hos Ege Carpets. Alle de utfordringer vi har møtt i prosjekter var forholdsvis nye, det var noe med garnet som vi visste om, men vi visste ikke hvordan garnet oppførte seg på denne maskinen.

– Jeg tror ikke at kunstig intelligens hadde gjort jobben raskere, fordi det handler ikke bare om koding, men også om å omsette koden til noe som maskinen og våre systemer kan håndtere, sier Karen Lund.

Matter veves av 100 prosent resirkulert polyamidgarn, Econyl, som gir god slitestyrke og fine bruksegenskaper. Uregelmessigheten i mønsteret gjør at flekker, småriper og punktvis slitasje kamufleres bedre enn på mer grafiske tepper med tydelig rapport.

– Kolleksjonen er bygget opp som et fargesystem med 18 grunnfarger i to fargefamilier: «Mute», som veves med grå og beige effektgarn, og «Saturated», som veves med blå og grønne effektgarn på et hvitt basegarn. Til sammen blir det 36 farger, sier Karen Lund.

– Vi har lagt stor vekt på at de ulike nyansene er fine sammen og kan kombineres på én og samme gulvflate for å skape et grafisk design uttrykk, eller fremheve soneinndelinger i store åpne lokaler.

Flatveven brukes så til banevare i full bredde, 4 meter, stanses ut til 48 centimeter x 48 centimeter store teppefliser, eller kappes til avpassede tepper i ønsket størrelse.

– Det gjør vi med alle våre nye kolleksjoner for at de skal kunne passe til mange forskjellige prosjekter. Det er jo ofte behov for alle tre teppetypene i det samme prosjektet, sier Lund.

I det tverrfaglige samarbeidet innad i Snøhetta ble bordene til interiørkonsulentene gang på gang lastet med prøver av mønster, garn og fargevalg – fra starten i «50 shades of grey» til ferdig palett. Fremstillingen av prøver og prototyper ble underveis utført i full skala, og før den endelige kolleksjonen ble spikret, var designerne gjennom 18 runder med prototyper.

– Dette er bruksdesign som skal tåle tøff bruk og gjøre det over tid. Da er vi inne på det som vi i Snøhetta alltid er ute etter – å finne riktig balanse mellom en emosjonell verdi kontra bruksverdi og pris, sier Marius Myking og fortsetter: Målet for oss var å være med på å ha et «impact» på hvem Ege er om fem år eller ti år, og at de kan ha bedre produkter i markedet da. Dette er jo bare begynnelsen på en større reise, vi håper at det blir mange steg videre, sier han.

– Dette har vært et gøyalt prosjekt. Det er jo morsomt når man møter kolleger som også lager flatvev – og de spør: «Hvordan i all verden har dere laget dette?». Siden det er få som har teknologien, så har de selvfølgelig heller aldri sett noe lignende før. Det har vært supergøy, avslutter Steen Bjørn.