De færreste konkurrenter snakker om pris. Det er bra, for da slipper kunder å betale mer enn nødvendig for det de kjøper. Det er kanskje ikke like selvsagt at det kan bli dyrt hvis leverandør og forhandler samarbeider om pris.
Konkurranseloven forbyr samarbeid mellom bedrifter som begrenser konkurransen. Uavhengige forhandlere skal fritt kunne sette sin egen salgspris. På den måten kan forhandlere bruke pris til å kapre kunder fra konkurrenter, til fordel for kundene.
Samarbeid om fastsettelse av forhandlers salgspriser – det vil si såkalte bindende videresalgspriser – er spesielt skadelig i markeder med få aktører og når mange aktører i samme marked benytter bindende videresalgspriser. Det blir da lettere for leverandører og/eller forhandlere å tilpasse seg hverandres (høye) priser.
Det er kun samarbeid om fastsettelse av priser som er forbudt. En leverandør kan gi veiledende/anbefalte priser til forhandler, samt sette maksimalpris, dersom leverandør og forhandler ikke hver for seg har en markedsandel som overstiger 30 prosent. Hvis høyere markedsandeler, må det vurderes fra sak til sak om en veiledende eller en maksimalpris er gunstig for sluttkundene. Det kan for eksempel være lov for leverandøren å sette en maksimalpris på forhandlernes salgspris dersom det betyr at forhandleren tvinges til å sette en lavere pris enn han ellers ville gjort.
KRONIKKFORFATTER: Kronikken er skrevet av avdelingsdirektør Hanne Dahl Amundsen (bildet) og seniorrådgiver Rebekka Søvik.
Du som leverandør må altså tenke deg godt om før du blander deg i forhandlers prissetting. Det er kanskje fristende å ha en formening om salgspris eller hvor høye rabatter forhandler bør gi. Du kan gi anbefalte priser, eller sette et tak på hvor høy pris forhandler kan gi, men du må legge til rette for at forhandler har en mulighet til å sette lavere pris hvis han finner det hensiktsmessig. Dersom du som leverandør setter den veiledende prisen eller maksimalprisen slik at det i realiteten er en fastsettelse av salgspris eller en minstepris, vil det være ulovlig.
Du kan bryte konkurranseloven selv om du ikke har inngått en rettslig bindende avtale om bruk av bindende videresalgspriser. Det avgjørende er hvorvidt forhandlers adgang til å redusere prisen på noen måte er begrenset av leverandøren. Bruk derfor heller ikke indirekte virkemidler, som f.eks. fastsettelse av forhandlerens margin eller maksimale rabattsats.
Bruk av bindende videresalgspriser kan sanksjoneres med høye gebyrer av konkurransemyndighetene. For eksempel ga Europakommisjonen i 2018 klesskjeden Guess et gebyr på 40 millioner euro for å ha begrenset forhandlere fra å annonsere og selge på nett til forbrukere i andre land, herunder for bruk av bindende videresalgspriser.
Helt unntaksvis vil det være lovlig å bestemme salgspris eller minstepris. Dersom det vil komme forbrukerne til gode å fastsette forhandlers salgspris kan du gjøre det.
Konkurransetilsynet gir gjerne generell veiledning om konkurransereglene, enten du er leverandør eller forhandler. Send oss en mail eller ring oss dersom du er usikker på om ditt selskap eller din bransje bruker bindende videresalgspriser. Eller inviter oss til å holde foredrag for din bransjeforening.
KRONIKKFORFATTER: Kronikken er skrevet av avdelingsdirektør Hanne Dahl Amundsen og seniorrådgiver Rebekka Søvik (bildet).
