Dette betyr statsbudsjettet for overflatebransjen

Problemene som byggenæringen og i forlengelsen leverandører og kjøpere av maling, tapet, og gulv med mer sliter mest med er lave igangsettingstall. Det bygges historisk få boliger og få nye kontorer og næringslokaler. Unntaket er innen ROT der oppussing, ombygging og transformasjoner noenlunde holder koken. Boliginvesteringene har falt med nær 50 prosent fra 2022 til 2025.

NHO Byggenæringen skriver i en pressemelding som kommenterer statsbudsjettet at Finansdepartementet har en overdreven tro på boliginvesteringene i 2026: Regjeringens forslag bygger på en forventing om en vesentlig større økning enn hva både SSB og Norges Bank ser for seg.

– NHO Byggenæringen frykter at dette fører til at man ikke gjør nok for å øke boligbyggingen, sier Nina Solli i NHO Byggenæringen.

Også Eiendom Norge mener regjeringen er for optimistisk da de sier at bunnen er nådd for boligbyggingen i Norge, og at veksten i boliginvesteringene vil ta seg opp med hele 11,7 prosent i 2026.

– Det er helt usannsynlig at boligbyggingen vil øke i 2026, slik regjeringen prognostiserer i statsbudsjettet, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i en kommentar fra Eiendom Norge.

– Boligkrisen vil prege norsk økonomi, utleiemarkedet og boligmarkedet i lang tid fremover, sier han.

– Statsbudsjettet er nesten kjemisk rent for boligpolitikk. Det bidrar ikke til at regjeringen når sitt eget mål om 130 000 nye boliger innen 2030, sier Bård Folke Fredriksen i Norske Boligbyggelags Landsforbund, NBBL i sin kommentar til statsbudsjettet.

NBBL og NHO Byggenæringen peker begge på at utlånsrammen til Husbanken trenger å økes.

– Husbankens ordninger for boligbygging gikk tom til vinterferien i år. Det er et stort behov for lånefinansiering, slik at flere boliger bygges og flere kan komme seg inn på boligmarkedet, skriver NHO Byggenæringen.

– I stedet for å trappe opp innsatsen, settes utlånsrammen ned med én milliard kroner. Oljepengebruken i budsjettet for 2026 bidrar heller ikke til raskere rentekutt, noe som byggenæringen er avhengig av for å få fart på boligbyggingen, sier Fredriksen.

NBBL peker også på at Regjeringen vil øke CO₂-avgiften til 3400 kroner i 2035, noe som vil gjøre byggeprosesser og materialer dyrere, samt at de vil fjerne et fritak i skattereglene som rammer nyetablering av borettslag der et nydannet borettslag bygger boliger på en ny tomt.

– Ved å øke beskatning på boligbygging setter regjeringen en effektiv brems på for at nye boliger til folk flest kan bygges, sier Bård Folke Fredriksen.

Enova får opptil 600 millioner til støtte til husholdninger og 300 millioner til kommunale boliger. Dette er i praksis ingen økning i bevilgninger til energieffektivisering i boliger og bygg, skriver NHO Byggenæringen.

– Slik ordningen nå er innrettet, er vi bekymret for at folk knapt gidder å søke. Energieffektivisering er de raskeste og billigste tiltakene vi kan gjøre for å kutte utslipp og sikre mer kraft, kommenterer Nina Solli.

Regjeringen viderefører satsingen på miljømerking i forslaget til statsbudsjett for 2026, og tildeler Miljømerking Norge nesten 18 millioner kroner.

– Det vil bidra til bedre forbrukervalg, grønnere offentlige anskaffelser og en mer sirkulær økonomi, sier Cathrine Pia Lund, administrerende direktør i Miljømerking Norge.

Utover disse inneholder statsbudsjettet inneholder flere lysglimt for byggenæringen. Regjeringen bevilger 30 millioner kroner til digitalisering av byggesaksprosesser, blant annet skal Byggteknisk forskrift (TEK) digitaliseres.

– Det kommer godt med. Men slike tiltak har virkning på lang sikt, og løser ikke den største flaskehalsen – lang saksbehandlingstid og tunge prosesser i kommunenes planarbeid, sier Fredriksen i NBBL.

I budsjettet foreslås også at Doga (Design og Arkitektur Norge) får 4,6 millioner kroner for å følge opp ny nasjonal arkitekturstrategi, at FutureBuilt får fem millioner til og at Bylivsenteret i Arkitektforbundet, som hjelper små og mellomstore kommuner med bærekraftig by- og tettstedsutvikling, får én million kroner.

Dette gleder president Tina Larsen i NAL (Norske arkitekters landsforbund). Hun er fornøyd med at arkitekturfeltet tilføres ferske midler, men stusser på at det totalt foreslås kun ti millioner kroner til tiltak som styrker arkitektonisk kvalitet og bærekraft.

Regjeringen foreslår en tilskuddsordning for tilpasning av boliger for eldre, at tilskuddssatsen til studentboliger beholdes på 40 prosent og at det gis tilsagn til bygging av 2 000 nye studentboliger i 2026.

Det er også positivt at regjeringen viderefører tilskudd til desentralisert yrkesfaglig utdanning med 15 millioner.

– I statsbudsjettforslaget for 2026 foreslår Regjeringen en økning i midler til læreplass for yrkesfagelever. Dette er riktig steg for Norges fremtid, sier Elevorganisasjonen.

Blant tiltakene er 68 millioner kroner til 900 nye fagskoleplasser, økte driftsmidler per plass og større frihet for skolene til å tilpasse tilbudene til lokale behov.

WorldSkills Norway er svært fornøyd med at regjeringen i statsbudsjettet for 2026 viderefører tilskuddet på 4 millioner kroner.

– Dette viser at Regjeringen anerkjenner yrkesfaglig kompetanse som en nøkkel for verdiskaping, innovasjon og kvalitet i norsk utdanning, sier daglig leder, Bjørnar Valstad.

Bevilgningen gir stabile rammevilkår for arbeidet med yrkeskonkurranser i hele landet, og sikrer videreføring av aktiviteter som Skole-NM, Yrkes-NM og deltakelse på internasjonale yrkeskonkurranser som WorldSkills og EuroSkills.