Byggenæringen savner ROT, ENØK og raskere byggesaker i budsjettet

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 får ros for satsing på forenkling og offentlige byggeinvesteringer. Fra byggenæringen kommer likevel en klar beskjed: Budsjettet gjør for lite for å få fart på boligbygging, rehabilitering og energieffektivisering i en næring med mye ledig kapasitet.

Regjeringen la fram forslaget til statsbudsjett for 2027 onsdag 7. oktober. Byggebransjen er inne i en dyp og flerårig svak periode, og håpet på tydelige konjunkturtiltak som raskt kunne øke aktiviteten.

Reaksjonene fra bransjeorganisasjonene viser at budsjettet ikke innfrir forventningene. Bygghåndverk Norge (BHN), Virke, NITO og Bellona har ulike innfallsvinkler, men peker i samme retning.

BHN organiserer utførende håndverksbedrifter i bygg-, maler- og murmesterfagene. Organisasjonen mener at lave renter og lav prisvekst er viktigst for å få aktiviteten opp igjen. Samtidig mener BHN at regjeringen burde brukt budsjettet mer offensivt.

– Det viktigste for å få aktiviteten opp igjen er at folk har trygghet for egen økonomi og råd til å investere i boligene sine. Derfor er det riktig å føre en økonomisk politikk som bidrar til lav prisvekst og lavere renter. Men det utelukker ikke målrettede tiltak som kan utløse aktivitet der behovene er store og kapasiteten er tilgjengelig, sier administrerende direktør Robert Steen i Bygghåndverk Norge.

Ett av tiltakene BHN savner, gjelder boligbyggingen. Regjeringen foreslår at Husbanken skal få en låneramme som er 2 milliarder kroner lavere enn rammen for 2026.

– Med den lave boligbyggingen vi har i dag, hadde vi håpet på et tydeligere løft. Skal målet om 130.000 igangsatte boliger innen 2030 nås, må flere prosjekter fra plan til bygging, sier Steen.

Både BHN og Virke mener at prosjekter må komme raskere fra plan til bygging. Regjeringen foreslår 61 millioner kroner til det nye bolig- og bygningsdirektoratet, blant annet for å forenkle prosessene for boligbygging.

Virke mener at næringen trenger mer enn dette.

– Byggenæringen er inne i det fjerde året på rad med kraftig lavkonjunktur. Næringen skriker etter forenkling som kan gjøre at byggeprosjekter kan starte og gjennomføres raskere, sier administrerende direktør Bernt G. Apeland i Virke.

BHN støtter arbeidet med enklere byggeregler og mer effektive plan- og byggesaksprosesser. Samtidig advarer organisasjonen mot at forenkling kan senke kravene til kompetanse.

– Vi trenger færre unødvendige krav og raskere prosesser. Men forenkling må ikke bli et annet ord for avkvalifisering. Skal fagfolk få større ansvar, må vi også kunne stille tydelige krav til at de faktisk har dokumentert kompetanse, sier Steen.

Flere organisasjoner er kritiske til hvordan budsjettet håndterer energieffektivisering av bygg. Virke mener at arbeidet går altfor sakte, særlig etter at Norgespris ble innført for et år siden.

– Det bør også innføres et fradrag for energieffektiviseringstiltak, sier Apeland.

BHN savner også virkemidler som kan få husholdninger til å energieffektivisere tidligere enn planlagt. Organisasjonen etterlyser i tillegg en egen støtteordning for næringsbygg.

I stedet foreslår regjeringen å halvere overføringen til Enova, som er statens viktigste virkemiddel for klima- og energitiltak. Miljøstiftelsen Bellona kaller budsjettet «en stor skuffelse» og regner Enova-kuttet som ett av fem tilbakeskritt for klimaet.

BHN mener et ROT-tiltak både kunne øke aktiviteten raskt og løse oppgaver som uansett må gjøres.

– Et målrettet ROT-tiltak kan utløse aktivitet raskt, samtidig som vi vedlikeholder og energieffektiviserer boligene våre og styrker det seriøse, hvite markedet, sier Steen.

ENØK-fradraget Virke foreslår, peker i samme retning. Begge forslagene kan gi husholdningene en grunn til å sette i gang med oppussing nå, mens håndverkerne har kapasitet.

BHN bruker samme argument om offentlige bygg. Organisasjonen mener at stat og kommuner bør fremskynde vedlikehold og rehabilitering mens næringen har ledig kapasitet.

– Skoler, sykehjem, sykehus og andre offentlige bygg må vedlikeholdes uansett. Å ta igjen mer av vedlikeholdsetterslepet mens det finnes kapasitet i næringen, er god forvaltning av fellesskapets verdier og gir samtidig aktivitet i lokale bedrifter, sier Steen.

NITO viser til at mange kommuner har dårlig råd til slikt vedlikehold. Når de økte demografikostnadene er dekket, sitter kommunene igjen med et handlingsrom på bare 0,5 milliarder kroner. Samtidig har de et betydelig vedlikeholdsetterslep.

– Når kommunene må prioritere hardere, er det ofte investeringer i kritisk infrastruktur som må vente. Det gjør lokalsamfunnene mer sårbare, sier NITO-president Kjetil Lein.

I statlig sektor går det mer penger til bygg. Regjeringen foreslår nær 8 milliarder kroner til Forsvarets eiendom, bygg og anlegg. Statsbygg får 7,5 milliarder kroner til pågående prosjekter og 700 millioner kroner til å starte rehabiliteringen av den gamle regjeringsbygningen, G-blokka.

Stiftelsen Miljømerking Norge mener at offentlige innkjøp er et viktig verktøy for staten. Stiftelsen får 18,49 millioner kroner i budsjettet til å markedsføre Svanemerket og stimulere til mer miljøvennlige valg.

Offentlig sektor kjøper varer og tjenester for rundt 864 milliarder kroner i året. Miljøkravene i disse innkjøpene påvirker hvilke produkter leverandørene utvikler.

– Klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser er ikke lenger bare et spørsmål om samfunnsansvar, men et krav. De påvirker hvilke produkter som utvikles og hvem som vinner anbud, sier administrerende direktør Cathrine Pia Lund.