Bergensk nasjonalskatt restaurert

Etter desennier med dårlig ventilasjon, fett, matos og høy sigarføring var tilstanden elendig til de monumentale freskomaleriene i lokalet som nå rommer restauranten til Hotel Bergen Børs. All maling hadde sprekker og var nesten falt av, hele taket var så innsauset med fett at fingrene nesten satte seg fast.

– Bygget har høy historisk verdi, men tidligere har man ikke vist respekt for maleriene. Det var skrudd opp skilter for nødutganger, ledninger var limt til søylene og enda verre ting, forteller en litt sjokkert kirkemalermester Norbert Seidel, som har restaurert utsmykningen av det som blir omtalt som en norsk nasjonalskatt.

Sammen med malingkonservator Marie-Louise Lorentzen vasket og renset han 480 kvadratmeter tak og 280 kvadratmeter freskomalerier på veggene fri for år av skitt, lort og smuss, før han gjenopprettet de store freskomaleriene.

– Rensevannet luktet sterkt av nikotin, forteller han. 

Det var under andre halvdel av 1800-tallet Bergen fikk et eget børshus. Plasseringen er sentral, like ved Fisketorget og Torgallmenningen. Bygningen ble tegnet av Frantz Wilhelm Schiertz og oppført i senklassisistisk stil. På 1920-tallet ble tak og vegger i børshallen dekorert med monumentale freskomalerier utført av Axel Revold. På tre av veggene gjengis scener fra Bergens handelsaktiviteter, med skildringer fra lasting og lossing i havnen og import og eksport av varer under hansatiden. Taket som er delt inn i 12 store buer, er dekorert med 48 halvannen kvadratmeter store bilder med motiver fra byens historie. De marmorerte pilastrene er utført i stucco lustro-teknikk.

Alle maleriene i taket og på veggene måtte restaureres, og stucco lustro-søylene ble vasket og polert opp igjen. Før Frescohallen i mai endelig kunne stå frem i fordums glans, arbeidet Seidel 16 timer om dagen, 7 dager i uken i flere uker og var på jobb også da øvrige håndverkere tok påskeferie. Hver dag klatret han 14 000 skritt, tilsvarende 8 kilometer, opp og ned i stillaser.

–  For en jobb de har gjort! Jeg er dypt takknemlig. Det så ikke ut da vi overtok, og slik rommet fremstår nå har det aldri vært vakrere, sier hotelldirektør Yngve Hansen, som siden åpningen i mai har hatt mange begeistrede besøkere – blant annet fra både New York Times og National Geographic.

–  Dette er et rom alle blir fasinert over. Det har en enorm betydning for Bergen by, og jeg vedder på at det i løpet av et par år vil bli det mest fotograferte i Bergen, sier han. 

– Freskoteknikk er ikke enkel å utføre, det er ikke som å male. Det er ikke så mange i Norge som kan teknikken. Man må ha stor erfaring for å lykkes, og det er viktig å kjenne teknikken, pigmentene og kunstneren, sier Norbert Seidel. 

Freskometoden utføres på fersk kalkpuss. Oppbyggingen består av 30-40 millimeter kalkpuss med korning 0,6-0,9 millimeter. Utenpå det påføres et finkornet sjikt kalkpuss som kalles malingslag. På den bli det malt med kalkekte pigmenter blandet med kalk og kasein, like før kalkpussen tørker. Da oppstår en kjemisk reaksjon, der pigmentene blir kjemisk bundet til kalkpussen. Pigmentene gir en blekere farge når de blandes, enn sammenlignet med det rene pigmentet. Maleriene blir lysekte, og mister hverken glans eller farge gjennom årene.

– Ved oppbygging av freskomalerier er det viktig å ikke legge på mer kalkpuss enn det man rekker å male på en dag. Dagen før tømmer jeg pigmentene i kalkvann slik at de mettes og blir til en pasta. Oppbyggingen må skje kontinuerlige og jeg må finne en kant, en figur eller et ornament hvor jeg kan stoppe og starte. Etterpå er det lett å se hvor mange dager jeg har brukt på jobben, sier Seidel.

Før arbeidet startet satt han lenge i Frescohallen og studerte tak og vegger for å bli godt kjent med materialene og motivene.

– Det er viktig å ha et forhold til rommet. Jeg må tolke det kunstneren har laget, og bli kjent med og identifisere meg med ham, sier Seidel. 

Interiørdesignerne Claesson Koivisto Rune ønsket å forme et tidløst interiør som skal stå seg i mange år. Lysdesignerne har arbeidet for å fremheve kunsten, samtidig som det moderne interiøret skal beholde sin personlighet. Lyssettingen av det ferdige lokalet vant kategorien «Beste innendørsprosjekt» ved Norsk Lyspris for 2022, og prosjektet har også blitt prisbelønnet internasjonalt. Lyskultur skriveri sin motivering at lysdesigneren Zenisk har «skapt en balanse mellom den ærverdige arkitekturen med de vakre freskene og det moderne interiøret».

Også arbeidene med freskomaleriene har fått internasjonal oppmerksomhet. For restaureringen av freskomaleriene ble Norbert Seidel tildelt 2. pris i kategorien «Historiske bygg og veggmalerier» i den prestisjetunge konkurransen Maler des Jahres, i konkurranse med mange tyske, sveitsiske og østerrikske prosjekter.

– Det var helt vanvittig! Konkurransen får mange tusen bidrag, forteller Seidel og legger til at hans arbeid med restaureringen av Frescohallen også blir omskrevet i et stort tysk fagblad for malere i vår.

Restauranten i Frescohallen er åpen for både hotellets gjester og andre besøkende. Restauranten har servering kl. 07 – 01hver dag, og trekker mye folk.

–  Vi ønsket å lage et samlingspunkt for hele Bergen. Fra før hadde få bergensere et forhold til Frescohallen, i dag har alle det, avslutter Yngve Hansen.