FM logoTil fargemagasinet.no AnnonseAnnonse
Fargemagasinet logo
E-magasin
Se flere bilder
Frescohallen-VAREBYTTE-FotoDagSandven.jpg

Foto: Dag Sandven

Bergensk nasjonalskatt restaurert

De monumentale freskomaleriene i Hotel Bergen Børs har gjenoppstått i fordums glans. Kirkemalermester Norbert Seidel har renset, reparert og tolket Axel Revolds bilder fra byens historie slik at de står i ytterligere flere hundre år.

Chera Westman/ifi.no

Chera Westman/ifi.no
Publisert (oppdatert )

Registrer deg her og motta vårt nyhetsbrev, med nye artikler og nyttige tips 2-3 ganger i måneden.

Følg Fargemagasinet på Facebook, Linkedin og Instagram.

Annonse

Etter desennier med dårlig ventilasjon, fett, matos og høy sigarføring var tilstanden elendig til de monumentale freskomaleriene i lokalet som nå rommer restauranten til Hotel Bergen Børs. All maling hadde sprekker og var nesten falt av, hele taket var så innsauset med fett at fingrene nesten satte seg fast.

– Bygget har høy historisk verdi, men tidligere har man ikke vist respekt for maleriene. Det var skrudd opp skilter for nødutganger, ledninger var limt til søylene og enda verre ting, forteller en litt sjokkert kirkemalermester Norbert Seidel, som har restaurert utsmykningen av det som blir omtalt som en norsk nasjonalskatt.

Sammen med malingkonservator Marie-Louise Lorentzen vasket og renset han 480 kvadratmeter tak og 280 kvadratmeter freskomalerier på veggene fri for år av skitt, lort og smuss, før han gjenopprettet de store freskomaleriene.

– Rensevannet luktet sterkt av nikotin, forteller han. 

Se flere bilder
Norbert Seidel

Foto: Norbert Seidel

ATMOSFÆRE: – Dette har vært en fantastisk jobb. Når alt var ferdig og innredningen kom på plass, kom maleriene mye bedre frem. Belysningen betyr også vanvittig mye, sier kirkemalermester Norbert Seidel.  Lyssettingen av Frescohallen vant Årets Lyspris for beste innendørsprosjekt 2022. 


Se flere bilder
Frescohallen

Foto: Norbert Seidel

KONSENTRASJONSARBEID: – Restaurering av freskomalerier krever vanvittig med konsentrasjon. Det er ikke så mange i Norge som kan freskoteknikken, sier Norbert Seidel. En feilaktig penselstrek kan bare rettes ved at kalklaget fjernes og erstattes med et nytt.

Byens historie i bilder

Det var under andre halvdel av 1800-tallet Bergen fikk et eget børshus. Plasseringen er sentral, like ved Fisketorget og Torgallmenningen. Bygningen ble tegnet av Frantz Wilhelm Schiertz og oppført i senklassisistisk stil. På 1920-tallet ble tak og vegger i børshallen dekorert med monumentale freskomalerier utført av Axel Revold. På tre av veggene gjengis scener fra Bergens handelsaktiviteter, med skildringer fra lasting og lossing i havnen og import og eksport av varer under hansatiden. Taket som er delt inn i 12 store buer, er dekorert med 48 halvannen kvadratmeter store bilder med motiver fra byens historie. De marmorerte pilastrene er utført i stucco lustro-teknikk.

Alle maleriene i taket og på veggene måtte restaureres, og stucco lustro-søylene ble vasket og polert opp igjen. Før Frescohallen i mai endelig kunne stå frem i fordums glans, arbeidet Seidel 16 timer om dagen, 7 dager i uken i flere uker og var på jobb også da øvrige håndverkere tok påskeferie. Hver dag klatret han 14 000 skritt, tilsvarende 8 kilometer, opp og ned i stillaser.

–  For en jobb de har gjort! Jeg er dypt takknemlig. Det så ikke ut da vi overtok, og slik rommet fremstår nå har det aldri vært vakrere, sier hotelldirektør Yngve Hansen, som siden åpningen i mai har hatt mange begeistrede besøkere – blant annet fra både New York Times og National Geographic.

–  Dette er et rom alle blir fasinert over. Det har en enorm betydning for Bergen by, og jeg vedder på at det i løpet av et par år vil bli det mest fotograferte i Bergen, sier han. 

Se flere bilder
tak, Frescohallen

Foto: Norbert Seidel

ØDELEGGELSER: I dag rommer lokalene til Bergen Børs en eksklusiv restaurant. Også tidligere har det vært servering i lokalene, og dårlig ventilasjon og røyking innendørs hadde ødelagt taket. – Vi måtte rense sykt mye fett fra og nikotin fra 480 kvadratmeter tak og 280 kvadratmeter vegg, forteller Norbert Seidel. 

Lære kunstneren å kjenne

– Freskoteknikk er ikke enkel å utføre, det er ikke som å male. Det er ikke så mange i Norge som kan teknikken. Man må ha stor erfaring for å lykkes, og det er viktig å kjenne teknikken, pigmentene og kunstneren, sier Norbert Seidel. 

Freskometoden utføres på fersk kalkpuss. Oppbyggingen består av 30-40 millimeter kalkpuss med korning 0,6-0,9 millimeter. Utenpå det påføres et finkornet sjikt kalkpuss som kalles malingslag. På den bli det malt med kalkekte pigmenter blandet med kalk og kasein, like før kalkpussen tørker. Da oppstår en kjemisk reaksjon, der pigmentene blir kjemisk bundet til kalkpussen. Pigmentene gir en blekere farge når de blandes, enn sammenlignet med det rene pigmentet. Maleriene blir lysekte, og mister hverken glans eller farge gjennom årene.

– Ved oppbygging av freskomalerier er det viktig å ikke legge på mer kalkpuss enn det man rekker å male på en dag. Dagen før tømmer jeg pigmentene i kalkvann slik at de mettes og blir til en pasta. Oppbyggingen må skje kontinuerlige og jeg må finne en kant, en figur eller et ornament hvor jeg kan stoppe og starte. Etterpå er det lett å se hvor mange dager jeg har brukt på jobben, sier Seidel.

Før arbeidet startet satt han lenge i Frescohallen og studerte tak og vegger for å bli godt kjent med materialene og motivene.

– Det er viktig å ha et forhold til rommet. Jeg må tolke det kunstneren har laget, og bli kjent med og identifisere meg med ham, sier Seidel. 

Se flere bilder
Norbert Seidel

Foto: Norbert Seidel

ERFARING: Da Axel Revold vant utsmykningskonkurransen kunne han ikke freskoteknikken. For å forberede seg, reiste han til Italia og Frankrike og studerte i to år. –  Man kan se at han utviklet seg mens han arbeidet. Proporsjonene til figurene stemmer ikke helt i starten, forteller Norbert Seidel, som har lang erfaring med restaurering av norske fresko-malere som Alf Rolfsen. Blant annet har han restaurert freskomaleriene i Telegrafbygningen, Grand selskapslokaler, Universitetsmuseet og på Den Nationale Scene, og 1 200 kvadratmeter stucco lustro på hotellet Opus XVI i Bergen. 


Se flere bilder
Tak, Frescohallen

Foto: Norbert Seidel

LOKALE MOTIVER: Frescohallen har 12 buer, som alle er dekorert med 4 bilder med tilknytning til Bergen og hansatiden. – Her finnes blant annet Mariakirken og et dansk flagg. Bildene ser ikke så store ut fra gulvet, men er 1,2 meter x 1,2 meter store, sier Seidel.

Prisbelønnet arbeid

Interiørdesignerne Claesson Koivisto Rune ønsket å forme et tidløst interiør som skal stå seg i mange år. Lysdesignerne har arbeidet for å fremheve kunsten, samtidig som det moderne interiøret skal beholde sin personlighet. Lyssettingen av det ferdige lokalet vant kategorien «Beste innendørsprosjekt» ved Norsk Lyspris for 2022, og prosjektet har også blitt prisbelønnet internasjonalt. Lyskultur skriveri sin motivering at lysdesigneren Zenisk har «skapt en balanse mellom den ærverdige arkitekturen med de vakre freskene og det moderne interiøret».

Også arbeidene med freskomaleriene har fått internasjonal oppmerksomhet. For restaureringen av freskomaleriene ble Norbert Seidel tildelt 2. pris i kategorien «Historiske bygg og veggmalerier» i den prestisjetunge konkurransen Maler des Jahres, i konkurranse med mange tyske, sveitsiske og østerrikske prosjekter.

– Det var helt vanvittig! Konkurransen får mange tusen bidrag, forteller Seidel og legger til at hans arbeid med restaureringen av Frescohallen også blir omskrevet i et stort tysk fagblad for malere i vår.

Restauranten i Frescohallen er åpen for både hotellets gjester og andre besøkende. Restauranten har servering kl. 07 – 01hver dag, og trekker mye folk.

–  Vi ønsket å lage et samlingspunkt for hele Bergen. Fra før hadde få bergensere et forhold til Frescohallen, i dag har alle det, avslutter Yngve Hansen.

Se flere bilder
Skader i pusset tak

Foto: Norbert Seidel

HOLDBART: Når den våte kalken tar opp luftens karbondioksid, omdannes den til kalsiumkarbonat, som er uløselig i vann. En freskomalt murvegg bevarer derfor fargens styrke og renhet gjennom flere hundre år.


Se flere bilder
skadet søyle

Foto: Norbert Seidel

STUCCO: Søylene som er laget med stucco lustro ble vasket og polert opp igjen. På disse var det limt opp kabler og i veggmaleriene var det skrudd opp skilt. 


Se flere bilder
bilde i tak

Foto: Norbert Seidel

PÅSKEFERIE UNDER TAKET: Alle malerier måtte sparkles og males på ny. På det meste er det ni meter opp i taket, og arbeidsdagene ble lange for Norbert Seidel og Marie-Louise Lorentzen, som også fortsatte jobben mens de øvrige håndverkerne tok påskeferie. 

Mer informasjon
Les mer
Frescohallen, Hotel Bergen Børs
Se flere bilder
Frescohallen, Hotel Bergen Børs

Foto: Dag Sandven

VAREBYTTE: Frescohallens veggmalerier skildrer Bergens stilling som ledende handelsby. De tre veggene dekkes av store bilder som illustrerer aktiviteter i havnen og de varer som byttet hender i byen: kakao og kaffe fra Afrika, og korn fra Europa byttes med fisk fra Nord-Norge. Fargene varieres noe fra felt til felt, men røde, gule, grønne og blå toner går igjen. 

Hotel Bergen Børs

Dette er brukt i restaureringen:
Freskoteknikken
Se flere bilder
fresker Frescohallen, bergen

Foto: Norbert Seidel

OPPSKRIFT: Fresko er en kalk-kasein-teknikk. Disse bindemidlene blandes med pigmenter og brukes for å male eller retusjere på ødelagte motiver. – Man må kjenne både pigmentene, hvordan de blir når de tørker og blandes, og påføringsteknikken godt for å lykkes. Alle håndverkere har sine egne oppskrifter, sier Norbert Seidel.     

Fresko var en vanlig maleteknikk i den italienske renessansen på 1500-tallet, og Michelangelo brukte denne teknikken til utsmykning av det sixtinske kapell.

Freskomaleri eller freske har fått navn fra det italienske ordet al fresco som betyr «på det friske», og refererer til malerier på våt mur. Det utføres vanligvis på våt kalkpuss, med jordpigmenter eller mineralske pigmenter blandet i kalkmørtel og kasein. Fargepigmentene blander seg med vann og blir kjemisk bundet til kalken.

Arbeidsmetodikken består i å først grunne veggen med et første lag som blir dekket med et lag av kalk. Det er viktig å ikke legge på mer kalk enn det en regner med å male på en dag. 

Varebytte som motiv
Se flere bilder
Frescohallen, Bergen

Foto: Norbert Seidel

STOLTHET: Bygningen har høy historisk verdi og Frescohallen regnes for å være en nasjonalskatt som byens innbyggere er stolte av og identifiserer seg med. Hotelldirektør Yngve Hansen merker at besøkerne blir begeistret, og regner med at rommet vil være et av de mest fotograferte motivene i hele Bergen i løpet av kort tid.     

Axel Revold fikk oppgaven å dekorere børshallen i Bergen Børs etter en nasjonal konkurranse i 1918. Temaet han valgte ble kalt Varebytte og skildrer Bergen som sentrum for en verdensomspennende handelsvirksomhet. Arbeidene ble ferdigstilt i 1923.

Temaet Varebytte er delt i tre. Langveggen skildrer travle dager i Bergen havn med lasting og lossing. Denne er flankert av tema fra hansatidens viktigste kontakter, med fiskere fra Nordland på den ene siden, og tropisk urskog og korndyrking fra den nye verden på den andre.

Mestergruppen overtar Wifa-kjeden
Bransjenytt

Mestergruppen overtar Wifa-kjeden

Fra og med i dag overtar Mestergruppen eierskapet til Wifa Farge og Interiørkjede AS. Det skriver Mestergruppen i en pressemelding. Wifa skal bestå som egen kjede, og får ny daglig...

Naturkombinasjoner på tapetet
Produktaktuelt

Naturkombinasjoner på tapetet

Med små, delikate blomster, store, eksotiske blader og klassiske ruter er tapetene i boken Natural Living som hentet fra naturen. Alle dekorer kan mikses og matches på en dekorativ...

Nyhetsbrev
Motta vårt nyhetsbrev!

Registrer deg her og motta vårt nyhetsbrev, med nye artikler og nyttige tips 2-3 ganger i måneden.