Bærekraft som ryggmargsrefleks

Som bondesønn kan jeg illustrere det med et generasjonsskifte på en gård: Bønder ønsker å overlate gården i bedre stand til neste generasjon. Dette er essensen av bærekraft: vi skal etterlate noe som er bedre enn det vi mottok.

Et stort problem i dag er grønnvasking, hvor selskaper fremstiller seg som mer miljøvennlige enn de egentlig er. Vi må være kritiske til om tiltakene virkelig er bærekraftige eller bare markedsføringsstunt. Det som var ok budskapsformidling tidligere har nå fått skjerpede krav og du som markedsfører må kunne dokumentere dine grønne påstander. Dette gjør det også enklere for oss som kommunikatører og påvirkere. For nå må vi vite mer om det vi bringer videre av informasjon, og om det faktisk er «sant».

Vi må også forstå miljøregnskap i praksis. Dette kan være forvirrende, men det er avgjørende for å ta ansvar og bidra til bærekraftig utvikling. Informasjon om bærekraft kan virke overveldende, men vi må skille substans fra svada. Gode foredrag må følges opp med reelle tiltak.

Det er mange som ønsker å ta del i bærekraftarbeidet til et selskap, og mange spennende tjenester dukker opp. Kunstig intelligens kan bidra til å lette arbeidet for mange, for mye av bærekraftarbeidet handler i første omgang av kartlegging. Bransjen vår har vært tidlig ute med EPD-er og miljødata. Tall som gjør det enklere for deg som beskriver nye prosjekter og som gjør valg enklere når beslutninger skal tas.

Jeg har nylig deltatt på en serie foredrag om grønn vekst holdt av Skåppå/Sophia Steria. Sammen med produksjonsbedrifter har vi fått mer kunnskap om miljøregnskap og ikke minst sammenhengen mellom CO₂ og omsatt krone i en virksomhet. Dette er matematikk. Det er det samlede CO₂-fotavtrykket vårt som avgjør, slik at vekst og bærekraft hører sammen. Det er de som klarer å redusere og presentere løsninger som gir lavere CO₂/kg pr krone enn konkurrenten, som blir de kommende bransjevinnerne.

Noen vil kanskje mene at dette høres for enkelt ut, men som virksomhet må en starte med det en har kontroll på.

Overflatebransjen verner om verdier gjennom å bevare og forbedre overflater på bygg. Dette er et solid utgangspunkt for bærekraft. Ved å fokusere på renovering og vedlikehold reduserer vi behovet for nye ressurser og minimerer avfall, noe som er avgjørende i kampen for en mer bærekraftig fremtid.

I vår egen industri må vi spørre oss selv om vi virkelig er bærekraftige eller bare presenterer oss slik. Bærekraft må bli en ryggmargsrefleks, en naturlig del av vårdaglige drift og langsiktige strategier. Det er først da vi kan overlevere en verden til neste generasjon som er bedre enn den vi mottok.